Da er endelig sporet også i boks :-D
Hadde så godt som ingen forventninger i dag. Det var liten storm (sa de på radioen da jeg kjørte til Vigreskogen i morres…, men det skulle løye litt utover dagen…) Litt roligere var det nok da vi gikk sporet vårt, men optimale tilstander vil jeg ikke påstå at det var.
Tara slo (som vanlig) nydelig på riktig spor med en gang. Jeg hadde fått streng beskjed om å ”lukke øynene og følge hunden.” Dette forsøkte jeg også, men jeg var fryktelig usikker på om Tara gikk riktig spor. Tror faktisk aldri jeg har vært så usikker før. Tara viste vei og dro bra i lina - likevel var jeg usikker…. Det var akkuratt som om jeg ikke hadde noen tro på at vi skulle klare det i dag heller, så jeg bare hang på Tara. Hun fant 2 av tre gjenstander, og fikk rått okse-kjøtt og litt kyllingkjøtt, som belønning, NAM (?)… Da hun endelig kom til slutten stod jeg bare der, og belønnte henne ikke engang, - jeg kunne liksom ikke tro at det var riktig! Trodde det var en annen sin slutt… - og masse annet tull! Men så begynte det å gå opp for meg at vi faktisk var i mål. Forsiktig begynte jeg å belønne Tara, og da hoppet plutselig Helen frem – fra andre siden av hovedvegen, og gratulerte oss ;-D Gjett om jeg var lettet ;-)
Tara hadde forresten brukt 17,5 minutter fra sporoppsøket startet, til hun fant slutten.
Grunnen til at jeg var så usikker på slutten var at slutten lå veldig nærmed starten, og da begynte de dumme tankene mine å sette seg i sving igjen…. Jeg var skråsikker på at Tara var på vei tilbake for å starte sporet på nytt, men det var hun altså ikke ;-) Gudskjelov at jeg klarte å ”lukke øynene” og at jeg lot Tara styre ”løpet” ellers hadde vi aldri kommet i mål!!
Takk til alle som har hjulpet oss på riktig vei. Spesielt takk til figuranter og dommere som ”alltid” stiller opp!! Takket være - blant annet dere, er vi faktisk B-Godkjente! For en rar - men god følelse!!! :-D
Vel hjemme nå i kveld, fikk jeg en kjempestor eske konfekt (den første jeg noen gang har fått av Eivind! - Og en flaske Champange), så nå skal det feires! ;-D
Hadde så godt som ingen forventninger i dag. Det var liten storm (sa de på radioen da jeg kjørte til Vigreskogen i morres…, men det skulle løye litt utover dagen…) Litt roligere var det nok da vi gikk sporet vårt, men optimale tilstander vil jeg ikke påstå at det var.
Tara slo (som vanlig) nydelig på riktig spor med en gang. Jeg hadde fått streng beskjed om å ”lukke øynene og følge hunden.” Dette forsøkte jeg også, men jeg var fryktelig usikker på om Tara gikk riktig spor. Tror faktisk aldri jeg har vært så usikker før. Tara viste vei og dro bra i lina - likevel var jeg usikker…. Det var akkuratt som om jeg ikke hadde noen tro på at vi skulle klare det i dag heller, så jeg bare hang på Tara. Hun fant 2 av tre gjenstander, og fikk rått okse-kjøtt og litt kyllingkjøtt, som belønning, NAM (?)… Da hun endelig kom til slutten stod jeg bare der, og belønnte henne ikke engang, - jeg kunne liksom ikke tro at det var riktig! Trodde det var en annen sin slutt… - og masse annet tull! Men så begynte det å gå opp for meg at vi faktisk var i mål. Forsiktig begynte jeg å belønne Tara, og da hoppet plutselig Helen frem – fra andre siden av hovedvegen, og gratulerte oss ;-D Gjett om jeg var lettet ;-)
Tara hadde forresten brukt 17,5 minutter fra sporoppsøket startet, til hun fant slutten.
Grunnen til at jeg var så usikker på slutten var at slutten lå veldig nærmed starten, og da begynte de dumme tankene mine å sette seg i sving igjen…. Jeg var skråsikker på at Tara var på vei tilbake for å starte sporet på nytt, men det var hun altså ikke ;-) Gudskjelov at jeg klarte å ”lukke øynene” og at jeg lot Tara styre ”løpet” ellers hadde vi aldri kommet i mål!!
Takk til alle som har hjulpet oss på riktig vei. Spesielt takk til figuranter og dommere som ”alltid” stiller opp!! Takket være - blant annet dere, er vi faktisk B-Godkjente! For en rar - men god følelse!!! :-D
Vel hjemme nå i kveld, fikk jeg en kjempestor eske konfekt (den første jeg noen gang har fått av Eivind! - Og en flaske Champange), så nå skal det feires! ;-D
Kommentarer
Det var godt du stolte på Tara :-)
Jeg svever fortsatt... ;-)
Hilsen Cecilie
Takker så mye for gratulasjonene fra dere også, Kari Anne og Oona.
Ja det er en herlig følelse - og en lettelse, at vi klarte det tøffe målet jeg satte meg i Januar da Tara startet i NRH. Trodde en stund aldri vi skulle klare det - med alle skadene fører har klart å påføre seg selv i år....