tirsdag 16. mars 2010

Karttrening ved Dyranuten ;)

John ringte meg i forrige uke og spurde om jeg ville være med på orienteringstrening denne søndagen. Jepp selvfølgelig ville jeg det! :)


Vi møttes på en gitt kartreferanse og her fikk Nina og jeg hver vår lapp i hånden med oppgaver som skulle løses. På min lapp stod det oppgitt en kartreferanse der jeg skulle parkere, en kartreferanse jeg skulle gå til og en kartreferanse jeg skulle gå via. Så fikk vi en annen lapp som vi skulle løse når vi kom frem. Jeg fikk kartreferanser oppgitt og skulle si hva som var på disse kartreferansene. Nina fikk omvendt. Hun skulle oppgi kartreferanser ut fra gitte ting/steder. Etterpå skulle vi bytte. Til slutt fikk vi en oppgave sammen der vi skulle gå fra – til, via letteste/greieste vei. Før vi startet måte vi forklare til John hvordan vi hadde tenkt å gå ruta.

Jeg fikk parkert der jeg skulle, rigget meg til (hadde med vann og matpakke) la gps`en i bilen - og la i vei. Tara var ikke med fordi hun har løpetid. Ingen vits i å lage trøbbel. Dewey var heller ikke med siden jeg er usikker på hvordan han og Odin går sammen. Det hadde nok gått bra, men jeg valgte å ha fokuset på andre ting en hund..... (I tillegg skulle hundene på årets første respitt, og jeg ante jo ikke hvor lag tid turen vår ville ta....) Hadde glemt gåstaven som jeg hadde planlagt å ta med meg, men hadde slalomstaver i bilen, så da tok jeg med meg en av dem.

Først gikk jeg på en gårdsvei. Så skulle det gå en sti ut fra gården som jeg hadde planlagt å følge. Denne stien fant jeg ikke..... spurde så en eldre dame som kom ut og lurte på om hun kunne hjelpe meg, men hun sa at hun aldri hadde hørt om noen sti der..... Dermed ble jeg litt satt ut allerede i starten, men så spurde jeg henne om hun hadde hørt om Voremyra, og det hadde hun. Det var på deres eiendom, sa hun og pekte sånn sirka i en retning. Ok. Da visste jeg det. Jeg var i alle fall på riktig plass. Nå måtte jeg bare legge en ny strategi. Jeg tok ut kompasskurs for å ha noenlunde peiling på hvor jeg skulle og så prøvde jeg å finne en grei vei i terrenget dit jeg skulle. Det var mye snø mange steder, så egentlig hadde det lureste vært og gått ned til bilen og hentet trugene, men den tanken slo meg ikke engang!

Været var skiftende, fra sol og stille til nesten snøstorm med kald, kraftig vind, to ganger i løpet av turen jeg gikk. En gang kom også stille fine snøfnugg dalende. I tillegg hadde vi ganske mye tåke noen ganger.... (...svelg....) Jeg er ikke særlig høy i hatten etter at jeg gikk meg bort i tåka på Hardangervidda under trening for noen år siden. Men det må man jo også takle.....

Jeg gikk den nye ruta som jeg hadde tenkt ut. Kom til myra, som jeg trasket rundt - langs et gjerde. Kom meg over en gjerdeklyver og trodde jeg hadde hele kontrollen...

Vi hadde fått beskjed av John om å bruke kompasset minst mulig, slik at vi ble tvunget til å orientere oss etter terrenget. Jeg lurte meg til å sjekke at kartet var riktig vei noen ganger likevel.... ;) men til tross for det, så klarte jeg igjen å gå for langt. Grrrrrrrr!!!!! Jeg var derfor utenfor kartet da John og Odin innhentet meg på spor. Dette minnet veldig om akkuratt samme feilen som jeg gjorde i Ene! John lot meg tenke og fundere på hva jeg skulle gjøre, uten å stresse meg i det hele tatt. Han kom med gode råd, men med alternativer slik at jeg måtte bestemme meg for hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg ville gå. Til slutt (da jeg endelig oppdaget at jeg var utenfor kartet!) valgte jeg å gå tilbake, selv om det var opp en ganske bratt, liten fjellside. Nå gikk alt ganske bra resten av veien, men det er så sinnsykt surt med de små feilene jeg alltid klarer å få til.


Jeg hadde vært nesten ved «via» punktet som jeg skulle til. Den videre løypa som jeg hadde lagt opp ble heller ikke fulgt. Dette fordi det virket lettere å gå et annet sted. John var enig med meg i valget mitt (sa han...;) Så traff vi langt om lenge Nina, og herfra skulle vi jobbe sammen for å komme oss tilbake til bilene. Det var vanskelig å velge, men vi måtte jo bare ta noen valg. Det er ikke greit å si om vi tok riktige valg eller ikke. Jeg tror vel egentlig det hadde blitt det samme hvor vi hadde gått denne gangen....

Mens vi gikk kom John med gode tips og råd. Jeg synes det virker som om han har forstått hva i alle fall jeg, sliter med. Han oppfordret oss til å gå turer med bare kartet – uten kompass, gjerne på kjente steder i begynnelsen. Dette har Helen også vert inne på, så jeg skal i alle fall forsøke det nå i siste innspurt før neste o-prøve. Helen kommer også stadig med små drypp når vi er ute og trener sammen, hun tester meg hele tiden i terreng og kart, så ingen kan si at jeg ikke får hjelp nok! Det er bare meg det står på nå.

Et veldig bra opplegg av john, som virkelig satte fokus på det man trenger å kunne. Tusen, tusen takk for at du gadd/gidder dette! Det var veldig kjekk lærdom!

4 kommentarer:

John sa...

Det skulle bare mangle Ghita, jeg fikk jo både en kjekk tur og god trening for Odin, så jeg har jo også litt å takke dere for. ;)
Så er det bare å huske det vi snakket om med å stole på deg selv og det du ser i terrenget, og bruke holdepunktene i terrenget til å bestemme retningen på kartet (og dermed også til å orientere seg etter), og det regner jeg med at er null problem for deg! Sikker på at O-prøven kommer til å gå som en drøm! ;)

Tyewed sa...

:)Tror jeg har lagret det meste av det du sa ja - så gjelder det bare å få det til i praksis.....

Takk John, godt noen har troen på meg.... ;)

Krissi sa...

Han e nu'kje heilt aleina... Godt jobba! :)

Tyewed sa...

Takk Krissi ;))