Gå til hovedinnhold

Mange bekker små….. - forfølgelsesspor etter Kristin

Endelig var det sportrening på oss igjen. Jeg hadde planlagt i alle ender og bauer – tror jeg.
Visste jo ikke om noen ville være med på ”opplegget” mitt, og da måtte jeg ha minst èn reserveplan – i bakhånd. Er forresten blitt veldig flink til å ha reserveplaner i det siste – har jo erfart noen ganger nå, at ingenting i livet er forutsigbart….

Jeg var endelig, for første gang på leeenge tidlig ute. Så Tara fikk en liten luftetur mens vi ventet på resten av gjengen. Etter å ha gjort seg ferdig, var hun helt tydelig klar til å trene – hun ville ikke ”bare” gå tur i dag nei ;-)

Da de andre kom, startet jeg med å gå ut ett grusspor for Johannes, så gikk han spor for Kristin M , og hun tilbød seg å hjelpe meg :-)

For mitt vedkommende hadde det jo ingen hensikt å ha noen liggetid, det er ikke fokuset nå. Kristin fikk derfor beskjed om å gå ett kort spor på 100 – 150 m, og så gi beskjed på radioen når hun var klar, deretter satte Tara og meg av gårde. Tara slo nydelig på sporet, MEN så satte hun seg og markerte i det! Tisset skikkelig, - lenge! (Er nok medisinene hun går på som gjør at hun både drikker, spiser og tisser mer…) Deretter fortsatte hun på sporet som om ingenting hadde hent.

Kristin hadde fått beskejed om å gå kronglete og vanskelig – DET er nemlig fokuset nå. Tara hadde ingen som helst problemer, hun durte avgårde og fant Kristin. Dette fortsatte vi så med, 4 ganger til. Sporene var av litt varierende lengde. Det er veldig viktig at det blir minst 5 slike spor etter hverandre, når vi gjør dette – for å få økt effekten av treningen.

På 3 spor oppstod det noen problemer. Tara hadde veldig fokus på hvor hun hørte Kristin gikk (ikke lett å være lydløs når du skal gå i vanskelig/kronglete terreng). Derfor forsøkte Tara seg på overvær ett stykke (jeg tror i alle fall det) vi endte langt oppe i den høye skogen, og der var jeg temmelig sikker på at Kristin ikke hadde gått. Etter å ha snakket med henne på radioen, fikk jeg bekreftet det. Oppdaget også at Tara fulgte ett annet spor, så det på de gule sløyfene og gjenstandene som lå i sporet….. Vi gikk tilbake, Tara fant igjen sporet etter Kristin og fikk belønningen sin. De to siste sporene gikk bra, men også nå forsøkte Tara seg på noe overvær, særlig da vi kom bort mot runderingsløypa, var hun ikke særlig vilig til å gå spor, så her surret vi litt. Men vi lyktes til slutt. Jeg holdt til og med Tara igjen rett før figuranten, fordi jeg ikke trodde hun var på spor, - men da ga Tara seg ikke! Jeg måtte gi meg ;-) og Tara hadde rett hun!
På det aller siste sporet gikk Tara helt knallbra. Nå viste det seg at det er effektfullt å trene på denne måten (merket det samme på hovedkurset). Rett før Tara fant figuranten måtte hun over noen kronglete greiner, bekk m.m. så her forsøkte Tara å ta bringkobbelet (som hun ikke hadde på…) - før hun endelig klarte å ta seg frem til figuranten.

Tror jeg skal kjøre noen økter til med dette. Jeg ser at det kanskje er dumt å ha gjenstander i sporet her, fordi hun har høy fart og lett går over gjenstandene. Til gjengjeld fikk hun god belønning for de få gjenstandene hun faktisk fant. Jeg lagde ikke noe nr. ut av dem hun misset på. Hun fant 3 av totalt 6 gjenstander.

Grunnen til at jeg kjører denne ”ekstremsporten” er at Tara har hatt en tendens til å stoppe opp/la seg dra av sporet, hvis (når) jeg snubler, eller lina på andre måter henger fast. Derfor er det viktig å få Tara til å skjønne at hun skal gå spor - selv om hun får ett nykk i lina. I går ble det mange nykk for Kristin hadde gjort som hun fikk beskjed om; gått veldig kronglete og på nærmest ufremkommelige steder. Veldig bra!!!

Er faktisk også fornøyd med at Tara prøvde seg på overvær i dag (selv om vi gikk spor), det viser jo at hun endelig har forstått at det også er en måte å bruke nesen på ;-) – og det viktigste i ett reelt funn er jo å finne, ikke måten man finner på! Dette er også noe jeg fikk innprentet på hovedkurset; jeg måtte ikke ”gå sånn etter boka!” Det viktigste er alltid ”å finne”! :-D

Kommentarer

Kristin M sa…
Tara var veldig flink på sporene, selvom hun prøvde å "jukse" litt på spor nr.3. Har ett fint blått merke på kneet mitt, etter at hun tok feil av biteskinnet og kneet mitt. Men det går bra,litt svinn må vi regne med.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...