I dag hadde Kristin M, Nina og jeg planlagt en liten dagsøkt. Vi ville trene litt diverse. Kristin ville ha sporoppsøk, Nina ville ha meldingstrening og jeg ville ha litt ”gammelt” spor.
For at spor og sporoppsøk skulle få ligge litt var Bina først i ”ilden”, noe som gikk veldig bra :- )
Deretter luftet vi guttene våre. Dewey fikk hilse på Castro for første gang, og det gikk bra. Den lille 3,5 mnd gamle bajasen til Nina, prøvde seg på fysisk lek med Dewey til slutt. Hadde to ganger der Dewey knurret til han; en gang da Castro ville ha dralek med Dewey, og en gang da de begge fant samme godbit i ett lite godbitsøk. Eller gikk det veldig bra, synes jeg. Etterpå hentet Kristin Shadow så Dewey og han skulle få leke litt sammen. Det gikk bra en stund, men da vi sto stille ble det litt konflikter. Begge guttene vokter mammaen sin, og Dewey prøvde med kroppsspråket å presse vekk Shadow. Det ble for mye for Shadow og førte til at han brukte usikre, dempende signaler mot Dewey (med det mener jeg signaler som viser at han var utrygg i situasjonen). Da Dewey fortsatt ikke ga seg med pressingen, fløy Shadow på han. Dewey svarte med stiv kropsholdning bortvendt hode og knurring. Dette gjentok seg to ganger, så da brøyt vi opp. Jeg lurer litt på om det er pga. kastreringen til Shadow at Dewey plutselig er annerledes mot han, - men vet ikke og det blir bare spekulasjoner. Begge hannene har jo også løpetispe hjemme for tiden, så det kan vel også være en grunn…? Jeg ble i alle fall litt satt ut av at de plutselig ikke var kjempevenner lengre, men regner med at det går seg til når vi begynner å gå turer sammen igjen. Også veldig dumt av oss å stå stille…..
Så var det tid for trening av Athena og Tara….
Jeg fikk et B-spor og vel så det, med 8 gjenstander i og slutt - i skiftende terreng. Sporet lå i ca. 2 1/4 time. Det var vått i terrenget men strålende sol og lett bris ute, ett deilig høstvær ;-)
Tara startet fint på sporet, før sløyfa kom til syne, men var så ivrig at hun begynte å jukse litt. Hun prøvde å gå spor på overvær…… jeg stoppet henne og lot henne jobbe med sporet. Hun ville stadig gå, men jeg følte ikke at hun var skikkelig på spor. Så plutselig satte hun seg på ”noe” og da fulgte jeg på. Er i ettertid likevel usikker på om det var Kristin sitt spor hun var på – i alle fall ikke hele tiden. Etter ett piggtrådgjærde og en sti, sleit Tara skikkelig. Her var det bare langt, dødt gress…. Jeg lot Tara jobbe og jobbe. Flere ganger kom hun til meg for å få hjelp, men jeg bare lot som jeg ikke så henne. Til slutt søkte hun seg ut i hele sporlinas lengde, slo på spor og kom lykkelig med en gjenstand – ett syltetøylokk. Tara fikk masse belønning med godbiter og baller, - og jeg brukte litt tid på belønningen i dag. Da jeg avsluttet leken satte hun seg med en gang på sporet videre, og nå gikk det unna så det durte. Tara gikk ett aldeles nydelig spor hele resten av veien, fant fire gjenstander til, og markerte en gang på ”noe” som hun ikke plukket, det stemte med at det skulle vært en gjenstan der også, så da vet jeg det….. Akkuratt nå gjorde det ikke så mye om hun ikke plukket, da gjenstandene bare var der for å gi Tara belønning i sporet, men jeg ser at jeg nok må tenke litt på det også – etter hvert. Det virker som om Tara blir så ivrig i sporet at hun ikke vil bruke tid på gjenstandene. Men de 5 gangene hun kom til meg med gjenstand, fikk hun masse lek med baller eller pipeleker - og godbiter. Det virket som om hun syntes det var gøy. Etter sluttgjenstanden (som inneholdt snop) fikk hun skinnpølsene sine, og da var lykken fullkommen ;-D
Vi brukte 25 minutter på hele sporet med masse belønning på alle gjenstandene, så jeg følte at dette var ett veldig vellykket spor på alle måter. Tara fikk full uttelling for å gå sporet, også om det var vanskelig og hun mistet sporet. Hun var ivrig, dro skikkelig og logret hele tiden mens hun gikk spor. Tara virket heller ikke sliten etter å ha gått sporet, - det var veldig kjekt å se :-) Så derfor gjør det ingenting om vi sleit litt etter starten (her gikk hun over 2 gjenstander) – hun slo i alle fall fint – og riktig vei, på selve sporet. Og da hun først fant sporet igjen var det som om hun ga alt for ikke å miste sporet igjen, så dette tror jeg var veldig lærerikt for henne.
Selv hadde jeg i grunnen ikke problemer med å lese henne i det hele tatt i dag, så også det er jeg veldig fornøyd med. Jeg tror også jeg var flinkere enn ellers til å belønne henne i dag, men som Kristin M. sier; det gjør ingenting om jeg er mer aktiv med belønningen av Tara - noe hun har helt rett i ;-)
For at spor og sporoppsøk skulle få ligge litt var Bina først i ”ilden”, noe som gikk veldig bra :- )
Deretter luftet vi guttene våre. Dewey fikk hilse på Castro for første gang, og det gikk bra. Den lille 3,5 mnd gamle bajasen til Nina, prøvde seg på fysisk lek med Dewey til slutt. Hadde to ganger der Dewey knurret til han; en gang da Castro ville ha dralek med Dewey, og en gang da de begge fant samme godbit i ett lite godbitsøk. Eller gikk det veldig bra, synes jeg. Etterpå hentet Kristin Shadow så Dewey og han skulle få leke litt sammen. Det gikk bra en stund, men da vi sto stille ble det litt konflikter. Begge guttene vokter mammaen sin, og Dewey prøvde med kroppsspråket å presse vekk Shadow. Det ble for mye for Shadow og førte til at han brukte usikre, dempende signaler mot Dewey (med det mener jeg signaler som viser at han var utrygg i situasjonen). Da Dewey fortsatt ikke ga seg med pressingen, fløy Shadow på han. Dewey svarte med stiv kropsholdning bortvendt hode og knurring. Dette gjentok seg to ganger, så da brøyt vi opp. Jeg lurer litt på om det er pga. kastreringen til Shadow at Dewey plutselig er annerledes mot han, - men vet ikke og det blir bare spekulasjoner. Begge hannene har jo også løpetispe hjemme for tiden, så det kan vel også være en grunn…? Jeg ble i alle fall litt satt ut av at de plutselig ikke var kjempevenner lengre, men regner med at det går seg til når vi begynner å gå turer sammen igjen. Også veldig dumt av oss å stå stille…..
Så var det tid for trening av Athena og Tara….
Jeg fikk et B-spor og vel så det, med 8 gjenstander i og slutt - i skiftende terreng. Sporet lå i ca. 2 1/4 time. Det var vått i terrenget men strålende sol og lett bris ute, ett deilig høstvær ;-)
Tara startet fint på sporet, før sløyfa kom til syne, men var så ivrig at hun begynte å jukse litt. Hun prøvde å gå spor på overvær…… jeg stoppet henne og lot henne jobbe med sporet. Hun ville stadig gå, men jeg følte ikke at hun var skikkelig på spor. Så plutselig satte hun seg på ”noe” og da fulgte jeg på. Er i ettertid likevel usikker på om det var Kristin sitt spor hun var på – i alle fall ikke hele tiden. Etter ett piggtrådgjærde og en sti, sleit Tara skikkelig. Her var det bare langt, dødt gress…. Jeg lot Tara jobbe og jobbe. Flere ganger kom hun til meg for å få hjelp, men jeg bare lot som jeg ikke så henne. Til slutt søkte hun seg ut i hele sporlinas lengde, slo på spor og kom lykkelig med en gjenstand – ett syltetøylokk. Tara fikk masse belønning med godbiter og baller, - og jeg brukte litt tid på belønningen i dag. Da jeg avsluttet leken satte hun seg med en gang på sporet videre, og nå gikk det unna så det durte. Tara gikk ett aldeles nydelig spor hele resten av veien, fant fire gjenstander til, og markerte en gang på ”noe” som hun ikke plukket, det stemte med at det skulle vært en gjenstan der også, så da vet jeg det….. Akkuratt nå gjorde det ikke så mye om hun ikke plukket, da gjenstandene bare var der for å gi Tara belønning i sporet, men jeg ser at jeg nok må tenke litt på det også – etter hvert. Det virker som om Tara blir så ivrig i sporet at hun ikke vil bruke tid på gjenstandene. Men de 5 gangene hun kom til meg med gjenstand, fikk hun masse lek med baller eller pipeleker - og godbiter. Det virket som om hun syntes det var gøy. Etter sluttgjenstanden (som inneholdt snop) fikk hun skinnpølsene sine, og da var lykken fullkommen ;-D
Vi brukte 25 minutter på hele sporet med masse belønning på alle gjenstandene, så jeg følte at dette var ett veldig vellykket spor på alle måter. Tara fikk full uttelling for å gå sporet, også om det var vanskelig og hun mistet sporet. Hun var ivrig, dro skikkelig og logret hele tiden mens hun gikk spor. Tara virket heller ikke sliten etter å ha gått sporet, - det var veldig kjekt å se :-) Så derfor gjør det ingenting om vi sleit litt etter starten (her gikk hun over 2 gjenstander) – hun slo i alle fall fint – og riktig vei, på selve sporet. Og da hun først fant sporet igjen var det som om hun ga alt for ikke å miste sporet igjen, så dette tror jeg var veldig lærerikt for henne.
Selv hadde jeg i grunnen ikke problemer med å lese henne i det hele tatt i dag, så også det er jeg veldig fornøyd med. Jeg tror også jeg var flinkere enn ellers til å belønne henne i dag, men som Kristin M. sier; det gjør ingenting om jeg er mer aktiv med belønningen av Tara - noe hun har helt rett i ;-)
Kommentarer