B- prøve, og bestått rundering ;-)

I dag var det B-prøver på Sviland igjen, og vi bestod Runderinga :-D

Verre var det med sporet, men sånn går det, når fører ikke klarer å lese hunden sin. Huff!!
Mer om hvordan det gikk i morgen, nå skal jeg ut å feire det vi har klart ;-)

Som sagt så var det B-prøver på gang igjen i går. Det var John med Odin som skulle prøve seg på sporet og jeg med Tara, som skulle forsøke å komme i mål med både spor og rundering.

Jeg kom frem til Sviland i god tid, luftet Tara og kjørte opp for å vente på startsignal. Mens jeg satt der, kom Tone bort og ba meg kjøre ned igjen - de (Krissi og Tone) skulle legge ut spor til oss. John og jeg ble stående og skravle litt mens vi ventet på at tiden skulle gå. Mens vi ventet kom Helen og Paul også kjørende. Paul stanset og prøvde å roe nervene våre noe – vet ikke om det hjalp så mye ;-)

Joda, jeg var i grunnen ikke så nervøs i går, men kjente at jeg var litt usikker – og det er nesten enda verre overfor Tara….

Vi skulle starte med runderinga, og da var det bare for meg og Tara å gjøre oss klare, mens Paul la ut Helen og John som figuranter for oss. Jeg trodde det var Tone som skulle dømme oss, så jeg ble litt overrasket da det viste seg at både Tone og Paul dukket opp. Tone skulle dømme sporet og Paul skulle dømme runderinga.

Paul ba meg ta det med ro og puste skikkelig, han var der ikke for å stryke oss, - bare for å dømme…..

Jeg merket med en gang at Tara og jeg ikke var på nett denne dagen, så dermed dalte egentlig forventningene mine til å klare prøven betraktelig. Tara virket nemlig ikke i form. Jeg beit tennene sammen, pustet med magen og lot det stå til. Jobbet så godt jeg klarte, men vet at jeg sendte usikre signaler flere ganger til Tara. Huff!

Vi satte i gang og Tara jobbet ganske bra. Hun lot seg styre noenlunde, og gikk greie slag, selv om jeg ikke var helt fornøyd…., men i ettertid ser jeg at det går mer på meg enn på Tara. Jeg kaldte inn og stoppet henne på midtlinja noen ganger i starten (med belønning), men etter hvert ble det grei flyt i runderinga. Tara jobbet bra og selvstendig, tok styringa en gang men jeg hadde likevel kontrollen på hvor hun var, og kunne ha stoppet henne. Hun jobbet da så bra at jeg lot henne gå. Vi skulle tross alt samarbeide, - dette var ikke en oppvisning i hvem som bestemte…..

Tara fant og meldte på John ganske tidlig, han hadde ikke hørt henne men heldigvis pirket hun i han med labben sin, før hun kom inn med melding, derfor kunne han bekrefte at hun hadde vært hos han. Helt til slutt fant hun Helen inni en regnponcho. Også her meldte Tara nydelig, men siden jeg brukte litt tid ut til figuranten (jeg måtte slippe båndet da jeg skulle over bekken) begynte Tara å pendle med meldingen. Ikke noe jeg har lært henne, men slettes ikke så dumt ;-) Hun var tydelig lykkelig over å ha funnet Helen. Nå var vi kommet til 400 meteren og her ble vi stoppet. Da vi kom inn mot midtlinja hørte jeg klokka til Paul ringe, og viste at tiden var ute, men jeg trodde vi skulle ha rundert videre, derfor var jeg sikker på at vi hadde strøket.

Paul spurde meg hvordan jeg syntes det hadde gått, og jeg sa at jeg syntes Tara hadde gått litt seint i dag, og at jeg hadde ønsket at hun gikk litt lengre ut på den ene sida. ”Du stryker altså deg selv?” spurde Paul. ”Nei, det overlater jeg til deg” svarte jeg. ”Hvorfor tror du at du stryker?” spurde Paul. ”Fordi du stoppet meg,” svarte jeg. ”Å skal du rundere 800 meter?” var svaret jeg da fikk. ??? Da gikk det opp for meg at vi hadde startet mye lengre nede mot bilene denne gangen slik at vi faktisk hadde gått 400 meter da vi fant siste figurant ;-D

Paul kunne så fortelle at han var litt enig med meg i at Tara ikke hadde gått så fort i dag, men han syntes hun hadde dekket terrenget bra. Han sa at jeg hadde sendt henne for tett, for når hun selvstendig hadde søkt av ett terreng, så trengte jeg ikke å sende der på nytt. Jeg avanserte altså for seint, og det var det eneste han hadde å ”kikke” på. Han sa også at jeg nå måtte slutte å belønne henne på midtlinja, men at treningen jeg har gjort har virket.
Ellers var han veldig fornøyd med at jeg stort sett hele tiden hadde kontroll på hvor Tara var. Det at jeg hele tiden gikk på samme side som hunden, og at jeg var klar til å sende henne på neste slag når hun kom, likte han. Han registrerte også at jeg tenkte på hvor jeg skulle sende henne for å hjelpe Tara til en bra rundering. Dette var han faktisk imponert over ;-) Han sa at det ikke var mange som runderte på den måten – bortsett fra han selv, så jeg hadde lært av det han hadde sagt på treningen ;-) Så avsluttet han med å si ”Gratulerer du har bestått” :-)))

Å for en rar følelse! Vet ikke helt om det har gått opp for meg enda ;-D


Så var det sporet da. Det er jo et helt kapittel for seg selv….

Tara slo fint på spor i oppsøket, ingen problemer der, hun gikk bra spor, men jeg undrer meg på om det var noe sekundært, for det gikk lenge før hun fant noen gjenstander (det var mye og skiftende vind på Sviland – som vanlig). Dvs hun fant en bitte liten bit av en bruksanvisning på nesespray tidlig i sporet, men denne regnet jeg med at ikke hørte til, belønnte likevel og fortsatte videre. Etter en stund ble jeg så usikker at jeg gikk tilbake og startet på nytt, - men Tara durte i vei akkurat der vi hadde gått. Ok, da lot jeg henne bare gå videre – jeg kan jo ikke gå spor…. Så fant Tara endelig en gjenstand, og siden hun bare pleier å plukker sporlegger sine ting, pustet jeg lettet ut. Rett etter at hun fant denne gjenstanden, begynte Tara så å gå på overvær. Jeg strevde med å få henne til å gå spor igjen, men hun nektet, og hun jobbet seg bestemt mot ett vist punkt, til slutt stod vi ved sporlegger :-( Gjett om det var surt! Ja, ja det er sånt som kan skje, så jeg tenkte ikke mer på det, men så sier både sporlegger og Paul at da har jeg rett på nytt spor.

Noe usikker (fordi jeg fortsatt ikke synes at Tara er i form) sier jeg så ja takk til et nytt spor. Helen legger ut et spor til oss, mens Paul instruerer henne. Mens vi venter på at sporet skal bli to timer gammelt, får de andre (figuranter og dommere) trene sine hunder.

Så er det i gang med nytt spor. Tara slår fint på sporet også denne gangen, jeg melder spor og får ”ja” ;-) Tara går aldeles nydelig, og hun er lett å lese. Vi finner gjenstand etter gjenstand, og jeg kjenner gleden boble i meg – for tidlig :-( Etter 3 gjenstand begynner JEG å tulle! Tara viser meg gang på gang hvor sporet går, men jeg tror ikke på henne fordi sporet går over en liten grusvei, og av en eller annen grund har jeg fått det for meg at et B-spor ikke skal gå over grus. Går det ann å være så dum!!! Ja! Det verste er at de andre har stått i enden av grusveien og sett på hvordan jeg gang på gang røsket Tara av sporet :-( Å Å Å, så sint jeg er på meg selv! På slutten gikk vi helt tilbake til starten og Tara gikk hele sporet på nytt for ”nte” gang for å prøve å få meg til å forstå hvor vi skulle. Dette skal aldri skje igjen! Jeg hadde ikke sett ”gjengen” som stod og så på oss, og gikk så noe slukøret tilbake til bilen. Helen ringte og sa hvor jeg skulle kjøre. Da jeg kom frem fikk jeg ”dommen” . ”Driver du med avlæring av spor” spør Paul meg…. - han var veldig klar på at det var min egen skyld at vi ikke kom i mål – og jeg er helt enig!

Tusen takk for hjelpen til både dommere: Tone og Paul, figuranter: Krissi, Tone, Helen, John og tilskuere: Henning (fra Bergen) ;-)

Takk for at dere holdt enda en B-prøve for oss, håper vi alle klarer alt neste gang!

Og til alle som gruer seg; Paul er ikke så skummel som ryktet vil ha det til. Jeg var faktisk mindre nervøs når han dømte - enn da Tone dømte, men han er dønn ærlig og sier rett ut det han mener. Og det kan kanskje være litt tøft for noen - særlig hvis de ikke klarer prøven....

På kvelden fikk Tara også være med Eivind og de andre hundene på agilitytrenig. Jeg syntes hun hadde hatt nok for en dag (vi har garantert gått flere kilometer spor) og som sagt så syntes jeg ikke hun var i form i det hele tatt i går..…..

Og i natt har Tara vært sjuk. Da vi kom hjem fra en koselig kveld/natt hos Marit og Erling (– der jeg fikk mange god råd vedrørende spor av Eivind og Johnny!) var det bare å begynne å tørke opp. Tara hadde hatt diare…..