Gå til hovedinnhold

Splittet!

Denne helgen er familien ganske så splittet. Eivind, Maia og hundene er i Oslo (de deltar i Oslo hundeshow – og de så på tomt i Setesdal på vei nedover…..) og Marius er i Nordsjøen ett sted….

Oppdateringene fra Oslo er hittil disk, disk, disk…… - Det endte med at Dewey fikk en 12 plass i agility klasse 2 stor, og Taras lag fikk en 3 plass, resten var disk. (og tomten er uaktuell :-(

Selv var jeg figurant på A og A-Re prøver i dag. Vi (figuranter og prøveleder) møtte før 07.00 for å gå ut spor. Jeg våknet tidlig (ca. 03.30), men sleit med å komme meg av gårde tidsnok likevel – og i dag hadde jeg ingen å skylde på heller…. ;-) Likevel ankom jeg som første mann, og måtte dermed sjekke mobilen for å være sikker på at jeg var på riktig plass. Joda, jeg var det, og like etterpå kom resten også i raskt tempo oppover grusveien på Sviland ;-D

Det tegnet til å bli en nydelig, men varm dag. Og før 08.00 satt vi og koste oss med kaffe og frokost. Skravla gikk og ganske snart dukket de to dommerne og de to gjenværende ekvipasjene opp. – Noen så trøttere ut enn andre…..

Da ekvipasjene endelig var i gang med sporet – etter ett nydelig sporoppsøk av Clara, (fikk ikke sett Apollo) fikk jeg beskjed om å løpe ”på plass” (skulle holde øye med sporslutten og ta tiden) – for her gikk det unna! Jeg satt spendt med stoppeklokka og ventet – og ventet…., på å høre at ”noen” skulle komme brakende gjennom skogen. Det gjorde de også, og etter 27 minutter var 4 gjenstander og sporslutten funnet! Kanonbra!!! :-D

Så spiste vi lunch før runderinga ble igangsatt. Jeg var ”figuranten i midten”. Paul prøvde seg på å si at han ville ha meg opp i ett tre (og jeg startet omgående med mentalt å stålsette meg for dette, - og å tenke på hvordan jeg skulle klare det med bare en brukbar arm…..) , men skjønnte fort på gliset hans at det bare var hevn for sporet på onsdag… ;-) Men han klarte - til sin store glede! - Å lure meg bittelitt ;-) Det endte i stedet med en varm plass i sola, med mose til maddrass og blåbærlyng til dyne. Det tok såpass lang tid før første ekvipasje kom, at jeg duppet av innimellom. Herlig! Da jeg var funnet av førstemann, måtte jeg ut igjen da denne var ferdig. Nå ble jeg flyttet 20 meter fremover. Det var like herlig her, men nå ble jeg liggende å studere en måleorm, så tiden gikk noe fortere denne gangen. Dessverre brukte likevel begge ekvipasjene for lang tid :-( Dette er ikke så veldig rart. Det var veldig varmt i dag, med steikende sol og klokka var ”midt på dagen” . Tror nok også begge to ”sydde” litt for mye – kanskje det er det som kalles prøvenerver?? Jeg syntes uansett at begge gjorde en bra jobb – det jeg så, men bedre lykke neste gang! Det er jo det dette i stor grad handler om. Det er ikke alltid det hjelper med god hund og gode dommere, - noen ganger har man bare ikke flaksen med seg ;-)

Uansett, etterpå skarvlet vi litt, og så heiv jeg meg i bilen hjem. Hjemme hadde jeg ikke kommet ut av bilen engang før Veronica kom med Benjamin. Han ble lagt på spisestuebordet, mens vi så på hus og skravlet. Der sovnet han, mens mammaen hans gikk inn til naboen for å se på leiligheten deres (med tanke på kjøp). – Og han sovnet så hardt at han sover enda….., men nå på onkels fang ;-)

Kommentarer

Anonym sa…
tomt i Setesdal? Hus eller hytte?
Ghita sa…
Vi er egenlig på jakt etter ett småbruk. Tenkt brukt som hytte først, med seiner mulighet for fast bolig. (Og det må ikke være i Setesdal...)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...