onsdag 26. januar 2011

Lydighet i mørket.

I går trente vi litt lydiget igjen. Jeg jobber bevisst med Ficus i mørket nå – fordi hun endelig ser ut til å takle det. Med det mener jeg at hun har hatt en «spøkelsesperiode» der hun har reagert på de rareste ting i mørket. Dette har vi jobbet litt med i det siste – og det ser ut til å løsne nå. Det er også en av grunnene til at jeg har holdt meg unna onsdagstreningene i vinter – jeg vil nemlig ikke at hun skal få noen negative opplevelser i Nrh. Hun elsker jo den treningen – og jeg tar rett og slett ingen sjangser. Da får vi heller vente litt til hun stabiliserer seg. I mellomtiden trener vi på andre «nødvendige» ting her hjemme. Jeg har jo også foten hennes å ta hensyn til. Så vi trener mest ting som ikke er for belastende. Helt i ro klarer jeg ikke å holde henne – men jeg prøver jo å begrense belastningene.

I går gikk det veldig fint. Vi trente på fri ved fot, kontakt, innkalling, stå, sitt, dekk og bli. Hun jobbet konsentrert og fint – selv om det var masse forstyrrelser ute og gikk. Jeg syntes vi fikk ett gjennombrudd i går, for det var veldig mange forstyrrelser ute i mørket: Biler, gravmaskiner, udefinerbare lyder (fra grave og rivningsarbeid – for Stangeland jobber også kvelder og helg....), syklister, folk som gikk og folk som jogget eller gikk tur med hundene sine, samt løse hunder. Så at Ficus fokuserte på meg denne kvelden synes jeg rett og slett var imponerende!

Hun utførte også øvelsene veldig bra! Blant annet sitt og bli, og dekk og bli var jeg veldig fornøyd med. Hun lå i 75 minutter den ene gangen og 65 den andre – det må sies å være bra i mørket. Jeg var mellom 15 og 20 meter unna henne.

Denne kvelden forsøkte hun ikke å stikke av med leken heller. Hun kom derimot tilbake med den for å leke mer :)

I kveld har vi bare trent inne. Apport, og dekk og bli. Apporten gikk først så som så, men da jeg fant frem noen saftige kjøttbiter etter middagen skal jeg si hun kunne alle delmomentene. Så at belønningen er alfa eller omega for å komme til målet er ikke jeg i tvil om.
Hun lå også lenge. Første gangen lå hun 2 minutter og 5 sekunder før hun reiste seg, men da la jeg henne ned igjen og nå lå hun 2 minutter og 15 sekunder. Så ga jeg meg og gikk tilbake og belønnte henne. Mens hun lå i dekk så drev jeg på med mitt. Sydde litt på symaskinen og vimset rundt i stua. Hun må jo takle forstyrrelser – og at jeg beveger meg. Så jeg er fornøyd med denne økta også, selv om vi ikke fikk trent ute i dag.

Ingen kommentarer: