Gå til hovedinnhold

Deweys frustrasjon

For noen kjedelige og frustrerende uker det har vært! Jeg har fått gjort sååå lite i det siste, - nå har jeg gitt opp. Ligger stort sett bare og sover/slapper av. Jeg prøver meg fortsatt på noe ”aktion” av og til – men får liten eller ingen respons. Det er dødskjedelig!!

Årsakene til dette er mange. Det har vært ferie, vi har hatt besøk, pappa har malt/pusset litt opp på huset, Kahrma er ikke hjemme og sist men ikke minst Tara har løpetid. Derfor har de tobeinte ikke tid til meg :-( - stakkas lille meg….

Tara og jeg har ikke fått være i nærheten av hverandre den siste uka. Derfor bor Tara i bilen om natta og i hagen om dagen. Jeg er enten inne eller bundet ved inngangspartiet på trappa (der jeg liker meg best – for her har jeg kontrollen på alt som skjer). På denne måten er jeg nesten enebarn nå – siden Kahrma heller ikke er hjemme. Hun er på Haslemoen på kurs med Maia i regi av NKKU. Jeg savner faktisk de to ”små” urokråkene litt…. Det er veldig stille her uten dem.

I går var det Even som forbarmet seg over meg (igjen). Han tok meg med på en liten luftetur. På turen møtte vi en mann som Even kjenner fra før. Han ble så begeistret for meg, og sa at jeg var den herligste hunden han noen gang hadde møtt! Rolig, fin og snill :-D Han mente jeg måtte være den greieste hunden i huset vårt – og det stemmer nok – tror jeg ;-) (Kristin M sa også at jeg var den greieste av alle hundene da vi var på ferie sammen) Så spurde mannen om han kunne få meg. Det var like før JEG sa ja! Kanskje det hadde vært litt mer aktion hjemme hos han?

Først på kvelden i går ble det en liten treningsøkt, - og da mener jeg liten. Jeg fikk bare en økt i går :-( Uansett var jeg ellevill. Jeg reiv en del pinner og hoppet over ett felt på treningen. Det er ikke så lett å satse riktig samtidig som du skal prøve å ta igjen pappa – som alltid tyvstarter, mens jeg må sitte i bli….. – prøv selv! Pappa var i alle fall ikke fornøyd med meg….. Etterpå ble mamma og pappa stående og skravle med Sturle som var på besøk, - det er oppdretteren min. Han kom bortom banen ”min” (Åsen) en tur sammen med halv-lillesøster Bindi. Hun var forresten litt sur på meg, men jeg snudde meg bare vekk, og viste med hele kroppen at jeg ikke var ute etter bråk – og da gikk det helt greidt.

Alle sier jeg er blitt en veldig ok hund, som det ikke er store problemer med. Det verste er nok at jeg girer meg så sinnsykt når vi skal konkurrere eller trene – og da skal jeg si at jeg høres ;-)
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...
16 kommentarer
Les mer