Gå til hovedinnhold

Spor i Vigreskogen

Fikk en forespørsel om å komme tidlig på trening denne onsdagen, for å få lagt ut spor om vi kunne gå mens det enda er lyst. Dette fordi, blant annet jeg er avhengig av å kunne se hunden når vi går spor. Så selvfølgelig sa jeg ja til det - men med forbehold om at ”noe” kunne komme i veien…….

Det endte med at jeg - etter en time i bilkø :-( gikk ut to små sporoppsøk for Kristin og et barnålsspor for Bina.
Nina gikk ut spor for Krissi og for Tara.

Ting gikk ikke helt etter planen, derfor ”måtte” Nina legge sporet til Tara i runderingsløypa. Det var ikke helt etter planen, for da måtte jeg gå det før det kom andre på trenig – i tilfelle de skulle rundere. Derfor ble ikke sporet til Tara mer enn 1 2/3 time gammelt. Det var forskjellig skogsterreng, vått og litt vind.

Tara slo på flere steder langs midtlinja, og Nina sa at der Tara slo hadde hun selv stoppet opp for å se om hun kunne gå ut et spor der, så det var jo flott. Ellers durte Tara først forbi en sløyfe som hang i ett tre, men så bråsnudde hun og satte av gårde der sløyfa var. ”Oj, det er jo sporet”, sa Nina da ;-)

Tara gikk sikkert og fint et langt stykke, hun regelrett la seg med tyngde i draget i dag. Gøy. Hun fant to av tre gjenstander og slutten. Tara var ikke helt villig til å komme inn til meg med gjenstanden i dag, hun plukket fint, men ville bare gå spor videre - hm…..Etter belønning heiv hun seg også rundt og fortsatte på sporet med god fart. Tror nok treninga fra lørdag har satt sitt preg på henne likevel ;-) Hun er i alle fall mer gira, enn jeg noen gang har sett henne.

Tara sleit skikkelig i det ene terengskiftet, her ville hun bare gå bakspor. Vi tok oppsøk på nytt og på nytt. Akkurat etter dette terengskiftet hadde Nina lagt en gjenstand med godbiter, men det var denne Tara hadde gått over. Dessverre plukket Nina den opp. Jeg hadde hatt ønske om at Tara ville få denne ”belønningen” når hun hadde fått sirklet seg inn på sporet igjen, og så fått full uttellling for å finne igjen sporet – men sånn gikk det ikke. Tara prøvde flere ganger å spørre meg om hjelp, men jeg lot henne jobbe, og maste ikke (så mye…) på henne. (Tror kanskje likevel jeg gjorde det uten å være klar over det, nå når jeg tenker tilbake på treninga).

Jeg er uansett fornøyd med denne økta. Tara jobbet bra, men jeg må passe meg veldig for å hjelpe henne når hun går av i sporet. Da er det faktisk bedre at hun feiler og ikke finner/får noen belønning. (Tror jeg…) Snakket litt med Krissi også etter trening, og hun bekreftet vel bare det jeg selv tenkte. Ikke gi Tara noen form for hjelp.

Dette var en treningsøkt som egentlig ikke var så veldig planlagt og gjennomtenkt. Det eneste jeg tenkt var at det skulle være i barskog/vanskelig terreng, og ikke helt ferskt spor. Litt gikk jo etter planen, men ikke alt. Vi får forsøke igjen ;-)

Neste fokus skal også være på belønningen. Jeg tror nemlig ikke den er maximal.
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer