Gå til hovedinnhold

En vanlig hverdag - og på bedringens vei....

I går klarte jeg endelig å gripe skikkelig med høyre hånd igjen. Jeg klarte også å pendle med armen, så da gjenstår «bare» å kunne løfte armen utover og oppover, samt å få tilbake musklene i overarmen. Det ser ut til å ta tid...... På nåværende stadie klarer jeg så vidt å få armen 2 cm ifra meg, og da gjør det ganske vondt. Jeg går fortsatt på smertestillende, men er uansett lykkelig for hvert lite fremskrit. Det som ikke var like kjekt var at 2 ganger, da jeg nøys i går kjentes det ut som om skulderen ville skli ut igjen, - det skremte meg. Lurer veldig på hvordan jeg skal klare å få bundet opp skulderen, sånn at jeg får være med på Tjørn.... - det er heldigvis enda en stund til.

Har blitt flink til å bruke venstre arm. I går var jeg ute og saget over noen greiner på plommetreet som Even hadde saget ned for meg. Det gikk treigt, men ved hjelp av bein og vensre arm fikk jeg tatt halvparten, satser på å få tatt resten i dag. Får noja av å skulle være helt i ro – særlig på denne årstiden! Ellers var jeg ganske flink, satte i solen og leste ca. 15 minutter, og klarte også å strikke litt. Måte gi meg ganske fort, men det er i alle fall ett skritt fremover. Resten av dagen gikk med til å være sosial med mamma, Veronica og Benjamin. Vi koste oss. Ellers klarte jeg også litt lett husarbeid, så fremover går det ;-D

Tara hilste forresten også skikkelig på Benjamin i går. Hun var alene inne (er litt syvsover, så hun fikk være inne litt lengre en de andre to) da Veronica kom opp med Benjamin. Og i dag var Tara veldig nyskjerrig på han. Vi fikk nesten ikke fred for henne. Virket som hun forstod at han hører til hos oss nå, så da var det bare å godta det og å gjøre seg kjent med han.

Hundene har gitt meg opp. De har visst forstått at det ikke er mye å hente hos meg lengre. Eivind og Maia har vert flinke til å trene dem hver dag. De har også gitt dem lengre økter enn tidligere, så litt utfoldelse får de. Even og Einar tar også sin tørn, men de lange turene må de nok stå over. Likevel nå som det er så fint, ser det ut til at de liker seg ute i hagen. Så får vi heller øke aktivitetsnivået når jeg blir bra igjen. Tror ikke at de lider noen nød akuratt...
Etiketter:

Kommentarer

Tone sa…
Godt å høre at du er bedre og får gjort litt :-)
Kan godt innbille meg hvor kjedelig det er å gå slik uten å kunne gjøre det man helst vil... (trene hund...?)

God bedring videre!
18. april 2008 kl. 20:25
Ghita sa…
Takk!! Yep, det er kjedelig. Har ikke engang så mye å skrive om i bloggen ;-)
Blir kjekt å få trene hundene aktivt igjen, - har i alle fall noe å glede meg til - om ikke annet ;)
19. april 2008 kl. 12:02
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer