Fant ut at jeg måtte gjøre noe med hundene i dag (De har trent ”noe” hver dag denne uka også, bortsett fra i går, da ble det ”bare” turer…), men det var så flott ute at jeg bare ”måte” ut. Erfaringsmessig er det mye folk ute når været er så fint som i dag - og da er det kjedelig å gå tur – synes jeg. Derfor fant jeg ut at jeg skulle trene dem i stedet.
Fylte derfor opp bilen med hunder og diverse utstyr, før jeg kjørte laaangt av gårde…. (- helt ned i båthavna – 2 min å gå herifra…;-)
Først luftet jeg hundene litt, så heiv jeg dem i bilen og gikk ut 3 grusspor for Tara. Sporene var ca. 100 – 150 – 250 meter lange. Liggetiden ble 20 – 30 – 45 minutter.
Vi gikk sporene etter ganske kort liggetid. Det er jo ikke mange grusspor Tara har gått, så derfor måtte jeg bare prøve meg frem. Jeg hadde bevisst ikke lagt noen gjenstander i sporet, men slutten på hvert spor var en gjenstand. Sporet fortsatte for så vidt videre, når slutten var funnet, så man kan jo si at Tara gikk 500 meter sammenhengende grusspor, med gjenstander – hvis man vil det…. Uansett jeg velger å dele det opp når jeg nå skal beskrive hvordan det gikk.
Tara klarte ganske fort å komme riktig inn på sporet, hun valgte først et annet spor (jeg så at det gikk ett menneske der, rett før vi startet – så det var ikke så rart). Jeg stoppet bare opp og lot henne søke videre for å se om hun markerte på andre spor, - det gjorde hun. Mitt! Så gikk hun bra ett lite stykke, før det virket som om hun fikk overvær av det siste sporet… Jeg trodde ikke det kunne skje, sånn som jeg hadde gått, sjekket med vinden hele tida, - men, men. Hun fikk uansett ingen løsning på overværet og jeg stod og holdt igjen til hun var på spor igjen. Hun sleit litt der det var overgang til asfalt, men satte seg så bra på sporet igjen. Dessverre lot hun seg avspore av en bil med åpen dør – virket nesten som om hun trodde det var en figurant…. ;-) Jeg ble litt stresset og begynte og mase på henne (søren og!), men så tok jeg meg sammen og tidde helt stille, tok bare ett skritt bakover og stirret i bakken. Da satte hun nesa ned igjen og gikk ett aldeles nydelig spor til hun fant slutten. Slutten var denne gangen en Dentafun ball med levergodbiter. Tara virket positivt overrasket :-D Kastet ballen litt etterpå, før vi fortsatte på spor 2.
Tara satte nesa i bakken og gikk spor med en gang, hun sjekket ut et bakspor (mitt), men valgte selv å fortsette på rett spor. Jippi! Dette sporet gikk helt utrolig bra. Tara la seg i selen og dro meg av gårde i sporet, glad og med logrende, intens hale og med god fart – riktig, var det også :-D Slutten var denne gangen en hanske med to pipeleker inni. Også nå virket Tara positivt overrasket :-D
Så var det det 3 grussporet da. Tara satte igjen av gårde – helt riktig, men denne gangen gikk hun veldig sekundært. Det var ganske visst mer trekk her, så kanskje det var derfor…? Hun gikk hele tiden 1 meter (ca) fra der jeg hadde gått, og det syntes jeg var rart. Jeg prøvde å holde henne igjen, men hun var veldig bestemt, og lot seg ikke dra av. Løye…! På slutten økte hun farten, og viste med hele seg at nå kom det ”noe” snart. Jeg tror hun må ha hatt overvær av slutten – det stemte bare ikke med vindretningen….! Slutten var denne gangen en liten sekk, med godbitveske under. I tillegg fikk hun også pipeleker. Tara virket også denne gangen fornøyd med belønningen :-)
Jeg ikke helt fornøyd med det tredje sporet, hun gikk alt for sekundært etter min smak, - men hun gikk der jeg hadde gått, bare litt bortenfor – tror jeg….. Pga. ”tror” kunne jeg ikke gå inn og rette på henne heller, det er som Krissi kommenterte i forrige innlegg, jeg kan rette på/vente henne ut hvis jeg er 100 % sikker på at jeg har rett – ellers ikke….
Likevel er jeg egentlig imponert over hvor bra Tara gikk grusspor, til tross for de tingene jeg har kommentert.
Så var det Dewey sin tur. Han var som vanlig ellevill, og startet lynraskt med å spore etter der Tara og jeg hadde gått, men det var ikke spor han skulle trene i dag. Han skulle trene Rally – hadde jeg tenkt. Han jobbet også knallbra. Hadde en aldeles nydelig på plass og fri ved fot, både rett frem og med vinkler. Trente også på sitt og bli, mens jeg beveget meg rundt han. Det gikk bra. Jeg er imponert i dag! Belønning var Ikea-ball og Dentafun ball med levergodbit til han også. Han virket overrasket og visste ikke helt hva han skulle gjøre med den, men så var det visst gøy likevel ;-) Til slutt trente vi apport, - og for en apport!! Det vil si han tyvstartet to ganger, der jeg stoppet han, men ellers hadde han noen aldeles nydelige opptak i dag, og med tanke på hvordan jeg har slitt med støtingen hans, så… Jippi…!!!! Gjett om han fikk fotballen til belønning ;-) !! Enda en bra ting…, Dewey hadde bare 3 bjeff på hele økta i dag. Dobbelt Jippi!!!
Kahrma skulle trene lydighet, men det var egentlig ikke gjennomtenkt. Tilfeldigvis kom jeg på at hun trenger å trene på apport. Hun var ganske flink, men nå har det seg sånn at hun er mer glad i metallapporten enn treapporten. Derfor sliter vi litt med den. Jeg brukte shaping, og til slutt fikk jeg nesten ikke fred for henne, hun skulle hente apporten hele tida! Det som førte til at hun ”løsnet” var pipeleker i varierende grad – det er det kuuleste hun vet. For å gjøre litt annet også, shapet jeg henne til å berøre kjegle også. Hun lærer fort med riktig forsterkning. Ingen tvil om det!
Alt i alt en strålende – og motiverende…. dag - for meg :-D
Etter at alle 3 hadde fått en treningsøkt hver, tok jeg dem med ut og så lekte vi sammen med baller. Jeg kastet baller til dem og gjemte baller for dem. Dette er en knallkjekk lek – synes de alle 3. Når jeg gjemmer ballene, må de sitte (eller ligge) i bli. Til og med Kahrma er begynt å bli flink – men hun ligger/sitter og dirrer……
Den ene gangen forsvant ballen under en stor kampestein. Hundene sleit og sleit, men til slutt måtte jeg hjelpe dem. – Lurer på hva folk tenkte hvis de så meg…., - på alle fire sammen med hundene….. på toppen av alt – i søle!!!! Ja, ja håper de fikk seg en god latter – og ikke tenkte på hvite frakker…….
Glade og fornøyde kom vi oss i allefall hjem etter drøye 3 timer ute i hærlig høstvær :-D
Fylte derfor opp bilen med hunder og diverse utstyr, før jeg kjørte laaangt av gårde…. (- helt ned i båthavna – 2 min å gå herifra…;-)
Først luftet jeg hundene litt, så heiv jeg dem i bilen og gikk ut 3 grusspor for Tara. Sporene var ca. 100 – 150 – 250 meter lange. Liggetiden ble 20 – 30 – 45 minutter.
Vi gikk sporene etter ganske kort liggetid. Det er jo ikke mange grusspor Tara har gått, så derfor måtte jeg bare prøve meg frem. Jeg hadde bevisst ikke lagt noen gjenstander i sporet, men slutten på hvert spor var en gjenstand. Sporet fortsatte for så vidt videre, når slutten var funnet, så man kan jo si at Tara gikk 500 meter sammenhengende grusspor, med gjenstander – hvis man vil det…. Uansett jeg velger å dele det opp når jeg nå skal beskrive hvordan det gikk.
Tara klarte ganske fort å komme riktig inn på sporet, hun valgte først et annet spor (jeg så at det gikk ett menneske der, rett før vi startet – så det var ikke så rart). Jeg stoppet bare opp og lot henne søke videre for å se om hun markerte på andre spor, - det gjorde hun. Mitt! Så gikk hun bra ett lite stykke, før det virket som om hun fikk overvær av det siste sporet… Jeg trodde ikke det kunne skje, sånn som jeg hadde gått, sjekket med vinden hele tida, - men, men. Hun fikk uansett ingen løsning på overværet og jeg stod og holdt igjen til hun var på spor igjen. Hun sleit litt der det var overgang til asfalt, men satte seg så bra på sporet igjen. Dessverre lot hun seg avspore av en bil med åpen dør – virket nesten som om hun trodde det var en figurant…. ;-) Jeg ble litt stresset og begynte og mase på henne (søren og!), men så tok jeg meg sammen og tidde helt stille, tok bare ett skritt bakover og stirret i bakken. Da satte hun nesa ned igjen og gikk ett aldeles nydelig spor til hun fant slutten. Slutten var denne gangen en Dentafun ball med levergodbiter. Tara virket positivt overrasket :-D Kastet ballen litt etterpå, før vi fortsatte på spor 2.
