Gå til hovedinnhold

Kø-tur til Preikestolen….

Vi ; Fam Christensen, og Fam Fossum, la trøstig ivei mot Preikestolen. Vi hadde med oss alle 3 hundene…. Det var bare Einar som manglet – han hadde dratt til kammerater i England tidlig i dag morges.

Vel fremme ved Preikestolhytta var det nesten ikke ledige parkeringsplasser å opprive. Hjelp! Tenkte jeg. Hater ”kø-tur-gåing”….. - men det var ikke annet å gjøre enn å traske i vei. Opp ville gjengen uansett. Det ble en fin tur tross alt. Værgudene var med oss hele dagen. Opp gikk det i grunnen ikke så verst, hundene dro en del i båndet, og det var ikke altid like lett å styre unna folkemassen som kom mot oss, men det gikk bra.

Vel oppe, var det ikke alle av oss som ville helt opp og ut på kanten, haddde med oss en del med virkelig høyderedsel! Men de fleste var helt ute på preikestolen, - og som de danskene de er, var de veldig imponert over den flotte naturen vår. Vi hadde en god rast på vei ned igjen, noen fikk også tid til en liten høneblund. Jeg stod igjen med 2 av hundene rett før det siste stykket, har vært helt opp 2 ganger før – det får holde…… (Men tror da vi må ha gått en annen vei, for jeg kjente meg ikke igjen på slutten…)

Ned igjen var det verre…. Jeg gikk med Dewey, og han pleie ikke dra sånn, men skal si han gjorde det nå. Vi gikk sist for å passe på at alle var med, både opp og ned. Nedover måtte jeg også ta hensyn til ankelen min som var begynt å svikte igjen, - og når Dewey også dro skikkelig fikk jeg litt problemer. Måtte slippe han ett par ganger, da trykket fra menneskemassen bak ble for stort, samtidig som Dewey dro som en gal.

Er ellers veldig fornøyd med alle hundene våre. Den eneste gangen det ble noe bråk med en av dem (Dewey), var da en annen handhund kom helt oppi oss. Det var hauger og lass av alle typer mennesker, - både i størrelser, fasonger og kreasjoner, dette reagerte ingen av dem på. Veldig bra! Den yngste jeg så på turen var vel ca 3 mnd, og den eldste ca. 90 år! Masse unger i alle aldre som Dewey ikke reagerte på i det hele tatt :-D Flere klappet han også i det de passerte oss.
På vei ned måtte vi vente en stund, så de andre dro fra oss, dermed begynte Dewey å gå spor! Helt på slutten ville han plutselig følge en sti til venstre noe jeg nektet han og dro han med meg videre, og enda lengre nede ville han plutselig til høyre på en sti. Igjen dro jeg han videre. Vel hjemme da vi oppsummerte dagen, viste det seg at de andre hadde gått på disse stiene! Så Dewey er flink gutt til å gå spor han, selv blant hundrevis av mennesker :-D

I dag ble det ingen fotballkamp på gjengen (har avsluttet de siste dagene med ett par timers fotballkamp, med både store og små ;-) De fleste hadde fått nok trim for en stund – selv Mike, slang seg på sofaen! Så det ble ferdigkjøpt Pizza og Karoke i stedet ;-) Hundene var også veldig fredelige i kveld :-D

Kommentarer

Anonym sa…
Gratulerer med bestått på "ukas arbeid" :) Kjempe artig å følge med på hva dere driver med, selv om ikke alt er om aussie er det underholdende lell ;)
Ghita sa…
Takk for det Oona. Traff forresten Marianne og Oliver på hovedkurset - for en herlig valp/unghund!! Tror du kan være godt fornøyd, både med han og med eieren hans ;-)
Anonym sa…
Hei Ghita.
Grattis med bestått b-ukas arbeid og opprykk til klasse 2 i lydighet.

Høres ut som du har/hatt en flott hundesommer:)

Har min hundesommer tilgode jeg. Skal til Voss på leir i august og trene lydighet 4 dager til ende. Gleder meg masse.

Fortsatt god sommer da!

Marianne og Amy
Ghita sa…
Takk, Marianne.
Ja, vi kan ikke klage :-)

Du og Amy får ha lykke til i Voss (ta gjerne med noen gode tips vedrørende "hvordan hindre lyd" hvis du kommer over dem ;-)

Fortsatt god sommer til dere også!

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...