Da klarte jeg nesten å kjøre meg fast på vei til trening i går kveld. Viste ikke helt hvor vi skulle – for kartet viste at Sandnes betong lå nesten på Sviland! Og det stemte jo ikke. Fikk kontakt med en ”betongentrepenør” (aner ikke hvordan det skrives), og fikk spurt han om veien. Fikk noenlunde forklaring, men hadde fått beskjed om at hvis jeg kjørte over broen med bomstasjonen var jeg kjørt for langt.
Obs. der var broen – best å snu – tenkte jeg, og kjørte rett i grøfta…. Der stod jeg og spant så søla skvatt, frem og tilbake, før jeg endelig klarte å få bilen til å ta tak. Uten dikkedarer fortsatte jeg så fort opp på veien. Bilen stod fortsatt i feil retning…. Noe slukøret valgte jeg så å kjøre over broen å finne et sted å snu der i stedet… Flaut!! Ja, nå er det nok noen nye skraper fremme på støtfangeren, men de synes vel ikke lengre etter alle de grøftene – og skrapene, jeg har tatt… - skulle nok hatt terengbil ja, og ikke bil som er laget for fart på flotte motorveier……!
Kom ellers frem som andremann. Hadde beregnet god tid – i tilfelle jeg ikke fant frem…..
Snart dukket resten av ”The Gonnabes” opp, i tillegg til to A-godkjente hundeførere som var så snille at de ville hjelpe oss.
Dette var luksustrening ”de luxe” . Aud og Kaare la ut grusspor til oss, og vi gjorde ingenting! Stod bare og ventet på at sporene skulle bli lagt, før vi kjørte opp og gikk dem. Vi gikk en og en. Etter hvert delte vi oss mer eller mindre i herre og damelag (kanskje riktigere å si gutte og jente lag – med tanke på hva vi holder på med ;-)
Tara var 3 mann ut. Hun slo egentlig fint på sporoppsøk, men det var feil vei! Hun ville ikke gå den riktige veien, men jobbet og jobbet i alle andre retninger. Jeg er temmelig overbevist om at det i alle fall var et annet spor i området, egentlig mener jeg det må ha vært to. Det begrunner jeg med Taras oppførsel, for at hun var på spor er jeg ikke det minste i tvil om. Hun gikk samme runden om og om igjen, og det er typisk for henne når hun er på spor. Jippi! Jeg har lært noe!! (For dette har jeg faktisk ikke vært bevist på, før jeg nå sitter og skriver det ned!) Uansett så fikk jeg etter en lang stund Tara til å søke i riktig retning,og da jobbet hun også bra litte grann, før hun igjen lot seg forstyrre av ”noe” annet. Igjen skeinet hun ut i ”feil retning” av det sporet hun skulle følge. Langt om lenge klarte hun så å komme på riktig spor og fant slutten.
Tror ikke vi hadde kommet i land alene. I så fall måtte jeg ha vært skikkelig i tenkeboksen, markert alle sporene Tara slo på og kanskje gått ett og ett spor. Nå viste jeg jo at det ikke var så langt spor. Derfor kunne jeg ha gjort det…. Kanskje….. ?
Siden alle vi jentene (Snuppa, Krissi, Tara og jeg) sleit, spurde Aud om vi ville ha et forfølgelsesspor, men en smeller i starten, slepespor og figurant i slutten. Det ville vi jo gjerne ;-D
Tara var sist. Hun startet sporet allerede ved bilene, jeg var spent på om hun ville velge riktig nå, siden vi jo hadde tråkket litt rundt alle sammen. Joda. Tara fant ”startsmelleren” og fortsatte fint på spor. Rett før slutten kunne vi se fotsporene til Aud i den løse myke sanden, og Tara durte flott rett oppi sporet :-D
Nå ville vi trene asfaltspor, på omtrent samme måte som vi avsluttet det siste grussporet. Dessverre fikk vi ikke være der vi hadde tenkt, så vi måtte kjøre litt rundt før vi fant en stor parkeringsplass med asfalt. Alle sporene ble lagt ut og etter kort tid gikk vi dem.
Tara slo fint på smelleren, gikk litt paralelt et bitte lite stykke, satte seg på spor, slo på og sjekket ut -en kryssning som vi så kom rett før vi skulle gå sporet. Jobbet seg tilbake på sporet, gikk nydelig og fant slutten.
Jeg er veldig fornøyd i dag. Selv om vi sleit litt med det første sporet så lot Tara seg ikke forstyrre av en maskin som stod med lufttrykk eller noe, og laget en jevn lyd. Dette er typisk en lyd hun reagerer og bjeffer på. Så bare der er jeg kjempefornøyd med at hun heller valgte å jobbe. Jeg så at hun registrerte lyden, men det var alt.
De andre to sporene var bare knallbra! Det å få se en person krysse sporet, og se hvordan hunden reagerer i sporet var utrolig lærerikt. Dette kunne jeg faktisk tenkt meg å trene mer på. Da lærer jeg kanskeje å lese Tara bedre.
Takk for enda en flott trening og takk til ”slavene” Aud og Kaare. Kjempeflott at dere gidder å hjelpe oss!!!!
Obs. der var broen – best å snu – tenkte jeg, og kjørte rett i grøfta…. Der stod jeg og spant så søla skvatt, frem og tilbake, før jeg endelig klarte å få bilen til å ta tak. Uten dikkedarer fortsatte jeg så fort opp på veien. Bilen stod fortsatt i feil retning…. Noe slukøret valgte jeg så å kjøre over broen å finne et sted å snu der i stedet… Flaut!! Ja, nå er det nok noen nye skraper fremme på støtfangeren, men de synes vel ikke lengre etter alle de grøftene – og skrapene, jeg har tatt… - skulle nok hatt terengbil ja, og ikke bil som er laget for fart på flotte motorveier……!
Kom ellers frem som andremann. Hadde beregnet god tid – i tilfelle jeg ikke fant frem…..
Snart dukket resten av ”The Gonnabes” opp, i tillegg til to A-godkjente hundeførere som var så snille at de ville hjelpe oss.
Dette var luksustrening ”de luxe” . Aud og Kaare la ut grusspor til oss, og vi gjorde ingenting! Stod bare og ventet på at sporene skulle bli lagt, før vi kjørte opp og gikk dem. Vi gikk en og en. Etter hvert delte vi oss mer eller mindre i herre og damelag (kanskje riktigere å si gutte og jente lag – med tanke på hva vi holder på med ;-)
Tara var 3 mann ut. Hun slo egentlig fint på sporoppsøk, men det var feil vei! Hun ville ikke gå den riktige veien, men jobbet og jobbet i alle andre retninger. Jeg er temmelig overbevist om at det i alle fall var et annet spor i området, egentlig mener jeg det må ha vært to. Det begrunner jeg med Taras oppførsel, for at hun var på spor er jeg ikke det minste i tvil om. Hun gikk samme runden om og om igjen, og det er typisk for henne når hun er på spor. Jippi! Jeg har lært noe!! (For dette har jeg faktisk ikke vært bevist på, før jeg nå sitter og skriver det ned!) Uansett så fikk jeg etter en lang stund Tara til å søke i riktig retning,og da jobbet hun også bra litte grann, før hun igjen lot seg forstyrre av ”noe” annet. Igjen skeinet hun ut i ”feil retning” av det sporet hun skulle følge. Langt om lenge klarte hun så å komme på riktig spor og fant slutten.
Tror ikke vi hadde kommet i land alene. I så fall måtte jeg ha vært skikkelig i tenkeboksen, markert alle sporene Tara slo på og kanskje gått ett og ett spor. Nå viste jeg jo at det ikke var så langt spor. Derfor kunne jeg ha gjort det…. Kanskje….. ?
Siden alle vi jentene (Snuppa, Krissi, Tara og jeg) sleit, spurde Aud om vi ville ha et forfølgelsesspor, men en smeller i starten, slepespor og figurant i slutten. Det ville vi jo gjerne ;-D
Tara var sist. Hun startet sporet allerede ved bilene, jeg var spent på om hun ville velge riktig nå, siden vi jo hadde tråkket litt rundt alle sammen. Joda. Tara fant ”startsmelleren” og fortsatte fint på spor. Rett før slutten kunne vi se fotsporene til Aud i den løse myke sanden, og Tara durte flott rett oppi sporet :-D
Nå ville vi trene asfaltspor, på omtrent samme måte som vi avsluttet det siste grussporet. Dessverre fikk vi ikke være der vi hadde tenkt, så vi måtte kjøre litt rundt før vi fant en stor parkeringsplass med asfalt. Alle sporene ble lagt ut og etter kort tid gikk vi dem.
Tara slo fint på smelleren, gikk litt paralelt et bitte lite stykke, satte seg på spor, slo på og sjekket ut -en kryssning som vi så kom rett før vi skulle gå sporet. Jobbet seg tilbake på sporet, gikk nydelig og fant slutten.
Jeg er veldig fornøyd i dag. Selv om vi sleit litt med det første sporet så lot Tara seg ikke forstyrre av en maskin som stod med lufttrykk eller noe, og laget en jevn lyd. Dette er typisk en lyd hun reagerer og bjeffer på. Så bare der er jeg kjempefornøyd med at hun heller valgte å jobbe. Jeg så at hun registrerte lyden, men det var alt.
De andre to sporene var bare knallbra! Det å få se en person krysse sporet, og se hvordan hunden reagerer i sporet var utrolig lærerikt. Dette kunne jeg faktisk tenkt meg å trene mer på. Da lærer jeg kanskeje å lese Tara bedre.
Takk for enda en flott trening og takk til ”slavene” Aud og Kaare. Kjempeflott at dere gidder å hjelpe oss!!!!
Kommentarer