Gå til hovedinnhold

Tur på Storhaug

I går ble det en to timers tur rundt på Storhaug med hundene. Det er lenge siden jeg har gått tur her ser jeg. Kjenner meg jo nesten ikke igjen lengre! Mange mye bygninger, og masse nye/utbedret veier, samt en del som det jobbes med. Rart også å gå tur på asfalt, men siden jeg nå tilfeldigvis kom den veien, (etter å ha gått turstien til Godal) - var det sikkert greit med den type miljøtrening for hundene også. Hundene har vel nesten ikke gått i gatene siden de var helt unge – fordi jeg synes det er så kjedelig å gå tur her…

I Rosenli stoppet vi og lekte oss litt. Da var hundene ”sirkusartister” der de hoppet over og krøyp under hverandre. I tillegg trener jeg dem jo litt på å lystre en og en, mens de to andre må være passive. De to eldste klarer det nå etter hvert ganske bra – men Kahrma sliter…. Dette er noe jeg gør bare for at vi skal få litt trening sammen. Jeg har ikke kapasitet til å både gå tur og å trene alle sammen skikkelig og effektivt – derfor blir det mye ”tulletrening”, men jeg tror det viktigste er at de får brukt hodene sine litt, ikke nødvendigvis hva de trenes til.

De fikk også søke litt- og det elsker de jo ;-) Alle sammen fant ballene sine og var så fornøyde. Så kastet vi litt ball før vi gikk videre.

Grunnen til at vi endte på asfalt er at jeg ikke gadd gå samme vei tilbake, og så var en del av de tidligere veiene jeg har gått (for mange år siden) stengt - dermed ble det til at vi tok veien fatt i stedet. Litt rart og vemodig å gå i barndommens gater – og ikke kjenne seg igjen….

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???