Gå til hovedinnhold

Travelt….

Det har vært litt travelt de siste dagene, så jeg har ikke hatt tid/ork til å oppdatere bloggen.

Lørdagens trening gikk i alle fall veldig bra. Gikk helt tilbake til meldingstrening i første økt. Tara fikk det da veldig lett med figurant bare noen meter ute i skogen og veldig synlig. Vitsen med dette var å kunne se hva som skjedde, og å hjelpe Tara sånn at alt ble vellykket. Nå fikk jo Tara syn på figurant, og hadde altså hele kontrollen. Derfor hadde hun god tid i begynnelsen, men da hun kom inn til meg med melding, fikk hun belønning av meg med skinnfilla, som hun så fikk ta med seg ut til figuranten på påvisning. Dette så ut til å fungere. Tara var da kjappere med å komme inn til meg, og hun holdt bittet uten trøbbel. Jeg ga meg etter 3 små vellykkede slag. På det siste slaget var det så vidt jeg lekte med henne før hun fikk løpe av gårde. Har tenkt at jeg seiner bare kan bytte med henne (bringkobbel mot leke), og at hun så få gå ut til fig.

Andre økt valgte jeg et annet opplegg… nå fikk Tara funn, 2 blindslag og så to funn igjen. Jeg belønnte funnene bittelitt på midtlinja før hun fikk løpe på påvisning med leken. Grunnen til at jeg valgte å gå videre, var at det ellers hadde blitt for kjedelig for Tara. Hun girer seg erfaringsmessig også på blindslag, noe som stemte også denne lørdagen. På det siste slaget var det faktisk sakte gallopp inn til meg!! Ga meg derfor etter enda en kort, men vellykket økt :-) - Og jada, jeg var såååå blid atte… ;-)

Etter treningen dro jeg på Åsen for å hjelpe Eivind litt med agilitytrening av de andre to ”udyrene”, deretter var det handling og så bar det hjem til bursdagsfeiring (hadde ”bursdagsbarn” hjemme både lørdag og søndag…)

Både Tara og Kahrma hadde ”pyntet” seg med maling….. Tara var nå ”five-color” og Kahrma var nå grå belger med grønnskjær….. – virkelig nydelig ;-) og sistnevnte skal på utstilling i Drammen om to uker…. :-0 så jeg måtte frem med diverse rekvisita for å få vekk dette – noe som også tok sin tid.

Deretter måtte bilen pakkes, siden Maia og Kahrma skulle av gårde på NKKU- (Norsk kennel klubbs ungdom) kurs neste dag. Det ble derfor en travel helg. Vi (Maia, Kahrma og jeg) kjørte hjemmefra i ni-tiden søndag morgen, overnattet hos svigers i Oslo, og dro videre til Haslemoen tidlig mandag morgen. Jeg var hjemme igjen kvart over åtte mandag kveld, etter å ha vert på veien i nesten 13 timer….. (+ 7 timer dagen før) Sliten? Ja!! Sov til Kristin M. vekket meg i 10 – 11-tiden i dag, og det er kjempelenge til å være meg!

Selve kjøreturen gikk nesten greit. Hadde litt problemer med å finne rett bygning på Haslemoen – og brukte litt tid på det. Ellers var jeg ikke langt fra å forulykke ved avkjøringen fra Drammen til Kongsberg. I det jeg svinger av på Kongsbergveien – midt i svingen der, mister bilen veigrepet (jeg kjørte ikke fort). Jeg slapp alt av pedaler og rattet det jeg var god for, heldigvis er jeg etter hvert en ganske erfaren sjåør så det gikk bra, men må innrømme at hjerte slo noen ekstra slag. Aner ikke hvorfor dette skjedde, da det ikke var vått i veibanen heller. Bilen bak holdt heldigvis god avstand, så han fikk svingt unna. Hell i uhell kan man vel si. Dette var nesten verre en å miste veigrepet på is, eller ved vannplanning, - for da er du tross alt litt forberedt på at det kan skje. Det var jeg ikke her.

Var forresten ikke bare bare å kjøre over fjellet heller nå, med alle turistene som skal stoppe over alt, og se på alt mulig,- fra snøflekker, utsikt og fjell til sauer og andre firnurligheter. Det gikk til tider i 30-40 - på de fine veiene! Det irriterte, så jeg regelrett presset noen av dem av veien for å komme forbi, gadd ikke bruke mange timer ekstra bare fordi de (turistene) skulle studere alt mulig. Jeg takket høflig etterpå – når de endelig hadde vett på å flytte seg…..

I dag har jeg ikke tenkt å gjøre stort, kjenner at jeg fortsatt er sliten i hodet.

Kommentarer

Anonym sa…
Det hørtes ut til å ha vært noen travle dager du har hatt. Gratulerer med vel overstått bursdag :-) Så bra at det gikk så bra på siste trening. Du gjør nå akkurat det samme som jeg gjorde med Odin:-, lot han få belønning hos meg som han tok med ut til figuranten (han hadde ikke tid til å leke med meg). Har tenkt over siste slippen hans ( alltid noe å trene på :-)) Da fikk han tre funn fordi jeg strever med innstillingen på bittet og skulle sjekke dette. På disse tre funnene fikk han lov til å springe ut å bli belønnet av figurantene uten å ha meg med. Om det var dette som gjorde at han slapp vet jeg jo ikke, men jeg skal gå tilbake til å belønne, ha med belønningen ut til figurantene igjen.
Ghita sa…
Takk, Aud :-)

Ja, det ser ut til å begynne å løsne/stabilisere seg nå - endelig ;-) (er litt utålmodig vet du.... ;-)

Tullet med bittet var nok bare tull for Taras del, hun har nemlig en knallbra apport (- om det er lov å skryte av sine egne... ;-) - men det hjelper Tara til å komme ivrig inn til meg - noe som er hele poenget her. Så ja, jeg fortsetter nok også med dette :-D

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...