Gå til hovedinnhold

Enda en laaang , men fin 17 mai er over.

Vi var heldige med været også denne dagen, syntes jeg – er vel kanskje ikke så bortskjemte med sol og fint vær her på vestlandet ;-) Vanligvis på 17 mai kommer det alltid minst en regnskur……
Det ble tur på hundene, barnetog, 17 mai lunch, folketog og grilling med ”alt som kunne krype og gå” på oss i år også.

Jeg var tidlig oppe og gikk en god tur med hundene før dagen egentlig startet. Været var aldeles nydelig og vindstille så tidlig på dagen, - så det lovet jo bra! Møtte ingen andre ute, så hundene fikk lov til å rase litt fra seg på turen.

Etterpå bar det hjem igjen for å gjøre istand til resten av dagen – og hjelpe dem som trengte hjelp for å bli ferdige….. Hundene ble lagt i bur i bilen mens vi dro for å se på barnetoget.
I barnetoget er det nå bare Maia igjen hos oss. Hun gikk under St.Svitung ungdosskole. Noen få andre kjente så vi også i barnetoget - som naboer og slektninger, ellers er det ikke mye kjente lengre. De fleste har bare store unger nå…..

Etter barnetoget ble det 17 mai lunch hjemme hos oss. Koselig med familien, Marius, Benjamin og mor til Marius, som var kommet helt fra Trondhjem for å feire dagen sammen med oss (og for å hilse på barnebarnet sitt ;-)

I folketoget gikk Maia og Eivind med Tara og Kahrma under NKK og SBK sin fane. Tara vant blant alle hundene som var med, hun jobbet med agility og triks gjennom hele toget, og vant manges hjerter ;-) Premien var en NKK sekk. Tara var temmelig sliten da hun kom hjem, - synd at det ikke var flere hunder med som kunne vise seg frem litt, - det blir mye på en hund når ”noe” skal skje hele tiden. Kahrma turde de ikke slippe, siden det er første gang hun er med i 17 mai toget. Jeg tror ikke det hadde vert ett problem - men, men. Kahrma kan ingen triks, men litt agility kunne hun nok fått til – kanskje…… Eivind og Maia byttet på å gå med hundene.

Dewey var med under redningshundene sin fane (assistent for Tara som ikke kan være alle steder). Vi var 6 personer som gikk: Kristin M, Tone, Trond, Sven Magnus, Helen og meg. Jeg sørget for at Dewey ikke fikk gå for nære folk som stod og satt langs ruta, da er jeg redd han kunne skremt noen. Enten ved å bjeffe eller ved å stjele pølser, is m.m. Det er utrolig mange folk som er redd hunder!! Det var også første gang Dewey var med i 17 mai toget, - men han taklet det ganske bra. Det verste var ventingen før vi startet, da bjeffet (noe han jo alltid gjør når vi venter på at ”noe skal skje…” ) og yppet han seg litt – blant annet mot Trond sin hanhund. Når vi først var i gang, tilbød Dewey masse fri ved fot, og ellers oppførte han seg bra. Ingen forsøk på å yppe seg, selv om hundene kom ganske nær hverandre noen gager. Tror likevel ikke Dewey stortrivdes i toget, han likte ikke stortromma! Noen få mennesker fikk hilse på han, men de fleste sa jeg nei til fordi jeg merket at Dewey ikke likte seg og da var det ingen vits i å gjøre tingene enda vanskeligere for han. Helt på slutten av ruta kom en man bort og nærmest kastet seg over Dewey. Han skulle kose…, Dewey taklet det heldigvis bra og svarte med å ”gnege” seg inntil mannen – hvorpå denne ble veldig fornøyd.

Etterpå fikk Tone og Trond (?) en politimann til å ta bilder av oss forran domkirkeplassen der toget ble oppløst.

Bildene fra NRH har jeg fått av Tone og Helen, de andre har Eivind tatt. Noen fler bilder her: 17 Mai 2008

Så var det å finne bilen….., heldigvis husket Eivind hvor den var – for jeg gjorde det ikke….. Sven Magnus mente jeg burde ha merket det av på GPS`en – noe jeg skal huske til neste år. – Tror jeg….;-)

Så bar det bort til familien min på Tasta der det ble grillig til seint på kvelden. Hundene lå og sov i bilen etter å ha drukket litervis med vann! Først etter 19 timer på beina, kjørte jeg hjem og stupte i seng, - og da skal jeg si at jeg sloknet også! De to eldste guttene ble igjen og kom først hjem i drosje seinere på natta - og jeg våknet ikke engang!!!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...