I dag ble det noe bedre etter at Krissi, Kristin M og Hanne dukket opp, ja sannelig kom ikke Hugo også. Herlig med gode venner som trer støttende til og kommer med gode råd, når det trengs. Flere andre «nyerer venner» kom også og ønsket meg og Dewey lykke til.
Vi var 5 mann ut, og nervene la seg med en gang Morten Larsen tok kontrollen. Han dirigerte oss gjennom hele løypa, og kom med gode, velmenende råd og tips under veis.
- Først leverte vi papirene fra oss, så ble Dewey skannet, og så var vi klare til start.
Moment var hilsing. Her var i grunnen Dewey som forventet. Han hoppet kanskje noe mindre enn jeg ville trodd. - Så skulle Dewey leke. Dewey som normalt er så lett å leke med, ville ikke leke med fremmede, og nesten heller ikke med meg. Han var tydelig berørt av situasjonen (ca. 20 – telte ikke, mennesker, som stod i bue ganske nær oss). I tillegg var det fille vi skulle leke med, og det er absolutt ikke Dewey sin favoritt.
- På dette momentet skulle jaktlysten testes. Her var resultatet 0, - jeg hadde forventet at han ville være litt nyskjerrig her, - så det forundret meg.
- Så var det evnen/viljen til å gripe ett byttet. Her var resultatet nesten som forventet. Jeg hadde trodd han ville løpe etter, men ikke gripe byttet. Han viste 0 interesse. Overraskende.
- Den lille haren. Dewey stakk avgårede med en gang, men i det han når frem til «haren» så beveger denne på seg, - noe som resulterer i en voldsom bjeffing, - og Dewey bruker en del tid på å avreagere. Tror han hadde gått rett bort (og under striesekken) helt selvstendig om ikke «haren» hadde rørt på seg. Nå måtte han ha førerhjelp. Så det var litt surt at dette skjedde. (Dommerne hadde på forhånd sagt at alt "unormalt" kunne føre til en anderledes reaksjon på hunden).
- Deretter var det «skiltene» han skulle gjennom. Her så jeg ikke hva som skjedd (siden jeg løp i skjul), men fikk tilbakemelding på at han reagerte «normalt». Hørte ett bjeff da den ene figuren plutselig dukket opp, - men det var heller ikke overraskende for meg. Han luktet på figurene og tråkket på den ene figuren etterpå. Har etterpå fått vite at Dewey fikk denne figuren rett i hodet. - Fulltreffer for den som dro i snoren (Bjørn), og ikke rart at Dewey bjeffet!!
- Neste moment var kjelerdressen. Her reagerte han med kraftig bjeffing. Da bjeffingen avtok og jeg gikk bort til dressen (gradvis), avreagerte han fint. Snuste på dressen både mens den hang oppe og da jeg la den ned.
- Så var det skrammelet. Her reagerte han sterkere og mer enn jeg hadde forventet. Jeg hadde forventet en reaksjon, men at han fort ville avreagere. Han brukte litt tid, men var helt uredd, og gikk selvstendig bort til skrammelet etterpå.
- Trollet var nestemann ut. Her bjeffet Dewey voldsomt, men snudde seg bort noen ganger. Da jeg slapp han, løp han bort og hilste på publikum som satt på huk, før han nærmet seg trollet. Han hoppet opp da jeg tok på (kledde av) trollet, men så var det gjort, da kunne han kose og hilse på det.
- Kjelken var nok det tøffeste momentet for Dewey. Her bjeffet han voldsomt og brukte lang tid på å avreagere. Jeg er vel ikke selv sikker på om han var helt ferdig med å avreagere, da vi gikk videre. Dette var for meg som forventet. (Har undret meg på om det kan ha noe med figuren han fikk i hodet å gjøre, - men det blir bare funderinger, - og det gikk jo greit til slutt.)
- Nest siste moment var spøkelsene. Her la Dewey hele tyngden på, både i holdning og bjeffing. Jeg visste ikke at han kunne bjeffe så dypt! Og han ga seg ikke heller. Han hadde litt tyngde på bakkroppen da de kom veldig nær, men var veldig «tøff i trynet» etter min mening. Likevel trengte han støtte fra meg før han avreagerte helt. Da "hodet" ble fjernet, hilste han fint på figurantene.
- Da var vi kommet til skudd. Nå var Dewey veldig intens, og jeg fikk han nesten ikke i lek med filla, så da skuddet kom, reagerte han med å stoppe leken, og det var ikke mulig å få han igang igjen. Det var jo dette momentet jeg var mest redd for i utgangspunktet, da jeg vet han ikke liker skudd, - etter at han fikk en rakett i rompa ett nyttår.... (han var helt uberørt før dette skjedde), men etter å ha sett hva hundene skulle igjennom i går (og hvordan mange reagerte), så var det med skudd ikke lenger ett tema. Mye annet som er mye viktigere en det, - spør dere meg!!
Han strøyk altså på siste moment, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne testen. Han ligger veldig bra på de fleste momentene, og vi fikk masse!!!!! Skryt av begge dommerne. Det virket faktisk som om de ikke hadde lyst til å stryke oss, men de måtte jo.... - Ble også anbefalt å prøve igjen. Hva var det den ene dommeren sa....; «Den lille pinglen som kom, vokste og fikk pondus under veis! Så skinnet bedrar!» Tror begge dommerne likte Dewey, og at det var noen som var overrasket over resultatet vårt, er jeg ikke i tvil om :-D
Og en ting fikk jeg bekreftet; Dewey har ett veldig bra gemytt/temperament, helt uten noen form for skarpet - slik samtlige utstillingsdommere hele tiden har sagt :-D
Krissi var så snill å ta noen bilder, de kan dere finne her: http://picasaweb.google.com/tyewed/Funksjonsanalyse
Kristin sine bilder finner dere her: http://picasaweb.google.com/tyewed/FlereBilderFraFunksjonsanalysenFraKristin
Selve testen ligger her: http://tyewed.blogspot.com/2008/03/testen.html
Kommentarer
Og takk så mye, både for bildene og for støtten Krissi!
Til Aud. Ja, og ikke bare måtte jeg kle av dem, jeg måtte sannelig SNAKKE med dem også!!! Kjempeskummelt!! ;-)
Klem fra Marianne