Det har vært en veldig hektisk helg denne helgen, så lørdag var jeg ”nødt” til å rundere. Vi skulle sette opp stand på ettermiddagen på Orre, og bilen var fullastet med varer. Så selv om det egentlig er spor jeg har fokus på nå, så skader det ikke med litt rundering innimellom.
Vi var en stor gjeng som skulle rundere, på Vigrestad. Vi delte oss derfor i to lag – de fleste ville i ”den store løypa”. Siden jeg hadde planlagt å trene på momenter i dag – og Tara går like bra i begge løypene, spillte det ingen rolle for meg hvor vi var. Så Ritva, Ola, Sylvelin og jeg, endte i ”den lille” løypa, vi skulle alle trene på ett eller annet moment. Tara og jeg var tredje ekvipasje ut. Jeg hadde forklart Sylvelin (og de andre) hva jeg ville trene på (gjenstander og rare figuranter, var fokuset i dag), og så lot jeg det stå til – og ba Sylvelin styre opplegget. Det angrer jeg i ettertid ikke på! :-) Wauw, for en morsom og lærerik trening!!
Sylvelin hadde med seg 2 barnebarn på trening. Mina (3-4 år?) og Daniel (11 – 12 år?) Disse tok hun med seg ut i skogen, og da Tara og jeg kom, fikk jeg beskjed om at to godt kledde barn var forsvunnet i skogen for 2 - 3 minutter siden….. – om vi kunne finne dem….?
Tara observerte dem ganske raskt – før jeg sendte henne, men det gjorde ingenting, fokuset i dag var hva hun ville gjøre. Jeg slapp henne, med kommandoen ”runder”. Tara løp ut, og undersøkte jervenduken som var hengt over en grein, og som begge ungene satt godt under. Først sjekket hun skikkelig rundt jervenduken, så krabbet hun inn til ungene. Tara hadde problemer med å forlate dem, men jeg stod stille og ventet – og ventet, så kom hun endelig, med bitet i munnen. Nydelig melding som førte til påvisning. Masse lek og belønning av ungene, som var utstyrt med 2 pipedyr hver. Et eldorado for Tara ;-) Knallflinke og lydige unger!!! De gjorde akkuratt som de fikk beskjed om. Kjempeflott!!
Deretter ruslet Ritva og Ola av gårde. De skulle ut på tur. Da de var i passe avstand fra oss, slapp jeg Tara og hun løp lykkelig bort til dem. Der tok hun bittet (sa figurantene), og så gikk/hoppet hun rundt dem – leenge….. – før hun endelig bestemte seg for å komme inn til meg med melding. Enda en morsom påvisning for Tara :-)
Så klatret Daniel opp i ett tre, og Tara ble sendt ut på rundering igjen. Nå var det ikke like lett…. Tara tok helt styring selv, hun gjennomsøkte hele skogen alene – til tross for roping/innkalling fra meg….., men de gangene jeg fikk henne inn hadde hun bra passeringer likevel. Tara hadde også bra fart (nå tenker jeg ut fra henne, og ikke turbohunder…) og hun hadde høy intensitet. Etter en stund i søk, kaldte jeg henne inn og sendte henne rett mot figuranten. Da slo hun på fert – og kom inn med bittet, men ante tydeligvis ikke hvor fiiguranten befant seg. Jeg tok bare ut bittet og sendte på nytt. Dette gjentok seg noen ganger, men til slutt ble vi enige om å hjelpe henne, da snakket Daniel til henne. Tara meldte likevel ikke, derfor gikk jeg også bort og snakket til Daniel. Så tok jeg Tara med tilbake til ”midtlinja” og sendte henne på nytt. Nå fant hun Daniel med en gang, men meldte ikke, bare hoppet og spratt rundt han – hun begynte også å halse…. Til slutt kaldte jeg inn (noe Sylvelin ikke var fornøyd med….) grunnen til at jeg gjorde det er at jeg så frustrasjonen hos Tara, og var redd hun skulle gjøre som hun ofte gjør når hun blir for frustrert: kobler helt ut, og begynner å snuse rundt på helt andre ting. Derfor tenkte jeg at det var bedre å bryte handlingen mens hun tross alt hadde riktig fokus, - og så heller sende å nytt. Det fungerte også veldig bra denne gangen. Tara løp ut på nytt, meldte flott, hvorpå jeg eksploderte i rosende ord, med positiv, høy og lys stemme. Da hun kom inn med meldingen, fikk hun også en godbit før hun fikk gå på påvisning. Her ble hun bombadert med pipedyr, og godbiter :-) Jeg er selv veldig usikker på om jeg gjorde rett. Det fungerte denne gangen – fordi timingen var riktig – men jeg tror kanskje bare det var rein flaks…. Uansett både jeg og Sylvelin pustet lettet ut da det gikk bra ;-)
Så prøvde vi å få Tara til å melde på en gjenstand, noe hun heller ikke gjorde uten hjelp. Men etter et par feil, meldte hun bra. Sylvelin prøvde å henge opp jakka si også, men nå tror jeg det var nok for Tara, derfor bare brøyt vi og Tara ble puttet i bilen.
