Etter å ha hatt, en mildt sagt jævelig uke (bekhtereven som slo til), klarte jeg i går å komme meg på beina og ut i terrenget igjen. Det var ett aldeles nydelig vær i går også, og jeg hadde vært ute med hundene i nesten 2 timer tidligere på dagen. Der ”vi” hadde lekt og søkt etter ball, samt de hadde fått badet i søle…. - og i sjøen.
Denne onsdagen skulle jeg bare på trening, koste hva det koste ville. Derfor satset jeg på å finne frem til den nye treningsplassen: Hålandsskogen, der jeg enda ikke hadde vært – fordi jeg har vært så mye borte fra treninger dette året. Jeg kom for en gangs skyld frem i god tid – og som første mann. Var derfor litt usikker på om jeg var på riktig sted, men siden jeg har mistet alle telefonnr – igjen…. (så please alle venner send meg meldinger - med navn, i fremtiden….) hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å vente og se om det skulle dukke opp noen flere. Hvis ikke fikk jeg bare legge ett spor på egenhånd, for sporterreng var det jo i fleng ;-)
Da klokka nærmet seg seks, dukket først, Ronny, og så Krissi opp, deretter kom også Nina og Kristin – presis klokka seks.
Alle skulle gå spor. Jeg og Nina skulle legge ut spor for Kristin og Krissi, og Krissi skulle legge ut spor for meg (Tara). Kristin og Krissi skulle ha korte sporoppsøk. Nina skulle gå på den ene siden og jeg på den ande. Jeg syntes jeg hadde god kontroll og hadde hengt opp sløyfer der vi skulle gå. Siden det var en ganske liten skog, tenkte jeg paralellspor for Kristin og Krissi – men det var feil….! Pga dette og en del andre ting (som Krissi sikkert skriver om selv), ble alt bare tull og jeg fikk kjempedårlig samvittighet overfor henne og Snuppa. Her hadde Krissi lagt de knallsporene for Tara og så fikk hun ikke noe igjen for jobben :-( Kjempesurt!!
Tara hadde fått to spor. I det første skulle Krissi ligge som figurant, i det andre skulle hun bli med meg videre i sporet. Vi – Tara og jeg, satte av gårde i mørket (med dårlig lykt…), terrenget var skiftende, men mest barmark (noe som også var hensikten). Tara durte i vei, men etter en stund da vi fant en gjenstand ble jeg usikker på om hun var på rett spor. At hun var på spor var jeg ikke i tvil om – men var det Krissi sitt spor…?? Krissi hadde sagt at hun skulle legge ut tøygjenstander, og dette var en plastikk flaske, som Tara ikke ville plukke….. Dermed ville jeg gå tilbake, men… alt var bekmørk, og jeg kjente meg ikke igjen noen steder. Hadde ikke tenkt på å legge merke til terrenget da vi gikk (hadde nok ikke sett så mye i mørket uansett), jeg bare hang på Tara…. Kjente det godt i magen da, ja. Gikk tilbake der jeg trodde vi kom fra, men Tara nektet å gå der, hun ville videre, dermed lot jeg henne fortsette, og ikke lenge etter fant vi Krissi :-D Gjett om jeg var lettet!! Er også veldig fornøyd med at Tara ikke ville gi seg på at hun ville den veien der Krissi lå. Det overrasker meg stort at hun var så ”påståelig”, men jeg er kjempeglad for det!
I spor nr. to, tok Tara først ett nydelig slags sporoppsøk (vi startet rett i sporet, men Tara valgte selv å gå). Hun gikk knallbra, både i vinkler og ellers. Jeg er bare knallfornøyd med henne på denne treningen. Sporene ble mellom 1,5 – 2 timer gamle, så dette går veien – tror jeg…..
Takk Krissi for god jobb, og beklager igjen, kjempemasse at du fikk så dårlige spor til gjengjeld :-(
Belønnte ellers Tara med både godbiter og leker i det siste sporet i dag, og hun ville heller ha godbiter enn lekene! Hvorfor er ikke godt å si, det er sjeldent hun velger godbiter fremfor lek! Kanskje var det pga mørket? Er jo første gang Tara går spor i mørket – det hadde jeg også glemt…..! Forresten, når jeg tenker meg om, så sa Eivind at alle 3 hundene var heltente på disse godbitene i Bergen i helgen: Svenske kjøttboller – og nå var de i tillegg nesten sure…., nam, nam..…..
Denne onsdagen skulle jeg bare på trening, koste hva det koste ville. Derfor satset jeg på å finne frem til den nye treningsplassen: Hålandsskogen, der jeg enda ikke hadde vært – fordi jeg har vært så mye borte fra treninger dette året. Jeg kom for en gangs skyld frem i god tid – og som første mann. Var derfor litt usikker på om jeg var på riktig sted, men siden jeg har mistet alle telefonnr – igjen…. (så please alle venner send meg meldinger - med navn, i fremtiden….) hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å vente og se om det skulle dukke opp noen flere. Hvis ikke fikk jeg bare legge ett spor på egenhånd, for sporterreng var det jo i fleng ;-)
Da klokka nærmet seg seks, dukket først, Ronny, og så Krissi opp, deretter kom også Nina og Kristin – presis klokka seks.
