Gå til hovedinnhold

En kanontrening!

I dag har jeg vært på trening helt alene, bare med de to hundene våre.
Startet dagen med å kjøre Maia og Kahrma på ungdomskurs (føringskurs i agility med Rune Monsen ;-) klokka ni. Maia gledet seg til kurset, og kom strålende fornøyd hjem :-D Hadde visst lært masse, både om fremadsending og kryssing bak, samt avstandsbelønning (hvis jeg forstod henne rett…)

Selv dro jeg av gårde for å trene Tara i sporoppsøk. Hadde lenge hatt planene klare, men i går kveld ba Eivind så pent om jeg ikke kunne ta med Dewey også – siden jeg skulle trene alene….. (og han ikke kunne gå på agilitybanen i dag – siden den var utleid til NKKU).

Grunnen til at jeg ikke ville være med de andre i dag, er at runderingen har gått så bra, så den vil jeg ikke terpe mer på, og spor går også bra – så lenge det er mye fert. Derfor ville jeg trene i terreng der det ikke er mye fert, - og dermed valgte jeg bort Gravdal….

I stedet kjørte jeg til en plass der Tara kunne gå spor i barnålsterreng. Selvfølgelig var det rådyrjakt i området – det var en liten strek i regningen, men, men. Jeg putlet nå på med mitt likevel. Passet bare veldig på hundene, de fikk ikke gå mange skrittene vekk fra meg ;-)

Jeg startet med å lufte hundene litt, før jeg gikk ut - to felt. Det ene 30x30 m, det andre ca. 25x25 m (pga terrenget - jeg gadd ikke gå i myra…..) så la jeg ut 3 sporoppsøk til Tara i barnålsterreng, og ett kort spor til Dewey i samme terreng (ca. 250 meter). Da jeg var ferdig med dette var klokka blitt halv elleve.

Ok, må utnytte tiden. Litt liggetid skal det jo være på ”tingene”. Hadde derfor planlagt å trene melding på gjenstand, mens vi ventet. Jeg la ut tre gjenstander; en mageveske, en ståltermos, og en caps. Den siste bant jeg for sikker hets skyld fast, Tara hadde tross alt apportert en caps på apellprøven, derfor forventet jeg at det kunne skje nå også. Hadde tenkt å rundere litt med blindslag, men pga jakten valgte jeg å bare trene melding på gjenstand i stedet.

Dewey fikk være først. Han var ellevill da han fikk på seg bringkobbelet. Det er veldig lenge siden sist, og jeg hadde ingen som helst forventninger – og løsbittet lå klar i lomma. Sendte han ut på runderingslag der mageveska lå. Han løp ut, meldte, kom inn med melding og påviste uten noe som helst trøbbel. Skulle tro det var i går han sist hadde rundert. Dette gledet meg stort! Det betyr jo at atferden (rundering) er godt innlært i alle fall ;-D Så var det ståltermosen han skulle melde på, heller ikke nå noen som helst problemer, og det samme gjaldt for capsen. Utrolig kjekt at alt gikk så bra!! Han nekter fortsatt å slippe bittet før han får belønningen, men jeg fikk jo ikke sjekket ut om det også føerer til feilmelding i dag. Uansett er jeg veldig fornøyd med gutten :-D

Tara gjorde akkuratt det samme som Dewey. Meldte nydelig på alle 3 gjenstandene uten å nøle og uten å forsøke å apportere. Gjett om jeg er stolt også av henne :-D
Nå var det første feltet blitt en time gammelt, så dermed lot jeg Tara gå rett fra ”rundering” til feltsøk (hun fikk det største feltet). Det foregikk helt uten problemer ;-D Alle 5 gjenstandene var funnet innen 10 minutter!! Jeg belønte med klikker når hun var på vei mot meg med gjenstanden. Dette fikk henne til å øke farten mot meg. Jeg er kjempefornøyd! Hun søkte nydelig og lot seg også styre i feltet!

Så lot jeg Dewey ta det andre (mindre) feltet, det var 1 time og 15 minutter da vi satte i gang. Etter 7 minutter var alle 4 gjenstandene funnet :-) Brukte vel klikkeren en gang på han. Den siste gjenstanden var ett ødelagt pipedyr, og han ville heller beholde det en å leke med basketballen! Gjett om jeg ble forundret!!

Så tok vi sporet til Dewey. Det var nå ca. 1,5 time gammelt. Han slo fint på sporet, durte av gårde, fant en gjenstand etter ca 80 meter, sleit så litt etterpå (virket som han hadde koblet av…), fant så endelig sporet igjen, durte av gårde, gikk rett over en gjenstand (høy fart…) fortsatte - i skiftende terreng, frem til slutten som også var en gjenstand. Han gikk veldig bra bortsett fra det lille tullet etter 1 gjenstand – og så hadde jeg jo ønsket at han skulle plukket 2 gjenstand også da…. Alt i alt må jeg likevel si meg veldig fornøyd med Dewey i dag. Det er leeenge siden sist han har trent slik som i dag.

1. sporoppsøk.
Byttet hund, og nå skulle Tara ta sporoppsøkene. Jeg var litt spendt, må innrømme det. Gikk inn der jeg hadde hengt opp sløyfa, og lot så Tara styre. Hun slo øyeblikkelig på spor, og det var riktig vei :-D Fant en gjenstand, fortsatte på spor og om frem til slutten. Knirkefritt!!

Sporoppsøk 2.
Startet som sist, og fortsatte som på det første sporet. Nydelig sporoppsøk på Tara! Gjenstanden ble funnet og vi avsluttet.

Siste sporoppsøk.
Også nå startet det bra, men før Tara fikk satt seg på sporet startet hun å sirkle litt. Jeg bare stod i ro og lot henne jobbe, ganske snart satte hun seg på sporet og durte videre i sporet. Fant gjenstand, og var egentlig ferdig, men hun fortsatte så nydelig på sporet, at jeg valgte å klikke og belønne kun for at hun gikk spor. Hun virket litt forundret, men glad for belønningen ;-)
Da jeg gjorde dette var jeg 200 % sikker på at hun gikk riktig spor, hvis ikke kunne jeg ikke ha gjort dette.

Tara syntes helt tydelig at sporene var for korte i dag, men det gjør ingen ting, kanskje det trigger henne til neste sporøkt ;-)

Jeg er så fornøyd med hundene ”mine” i dag at jeg kunne ha jublet! Alt var bare så bra. Synd ingen fikk sett hvor flinke de var….. ;-)

Kommentarer

Anonym sa…
Så bra ! :-)
Anonym sa…
Kanonbra, Ghita!! Er det ikke en deilig følelse når treninga har vært vellykket? Spesielt stolt av at du stod helt i ro og lot Tara finne ut av sporet i siste oppsøket! :-)))
Ghita sa…
;-D

Jo helt herlig - og verdt jobben...., for det gikk i ett fra vi kom på trening til vi var ferdige. Ikke mye latskapstrening å trene alene i alle fall ;-)

Ja, jeg tror jeg er blitt ganske flink til å blant annet stå stille - har jo hørt på dere!! :-D
Kari Anne sa…
Så flink du er til å planlegge!

Høres ut som en super og effektiv dag! :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...