Dere kan jo gjette hva vi trente på i andre økt ;-)
Yepp, gjenstander….
Andre økt startet med en gruppe med mennesker som satt i skogen, og koste seg. Tara løp bort til dem og Daniel snakket til henne. Likevel tok Tara bittet og kom lykkelig (så sånn ut…) – og i galloppp, inn til meg med en flott melding. Påvisning og masse lek og belønning med/av mange mennesker :-)
Så trente vi på gjenstand. Tara måtte ha hjelp i starten, men så fikk hun masse forstyrrelser også da… spøkelse på midtlinja… Daniel og Mina inni jervenduken. De kom ”flaksende” nedover midtlinja. Det endte med at Tara meldte på dem – og da måtte hun jo bare få belønning – flinke jenta! ;-)
Hun fikk ellers se at gjenstanden ble lagt ut. Først lett tilgjengelig på bakken, så utilgjengelig oppe i ett tre. Det gikk etter hvert veldig bra. På slutten virket det faktisk som om Tara syntes det ble for lett – altså kjedelig, og da ga vi oss. Tror det har pågått mye læring hos Tara denne dagen – hun er jo også veldig lettlært da…. Vi kom ikke så langt at vi gjemte gjenstanden skikkelig – uten at hun fikk se, men det kan jeg jo trene videre på selv.
Takk til laget mitt for en helt herlig trening i dag. Jeg hadde masse motivasjon inni meg, som jeg kunne ta frem i løpet av helgen – som jeg visste ville bli tøff….. (Lørdag: oppe 06.00 om morgenen og ikke hjemme før 21.00 om kvelden – det tar tid å sette opp en stand…. og så skulle jeg egentlig på høstfest! – Not! Jeg ble hjemme (sorry Johnny og Merete!) - Prøvde i stedet å samle krefter til neste dag – da skulle vi ha stand på valpeshowet på Orre = en hel dag på betonggulv….. - med start 08.00 om morgenen, og etterpå er vi transportarbeidere og lagerarbeidere…. – det tar på….) Var hjemme litt over 18.00 i går kveld, så gjett om jeg er sliten i dag og kroppen verker. Får se hvor mange dager det går før jeg er på beina igjen denne gangen…. – Og da er det godt å ha noe kjekt å tenke tilbake på :-)
Vi var en stor gjeng som skulle rundere, på Vigrestad. Vi delte oss derfor i to lag – de fleste ville i ”den store løypa”. Siden jeg hadde planlagt å trene på momenter i dag – og Tara går like bra i begge løypene, spillte det ingen rolle for meg hvor vi var. Så Ritva, Ola, Sylvelin og jeg, endte i ”den lille” løypa, vi skulle alle trene på ett eller annet moment. Tara og jeg var tredje ekvipasje ut. Jeg hadde forklart Sylvelin (og de andre) hva jeg ville trene på (gjenstander og rare figuranter, var fokuset i dag), og så lot jeg det stå til – og ba Sylvelin styre opplegget. Det angrer jeg i ettertid ikke på! :-) Wauw, for en morsom og lærerik trening!!
Sylvelin hadde med seg 2 barnebarn på trening. Mina (3-4 år?) og Daniel (11 – 12 år?) Disse tok hun med seg ut i skogen, og da Tara og jeg kom, fikk jeg beskjed om at to godt kledde barn var forsvunnet i skogen for 2 - 3 minutter siden….. – om vi kunne finne dem….?
Tara observerte dem ganske raskt – før jeg sendte henne, men det gjorde ingenting, fokuset i dag var hva hun ville gjøre. Jeg slapp henne, med kommandoen ”runder”. Tara løp ut, og undersøkte jervenduken som var hengt over en grein, og som begge ungene satt godt under. Først sjekket hun skikkelig rundt jervenduken, så krabbet hun inn til ungene. Tara hadde problemer med å forlate dem, men jeg stod stille og ventet – og ventet, så kom hun endelig, med bitet i munnen. Nydelig melding som førte til påvisning. Masse lek og belønning av ungene, som var utstyrt med 2 pipedyr hver. Et eldorado for Tara ;-) Knallflinke og lydige unger!!! De gjorde akkuratt som de fikk beskjed om. Kjempeflott!!
