Gå til hovedinnhold

Lydighet i mørket.

I går trente vi litt lydiget igjen. Jeg jobber bevisst med Ficus i mørket nå – fordi hun endelig ser ut til å takle det. Med det mener jeg at hun har hatt en «spøkelsesperiode» der hun har reagert på de rareste ting i mørket. Dette har vi jobbet litt med i det siste – og det ser ut til å løsne nå. Det er også en av grunnene til at jeg har holdt meg unna onsdagstreningene i vinter – jeg vil nemlig ikke at hun skal få noen negative opplevelser i Nrh. Hun elsker jo den treningen – og jeg tar rett og slett ingen sjangser. Da får vi heller vente litt til hun stabiliserer seg. I mellomtiden trener vi på andre «nødvendige» ting her hjemme. Jeg har jo også foten hennes å ta hensyn til. Så vi trener mest ting som ikke er for belastende. Helt i ro klarer jeg ikke å holde henne – men jeg prøver jo å begrense belastningene.

I går gikk det veldig fint. Vi trente på fri ved fot, kontakt, innkalling, stå, sitt, dekk og bli. Hun jobbet konsentrert og fint – selv om det var masse forstyrrelser ute og gikk. Jeg syntes vi fikk ett gjennombrudd i går, for det var veldig mange forstyrrelser ute i mørket: Biler, gravmaskiner, udefinerbare lyder (fra grave og rivningsarbeid – for Stangeland jobber også kvelder og helg....), syklister, folk som gikk og folk som jogget eller gikk tur med hundene sine, samt løse hunder. Så at Ficus fokuserte på meg denne kvelden synes jeg rett og slett var imponerende!

Hun utførte også øvelsene veldig bra! Blant annet sitt og bli, og dekk og bli var jeg veldig fornøyd med. Hun lå i 75 minutter den ene gangen og 65 den andre – det må sies å være bra i mørket. Jeg var mellom 15 og 20 meter unna henne.

Denne kvelden forsøkte hun ikke å stikke av med leken heller. Hun kom derimot tilbake med den for å leke mer :)

I kveld har vi bare trent inne. Apport, og dekk og bli. Apporten gikk først så som så, men da jeg fant frem noen saftige kjøttbiter etter middagen skal jeg si hun kunne alle delmomentene. Så at belønningen er alfa eller omega for å komme til målet er ikke jeg i tvil om.
Hun lå også lenge. Første gangen lå hun 2 minutter og 5 sekunder før hun reiste seg, men da la jeg henne ned igjen og nå lå hun 2 minutter og 15 sekunder. Så ga jeg meg og gikk tilbake og belønnte henne. Mens hun lå i dekk så drev jeg på med mitt. Sydde litt på symaskinen og vimset rundt i stua. Hun må jo takle forstyrrelser – og at jeg beveger meg. Så jeg er fornøyd med denne økta også, selv om vi ikke fikk trent ute i dag.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...