Spor i Vigreskogen

Fikk en forespørsel om å komme tidlig på trening denne onsdagen, for å få lagt ut spor om vi kunne gå mens det enda er lyst. Dette fordi, blant annet jeg er avhengig av å kunne se hunden når vi går spor. Så selvfølgelig sa jeg ja til det - men med forbehold om at ”noe” kunne komme i veien…….

Det endte med at jeg - etter en time i bilkø :-( gikk ut to små sporoppsøk for Kristin og et barnålsspor for Bina.
Nina gikk ut spor for Krissi og for Tara.

Ting gikk ikke helt etter planen, derfor ”måtte” Nina legge sporet til Tara i runderingsløypa. Det var ikke helt etter planen, for da måtte jeg gå det før det kom andre på trenig – i tilfelle de skulle rundere. Derfor ble ikke sporet til Tara mer enn 1 2/3 time gammelt. Det var forskjellig skogsterreng, vått og litt vind.

Tara slo på flere steder langs midtlinja, og Nina sa at der Tara slo hadde hun selv stoppet opp for å se om hun kunne gå ut et spor der, så det var jo flott. Ellers durte Tara først forbi en sløyfe som hang i ett tre, men så bråsnudde hun og satte av gårde der sløyfa var. ”Oj, det er jo sporet”, sa Nina da ;-)

Tara gikk sikkert og fint et langt stykke, hun regelrett la seg med tyngde i draget i dag. Gøy. Hun fant to av tre gjenstander og slutten. Tara var ikke helt villig til å komme inn til meg med gjenstanden i dag, hun plukket fint, men ville bare gå spor videre - hm…..Etter belønning heiv hun seg også rundt og fortsatte på sporet med god fart. Tror nok treninga fra lørdag har satt sitt preg på henne likevel ;-) Hun er i alle fall mer gira, enn jeg noen gang har sett henne.

Tara sleit skikkelig i det ene terengskiftet, her ville hun bare gå bakspor. Vi tok oppsøk på nytt og på nytt. Akkurat etter dette terengskiftet hadde Nina lagt en gjenstand med godbiter, men det var denne Tara hadde gått over. Dessverre plukket Nina den opp. Jeg hadde hatt ønske om at Tara ville få denne ”belønningen” når hun hadde fått sirklet seg inn på sporet igjen, og så fått full uttellling for å finne igjen sporet – men sånn gikk det ikke. Tara prøvde flere ganger å spørre meg om hjelp, men jeg lot henne jobbe, og maste ikke (så mye…) på henne. (Tror kanskje likevel jeg gjorde det uten å være klar over det, nå når jeg tenker tilbake på treninga).

Jeg er uansett fornøyd med denne økta. Tara jobbet bra, men jeg må passe meg veldig for å hjelpe henne når hun går av i sporet. Da er det faktisk bedre at hun feiler og ikke finner/får noen belønning. (Tror jeg…) Snakket litt med Krissi også etter trening, og hun bekreftet vel bare det jeg selv tenkte. Ikke gi Tara noen form for hjelp.

Dette var en treningsøkt som egentlig ikke var så veldig planlagt og gjennomtenkt. Det eneste jeg tenkt var at det skulle være i barskog/vanskelig terreng, og ikke helt ferskt spor. Litt gikk jo etter planen, men ikke alt. Vi får forsøke igjen ;-)

Neste fokus skal også være på belønningen. Jeg tror nemlig ikke den er maximal.