Tara satte nesa i bakken og gikk spor med en gang, hun sjekket ut et bakspor (mitt), men valgte selv å fortsette på rett spor. Jippi! Dette sporet gikk helt utrolig bra. Tara la seg i selen og dro meg av gårde i sporet, glad og med logrende, intens hale og med god fart – riktig, var det også :-D Slutten var denne gangen en hanske med to pipeleker inni. Også nå virket Tara positivt overrasket :-D
Så var det det 3 grussporet da. Tara satte igjen av gårde – helt riktig, men denne gangen gikk hun veldig sekundært. Det var ganske visst mer trekk her, så kanskje det var derfor…? Hun gikk hele tiden 1 meter (ca) fra der jeg hadde gått, og det syntes jeg var rart. Jeg prøvde å holde henne igjen, men hun var veldig bestemt, og lot seg ikke dra av. Løye…! På slutten økte hun farten, og viste med hele seg at nå kom det ”noe” snart. Jeg tror hun må ha hatt overvær av slutten – det stemte bare ikke med vindretningen….! Slutten var denne gangen en liten sekk, med godbitveske under. I tillegg fikk hun også pipeleker. Tara virket også denne gangen fornøyd med belønningen :-)
Jeg ikke helt fornøyd med det tredje sporet, hun gikk alt for sekundært etter min smak, - men hun gikk der jeg hadde gått, bare litt bortenfor – tror jeg….. Pga. ”tror” kunne jeg ikke gå inn og rette på henne heller, det er som Krissi kommenterte i forrige innlegg, jeg kan rette på/vente henne ut hvis jeg er 100 % sikker på at jeg har rett – ellers ikke….
Likevel er jeg egentlig imponert over hvor bra Tara gikk grusspor, til tross for de tingene jeg har kommentert.
Så var det Dewey sin tur. Han var som vanlig ellevill, og startet lynraskt med å spore etter der Tara og jeg hadde gått, men det var ikke spor han skulle trene i dag. Han skulle trene Rally – hadde jeg tenkt. Han jobbet også knallbra. Hadde en aldeles nydelig på plass og fri ved fot, både rett frem og med vinkler. Trente også på sitt og bli, mens jeg beveget meg rundt han. Det gikk bra. Jeg er imponert i dag! Belønning var Ikea-ball og Dentafun ball med levergodbit til han også. Han virket overrasket og visste ikke helt hva han skulle gjøre med den, men så var det visst gøy likevel ;-) Til slutt trente vi apport, - og for en apport!! Det vil si han tyvstartet to ganger, der jeg stoppet han, men ellers hadde han noen aldeles nydelige opptak i dag, og med tanke på hvordan jeg har slitt med støtingen hans, så… Jippi…!!!! Gjett om han fikk fotballen til belønning ;-) !! Enda en bra ting…, Dewey hadde bare 3 bjeff på hele økta i dag. Dobbelt Jippi!!!
Kahrma skulle trene lydighet, men det var egentlig ikke gjennomtenkt. Tilfeldigvis kom jeg på at hun trenger å trene på apport. Hun var ganske flink, men nå har det seg sånn at hun er mer glad i metallapporten enn treapporten. Derfor sliter vi litt med den. Jeg brukte shaping, og til slutt fikk jeg nesten ikke fred for henne, hun skulle hente apporten hele tida! Det som førte til at hun ”løsnet” var pipeleker i varierende grad – det er det kuuleste hun vet. For å gjøre litt annet også, shapet jeg henne til å berøre kjegle også. Hun lærer fort med riktig forsterkning. Ingen tvil om det!
Alt i alt en strålende – og motiverende…. dag - for meg :-D
Etter at alle 3 hadde fått en treningsøkt hver, tok jeg dem med ut og så lekte vi sammen med baller. Jeg kastet baller til dem og gjemte baller for dem. Dette er en knallkjekk lek – synes de alle 3. Når jeg gjemmer ballene, må de sitte (eller ligge) i bli. Til og med Kahrma er begynt å bli flink – men hun ligger/sitter og dirrer……
Den ene gangen forsvant ballen under en stor kampestein. Hundene sleit og sleit, men til slutt måtte jeg hjelpe dem. – Lurer på hva folk tenkte hvis de så meg…., - på alle fire sammen med hundene….. på toppen av alt – i søle!!!! Ja, ja håper de fikk seg en god latter – og ikke tenkte på hvite frakker…….
Glade og fornøyde kom vi oss i allefall hjem etter drøye 3 timer ute i hærlig høstvær :-D
Kommentarer