Gå til hovedinnhold

Lydighet i mørket.

I går trente vi litt lydiget igjen. Jeg jobber bevisst med Ficus i mørket nå – fordi hun endelig ser ut til å takle det. Med det mener jeg at hun har hatt en «spøkelsesperiode» der hun har reagert på de rareste ting i mørket. Dette har vi jobbet litt med i det siste – og det ser ut til å løsne nå. Det er også en av grunnene til at jeg har holdt meg unna onsdagstreningene i vinter – jeg vil nemlig ikke at hun skal få noen negative opplevelser i Nrh. Hun elsker jo den treningen – og jeg tar rett og slett ingen sjangser. Da får vi heller vente litt til hun stabiliserer seg. I mellomtiden trener vi på andre «nødvendige» ting her hjemme. Jeg har jo også foten hennes å ta hensyn til. Så vi trener mest ting som ikke er for belastende. Helt i ro klarer jeg ikke å holde henne – men jeg prøver jo å begrense belastningene.

I går gikk det veldig fint. Vi trente på fri ved fot, kontakt, innkalling, stå, sitt, dekk og bli. Hun jobbet konsentrert og fint – selv om det var masse forstyrrelser ute og gikk. Jeg syntes vi fikk ett gjennombrudd i går, for det var veldig mange forstyrrelser ute i mørket: Biler, gravmaskiner, udefinerbare lyder (fra grave og rivningsarbeid – for Stangeland jobber også kvelder og helg....), syklister, folk som gikk og folk som jogget eller gikk tur med hundene sine, samt løse hunder. Så at Ficus fokuserte på meg denne kvelden synes jeg rett og slett var imponerende!

Hun utførte også øvelsene veldig bra! Blant annet sitt og bli, og dekk og bli var jeg veldig fornøyd med. Hun lå i 75 minutter den ene gangen og 65 den andre – det må sies å være bra i mørket. Jeg var mellom 15 og 20 meter unna henne.

Denne kvelden forsøkte hun ikke å stikke av med leken heller. Hun kom derimot tilbake med den for å leke mer :)

I kveld har vi bare trent inne. Apport, og dekk og bli. Apporten gikk først så som så, men da jeg fant frem noen saftige kjøttbiter etter middagen skal jeg si hun kunne alle delmomentene. Så at belønningen er alfa eller omega for å komme til målet er ikke jeg i tvil om.
Hun lå også lenge. Første gangen lå hun 2 minutter og 5 sekunder før hun reiste seg, men da la jeg henne ned igjen og nå lå hun 2 minutter og 15 sekunder. Så ga jeg meg og gikk tilbake og belønnte henne. Mens hun lå i dekk så drev jeg på med mitt. Sydde litt på symaskinen og vimset rundt i stua. Hun må jo takle forstyrrelser – og at jeg beveger meg. Så jeg er fornøyd med denne økta også, selv om vi ikke fikk trent ute i dag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...