Gå til hovedinnhold

Spor i Vigreskogen

Fikk en forespørsel om å komme tidlig på trening denne onsdagen, for å få lagt ut spor om vi kunne gå mens det enda er lyst. Dette fordi, blant annet jeg er avhengig av å kunne se hunden når vi går spor. Så selvfølgelig sa jeg ja til det - men med forbehold om at ”noe” kunne komme i veien…….

Det endte med at jeg - etter en time i bilkø :-( gikk ut to små sporoppsøk for Kristin og et barnålsspor for Bina.
Nina gikk ut spor for Krissi og for Tara.

Ting gikk ikke helt etter planen, derfor ”måtte” Nina legge sporet til Tara i runderingsløypa. Det var ikke helt etter planen, for da måtte jeg gå det før det kom andre på trenig – i tilfelle de skulle rundere. Derfor ble ikke sporet til Tara mer enn 1 2/3 time gammelt. Det var forskjellig skogsterreng, vått og litt vind.

Tara slo på flere steder langs midtlinja, og Nina sa at der Tara slo hadde hun selv stoppet opp for å se om hun kunne gå ut et spor der, så det var jo flott. Ellers durte Tara først forbi en sløyfe som hang i ett tre, men så bråsnudde hun og satte av gårde der sløyfa var. ”Oj, det er jo sporet”, sa Nina da ;-)

Tara gikk sikkert og fint et langt stykke, hun regelrett la seg med tyngde i draget i dag. Gøy. Hun fant to av tre gjenstander og slutten. Tara var ikke helt villig til å komme inn til meg med gjenstanden i dag, hun plukket fint, men ville bare gå spor videre - hm…..Etter belønning heiv hun seg også rundt og fortsatte på sporet med god fart. Tror nok treninga fra lørdag har satt sitt preg på henne likevel ;-) Hun er i alle fall mer gira, enn jeg noen gang har sett henne.

Tara sleit skikkelig i det ene terengskiftet, her ville hun bare gå bakspor. Vi tok oppsøk på nytt og på nytt. Akkurat etter dette terengskiftet hadde Nina lagt en gjenstand med godbiter, men det var denne Tara hadde gått over. Dessverre plukket Nina den opp. Jeg hadde hatt ønske om at Tara ville få denne ”belønningen” når hun hadde fått sirklet seg inn på sporet igjen, og så fått full uttellling for å finne igjen sporet – men sånn gikk det ikke. Tara prøvde flere ganger å spørre meg om hjelp, men jeg lot henne jobbe, og maste ikke (så mye…) på henne. (Tror kanskje likevel jeg gjorde det uten å være klar over det, nå når jeg tenker tilbake på treninga).

Jeg er uansett fornøyd med denne økta. Tara jobbet bra, men jeg må passe meg veldig for å hjelpe henne når hun går av i sporet. Da er det faktisk bedre at hun feiler og ikke finner/får noen belønning. (Tror jeg…) Snakket litt med Krissi også etter trening, og hun bekreftet vel bare det jeg selv tenkte. Ikke gi Tara noen form for hjelp.

Dette var en treningsøkt som egentlig ikke var så veldig planlagt og gjennomtenkt. Det eneste jeg tenkt var at det skulle være i barskog/vanskelig terreng, og ikke helt ferskt spor. Litt gikk jo etter planen, men ikke alt. Vi får forsøke igjen ;-)

Neste fokus skal også være på belønningen. Jeg tror nemlig ikke den er maximal.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...