Motivasjonsspor – og kryssninger

Hadde ikke bestemt meg 100 % hva jeg skulle trene på denne lørdagen - vinglet mellom rundering og spor, men hadde opplegget klart i begge tilfeller. Siden jeg var veldig tidlig ute (måtte kjøreMaia på kurs først – hun skulle være hjelpeinstruktør på agilitykurs), fikk jeg god tid til å tenke og planlegge. Etter å ha snakket litt med Nina – som også var ute i god tid, bestemte jeg meg for spor. Jeg var avhengig av at ”noen” ville være med på ”opplegget” for å kjøre dette sporet, og det ville Nina. Derfor måtte jeg bare benytte sjangsen nå når anledningen bød seg.

Jeg gikk først ut 2 spor for flinke Bina. De skulle nemlig ligge en stund.

Opplegget mitt var en form for forfølgelsesspor, derfor var det ikke nødvendig med noen liggetid på dette sporet. Nina skulle gå ut et forholdsvis kort (ca 200 meter) men kronglete og vanskelig fremkommelig spor, legge en gjenstand i sporet og så selv ligge figurant i enden. Vi hadde radiokontakt, sånn at jeg visste når hun var klar. Så satte Tara og jeg av gårde. Jeg så sløyfa Nina hadde hengt opp, men Tara slo på mange spor under veis (og det var helt riktig at det hadde gått folk der hun slo, så egentlig var hun veldig flink ;-) Likevel fikk hun ikke gå på sporet før hun slo på Nina sitt spor. Og nå satte hun av gårde med en iver som var helt unik – til Tara å være. Halen gikk hele tiden, og hun dro meg av gårde i sporet. Det var veldig vanskelig å gå der Nina hadde klart å komme seg frem, men vi klarte det… Tara gikk nydelig spor, fant gjenstanden og figuranten. Hun syntes tydeligvis også det var knallgøy å leke med - og stjele godbiter av Nina. Etter å ha avsluttet leken, trakk jeg Tara litt vekk, og lot Nina fortsette å gå spor. Så gjentok det samme seg. Tara var så ivrig at jeg både snublet og datt bak henne uten at hun brydde seg det minste. Vi gjentok denne prossedyren til sammen 6 ganger, den siste gangen hadde vi bare et kort spor – uten gjenstand, og da vi fant Nina fant vi jammen Helen også – på veien på Sviland :-) To ganger gikk Tara over/forbi gjenstanden og den ene gangen fikk hun figuranten på overvær, men ellers var dette en knallkjekk økt for oss alle – tror jeg ;-) Tara virket veldig fornøyd og opphengt av Nina da vi gikk til bilen etterpå. Jeg er utrolig fornøyd både med Tara, men også med den jobben Nina har gjort i denne økta. Kjempetakk!!! :-D


Jeg var veldig fornøyd med Tara etter første økt, men ville likevel ha en økt til fordi vi trenger all den treningen vi kan få. Hvor lurt dette i ettertid var, kan vel diskuteres…..
Jeg hadde fått Nina til å gå ut et spor for Tara, og Ronny gikk så noen krysninger i sporet etter ca. 1 3/4 time. Deretter ventet jeg enda en stund før vi gikk sporet. Det ble nesten 2 1/2 time gammelt, og det er nok i meste laget for Tara enda – på barnålsunderlag….

Etter hver kryssning skulle det ligge en gjenstand 10 – 12 meter etter krysningen, slik at Tara fikk belønning kjapt.

Vi startet med godt mot, men allerede i starten sleit Tara. Hun satte seg ikke på sporet. Det virket nesten som om hun ikke ville gå spor her. Langt om lenge fant hun da endelig sporet, men ville gå på krysningen da den kom. Jeg fikk henne videre, og hun fikk belønning da hun fant gjenstanden. I neste kryssning gikk det veldig bra. Da durte hun rett over krysningen, men stoppet så opp før hun kom til gjenstanden, det tok tid å få henne videre….. Tredje og siste kryssning gikk heller ikke særlig bra, her ville hun igjen følge kryssingen i sporet i stedet for å fortsette på selve sporet. Nei, dette er jeg ikke særlig fornøyd med, og jeg ble nesten litt irritert på meg selv for at jeg ikke hadde sluttet etter bare en økt i dag. Jeg var klar over at sporet var litt i eldste laget for Tara, men var likevel ikke forberedt på at hun skulle slite så mye…..

Heldigvis hadde jeg Ronny (som visste nøyaktig hvor spor og kryssninger var) og Kristin M med meg. De kom med konstruktive tilbakemeldinger. Kristin sa blant annet at det skulle vært litt lengre spor, sånn at Tara fikk satt seg litt bedre på sporet før kryssningen kom. Det er jeg selv veldig enig i. selv tenker jeg også at det hadde vært lurere å hatt gjenstanden enda nærmere kryssningen, slik at belønningen hadde kommet enda kjappere. Jeg tror i alle fall det hadde vært bedre for Tara….

Uansett dette skal vi trene mer på, for jeg tror vel det er det vi kan stryke på på en prøve. Tara følger gjerne ett ferskere spor – og spor kryr det jo av på Sviland…..