Alle skulle gå spor. Jeg og Nina skulle legge ut spor for Kristin og Krissi, og Krissi skulle legge ut spor for meg (Tara). Kristin og Krissi skulle ha korte sporoppsøk. Nina skulle gå på den ene siden og jeg på den ande. Jeg syntes jeg hadde god kontroll og hadde hengt opp sløyfer der vi skulle gå. Siden det var en ganske liten skog, tenkte jeg paralellspor for Kristin og Krissi – men det var feil….! Pga dette og en del andre ting (som Krissi sikkert skriver om selv), ble alt bare tull og jeg fikk kjempedårlig samvittighet overfor henne og Snuppa. Her hadde Krissi lagt de knallsporene for Tara og så fikk hun ikke noe igjen for jobben :-( Kjempesurt!!
Tara hadde fått to spor. I det første skulle Krissi ligge som figurant, i det andre skulle hun bli med meg videre i sporet. Vi – Tara og jeg, satte av gårde i mørket (med dårlig lykt…), terrenget var skiftende, men mest barmark (noe som også var hensikten). Tara durte i vei, men etter en stund da vi fant en gjenstand ble jeg usikker på om hun var på rett spor. At hun var på spor var jeg ikke i tvil om – men var det Krissi sitt spor…?? Krissi hadde sagt at hun skulle legge ut tøygjenstander, og dette var en plastikk flaske, som Tara ikke ville plukke….. Dermed ville jeg gå tilbake, men… alt var bekmørk, og jeg kjente meg ikke igjen noen steder. Hadde ikke tenkt på å legge merke til terrenget da vi gikk (hadde nok ikke sett så mye i mørket uansett), jeg bare hang på Tara…. Kjente det godt i magen da, ja. Gikk tilbake der jeg trodde vi kom fra, men Tara nektet å gå der, hun ville videre, dermed lot jeg henne fortsette, og ikke lenge etter fant vi Krissi :-D Gjett om jeg var lettet!! Er også veldig fornøyd med at Tara ikke ville gi seg på at hun ville den veien der Krissi lå. Det overrasker meg stort at hun var så ”påståelig”, men jeg er kjempeglad for det!
I spor nr. to, tok Tara først ett nydelig slags sporoppsøk (vi startet rett i sporet, men Tara valgte selv å gå). Hun gikk knallbra, både i vinkler og ellers. Jeg er bare knallfornøyd med henne på denne treningen. Sporene ble mellom 1,5 – 2 timer gamle, så dette går veien – tror jeg…..
Takk Krissi for god jobb, og beklager igjen, kjempemasse at du fikk så dårlige spor til gjengjeld :-(
Belønnte ellers Tara med både godbiter og leker i det siste sporet i dag, og hun ville heller ha godbiter enn lekene! Hvorfor er ikke godt å si, det er sjeldent hun velger godbiter fremfor lek! Kanskje var det pga mørket? Er jo første gang Tara går spor i mørket – det hadde jeg også glemt…..! Forresten, når jeg tenker meg om, så sa Eivind at alle 3 hundene var heltente på disse godbitene i Bergen i helgen: Svenske kjøttboller – og nå var de i tillegg nesten sure…., nam, nam..…..
Kommentarer
Jeg fikk jo ikke sett det første sporet til Tara, og vi hadde heller ikke GPS til hjelp for å se hvordan hun gikk. Selv om hun ikke plukket gjenstanden (og kanskje har vært litt av), så fant hun meg og fra den vinkelen hun kom - kunne hun ikke fått meg på overvær der jeg lå. Det viste hun også da hun kom inn til meg, fordi hun gikk rett forbi uten å registrere meg i mørket og fikk meg på fert 1 meter fra. Snudde og ville melde da hun skjønte at jeg lå der. :) Flink jente! Det betyr at meldinga også er godt generalisert!
Spor to var helt perfekt, hun gikk nøyaktig der jeg hadde gått. Og det var veldig tydelig at godbiter var det hun ville ha i går. Du kan sikkert ha et poeng i at mørket kanskje kan spille inn. Så Ole Brum løsning kan kanskje være greitt for Tara, slik at du kan belønne med det som funker best i de enkelte situasjonene??
Ja, Tara prøver alltid å ta meldinga ved funn, - også når hun går spor. Hun har til og med gjort det på større gjenstander :-)
Har tenkt litt på det med belønning, tror du har rett i at jeg må ha "Ole Brum" belønning. Kanskje Tara har erfart at hun blir mer sliten av lek enn godbiter? Jeg synes oftere og oftere hun viser tendens til heller å ville ha godbiter enn lek. Hun er jo lettlært - det kan jeg ikke unnslå ;-)
Tara virker forresten mye piggere enn på lenge etter den nye "ufarlige og reseptfrie" tabelettkuren hun går på. Eivind merker det også på agilitytreningen nå, så det blir spennende å se hvordan hun er etter nok en konkurransehelg.....
- Men en av "drawbackene" er at hun blir mer sulten.....!! ;-)
Tror også at hvis hunden liker begge deler (lek/godbiter), kan man variere hva som er belønningen. Da øker kanskje spenningen... "hva får jeg i dag..?"
Kanskje Tara synes det er "lettere" å spise godbiter enn å jakte rundt etter ball/kong ol, siden hun har forkalkninger?
Ja Krissi, jeg er noe bedre, hjelper når jeg orker å komme meg ut i skog og mark igjen. Har derfor vært på 2 timers tur med hundene i dag ;-)
Du har nok rett Tone. Hvis Tara har erfart at det er lettere/mindre vondt å spise godbiter enn å leke, så vil nok det være en bedre belønning for henne - i lengden. Jeg får bare variere det jeg klarer, og prøve å lese henne best mulig til enhver tid. Kanskje bare bruke leke som overraskelse av og til.... Får også jobbe videre med å finne godbiter som er "gode nok" Har i alle fall 5 max alternativer nå; Vafler, Pannekaker, Svenske kjøttboller, Stekt kylling og Roastbiff.... ;-)