Deretter ruslet Ritva og Ola av gårde. De skulle ut på tur. Da de var i passe avstand fra oss, slapp jeg Tara og hun løp lykkelig bort til dem. Der tok hun bittet (sa figurantene), og så gikk/hoppet hun rundt dem – leenge….. – før hun endelig bestemte seg for å komme inn til meg med melding. Enda en morsom påvisning for Tara :-)
Så klatret Daniel opp i ett tre, og Tara ble sendt ut på rundering igjen. Nå var det ikke like lett…. Tara tok helt styring selv, hun gjennomsøkte hele skogen alene – til tross for roping/innkalling fra meg….., men de gangene jeg fikk henne inn hadde hun bra passeringer likevel. Tara hadde også bra fart (nå tenker jeg ut fra henne, og ikke turbohunder…) og hun hadde høy intensitet. Etter en stund i søk, kaldte jeg henne inn og sendte henne rett mot figuranten. Da slo hun på fert – og kom inn med bittet, men ante tydeligvis ikke hvor fiiguranten befant seg. Jeg tok bare ut bittet og sendte på nytt. Dette gjentok seg noen ganger, men til slutt ble vi enige om å hjelpe henne, da snakket Daniel til henne. Tara meldte likevel ikke, derfor gikk jeg også bort og snakket til Daniel. Så tok jeg Tara med tilbake til ”midtlinja” og sendte henne på nytt. Nå fant hun Daniel med en gang, men meldte ikke, bare hoppet og spratt rundt han – hun begynte også å halse…. Til slutt kaldte jeg inn (noe Sylvelin ikke var fornøyd med….) grunnen til at jeg gjorde det er at jeg så frustrasjonen hos Tara, og var redd hun skulle gjøre som hun ofte gjør når hun blir for frustrert: kobler helt ut, og begynner å snuse rundt på helt andre ting. Derfor tenkte jeg at det var bedre å bryte handlingen mens hun tross alt hadde riktig fokus, - og så heller sende å nytt. Det fungerte også veldig bra denne gangen. Tara løp ut på nytt, meldte flott, hvorpå jeg eksploderte i rosende ord, med positiv, høy og lys stemme. Da hun kom inn med meldingen, fikk hun også en godbit før hun fikk gå på påvisning. Her ble hun bombadert med pipedyr, og godbiter :-) Jeg er selv veldig usikker på om jeg gjorde rett. Det fungerte denne gangen – fordi timingen var riktig – men jeg tror kanskje bare det var rein flaks…. Uansett både jeg og Sylvelin pustet lettet ut da det gikk bra ;-)
Så prøvde vi å få Tara til å melde på en gjenstand, noe hun heller ikke gjorde uten hjelp. Men etter et par feil, meldte hun bra. Sylvelin prøvde å henge opp jakka si også, men nå tror jeg det var nok for Tara, derfor bare brøyt vi og Tara ble puttet i bilen.
Dere kan jo gjette hva vi trente på i andre økt ;-)
Yepp, gjenstander….
Andre økt startet med en gruppe med mennesker som satt i skogen, og koste seg. Tara løp bort til dem og Daniel snakket til henne. Likevel tok Tara bittet og kom lykkelig (så sånn ut…) – og i galloppp, inn til meg med en flott melding. Påvisning og masse lek og belønning med/av mange mennesker :-)
Så trente vi på gjenstand. Tara måtte ha hjelp i starten, men så fikk hun masse forstyrrelser også da… spøkelse på midtlinja… Daniel og Mina inni jervenduken. De kom ”flaksende” nedover midtlinja. Det endte med at Tara meldte på dem – og da måtte hun jo bare få belønning – flinke jenta! ;-)
Hun fikk ellers se at gjenstanden ble lagt ut. Først lett tilgjengelig på bakken, så utilgjengelig oppe i ett tre. Det gikk etter hvert veldig bra. På slutten virket det faktisk som om Tara syntes det ble for lett – altså kjedelig, og da ga vi oss. Tror det har pågått mye læring hos Tara denne dagen – hun er jo også veldig lettlært da…. Vi kom ikke så langt at vi gjemte gjenstanden skikkelig – uten at hun fikk se, men det kan jeg jo trene videre på selv.
Takk til laget mitt for en helt herlig trening i dag. Jeg hadde masse motivasjon inni meg, som jeg kunne ta frem i løpet av helgen – som jeg visste ville bli tøff….. (Lørdag: oppe 06.00 om morgenen og ikke hjemme før 21.00 om kvelden – det tar tid å sette opp en stand…. og så skulle jeg egentlig på høstfest! – Not! Jeg ble hjemme (sorry Johnny og Merete!) - Prøvde i stedet å samle krefter til neste dag – da skulle vi ha stand på valpeshowet på Orre = en hel dag på betonggulv….. - med start 08.00 om morgenen, og etterpå er vi transportarbeidere og lagerarbeidere…. – det tar på….) Var hjemme litt over 18.00 i går kveld, så gjett om jeg er sliten i dag og kroppen verker. Får se hvor mange dager det går før jeg er på beina igjen denne gangen…. – Og da er det godt å ha noe kjekt å tenke tilbake på :-)
Kommentarer