Gå til hovedinnhold

Ekspedisjonstur rundt Lifjell

I dag hadde Kristin M og jeg planlagt å gå en skikkelig tur. Vi møttes før 10.00 og satte av gårde med 6 hunder. Været var aldeles nydelig. Det var skikkelig vintervær. Kaldt, med pulversnø og sol fra skyfri, knallblå himmel. En drømedag. Disse dagene har vi neimen ikke mange av her i Stavanger.

Vi fulgte stien ett stykke, men så fant vi ut at vi heller ville prøve oss utenfor turstien. Vi gikk derfor litt tilfeldig – på må få, innover daler og over fjelltopper. Langt om lenge nådde vi også Lifjellsenderen, men fra helt ”feil” vei. Vi hadde nesten gått helt rundt.

Et redningshelikopter sirklet over og rundt oss en lang stund. De lurte vist på hva vi holdt på med….

Det var spinnglatt på steinene, som var dekket av is og snø. Myrene var lumske fordi det så ut som snø – men var dassblaut under. Bekker så vi ikke og vannene var dekket av is og snø. Hundene gikk utpå vannene, men vi turde ikke. Isen var nok langt ifra sikker!

Vi prøvde å holde oss til terrenget der vi så lyng og einerbusker. Der var det best å gå – til tross for lumske ”hull” og steiner under snøen.

Hundene var elleville og nøyt å få springe fritt i hele 6 timer (som turen tok). De gikk minst dobbelt så langt som oss – og Tara gikk dobbelt så langt som dem igjen. Hun var helt i sitt ess i dag. Sprang og sprang. Hun var oppe på toppene før vi i det hele tatt hadde fått startet på oppstigningen, og hun kom ned igjen når vi ropte (selv om det noen ganger tok sin tid….)

På hjemoverveien prøvde vi også å gå utenom stiene, men vi kjørte oss fast et par ganger og måtte traske(dvs klatre…!) tilbake til utgangspunktet. Ganske enkelt fordi vi ikke klarte å komme ned den veien. Ikke engang Tara klarte det. Enda hun hele tiden lå langt forran oss. Da vi kom ned første avsats (på vei hjem), ville Kristin over neste fjelltopp også, før vi begynte nedstigningen mot enden av Dalevann.

Da vi endelig hadde klart å klatre ned virket hundene også slitne, men da det ble skogsbunn og lett terreng livnet de til igjen. Da hadde vi stoppet og ”plukket” et par av dem for ”snøballer” i pelsen.

Det var en nydelig tur, om en litt slitsom til tider. Kjente veldig godt den siste fjelltoppen i knær og hofter. Da var beina tunge ja. Men det er vel ok etter å ha klatret rundt – opp og ned i løssnø i flere timer, er det ikke? Jeg kom i alle fall hel hjem – uten noen form for skader (kan hende det er noen blåmerker her og der…, men…) - og det til tross for at det er fredag den 13 i dag! :-D

Takk for turen Kristin M og Co!
Etiketter:

Kommentarer

Anonym sa…
Tror faktisk det er helt ok å kjenne det i kroppen etter å ha gått i fjellet i seks timer :). Jeg pleier i hvertfall å kjenne at jeg har brukt kroppen etter en sånn tur. Men det er på en måte sånn godt/vondt, hvis man kan si det sånn. Det er godt å ha vondt i kroppen fordi man vet man har gjort noe positivt, og brukt kroppen. Jeg blir mest bekymra når det verker i kroppen uten at jeg har gjort noe :). Godt at du kom hjem uten skader :)
13. februar 2009 kl. 23:08
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer