Gå til hovedinnhold

Dewey sykemeldt

Tirsdag var det tid for den årlige vaksinasjonsdagen. Alle hundene ble sjekket skikkelig, men jeg ba om ekstra sjekk av Dewey, siden han har hylt ubegrunnet noen ganger og han vegrer seg for å hoppe inn i bilen. Vi har prøvd å sjekke han selv, men har ikke funnet noe.

Dewey var sist inn – og jeg grudde meg, for han er tung å løfte og ikke glad i det. Heldigvis fikk han gå opp på bordet selv, og han var helt ok å undersøke selv om dyrlegen dro og halte i han. – nå har vi trent håndtering, men man vet likevel ikke når det er fremmede som skal være ”stygge med han”…. Da Cato begynte å dra i bakbeina og hoftene, reagerte Dewey kraftig. Hvis hunder hadde kunnet gråte, så hadde det trillet store tårer fra øynene hans da. Det var veldig vondt å se!

Etterpå gjemte han hodet sitt under armen min, mens sprøytene ble satt, men han var helt avslappet og fin etterpå likevel. Det er jeg veldig fornøyd med! Ute i resepsjonen la han seg ned på gulvet og ventet på meg – helt avslappet. Så midt i alt sammen var det en fin opplevelse å se hvor bra han taklet dyrlegebesøket – til tross for hardhendt behandling.

Resultatet; Dewey ble sykemeldt (= treningsforbud) – og satt på medisinering, i 10 dager pga. betennelse i begge hoftene og i venstre albu, (gjett hvem som har dårlig samvittighet for treningen dagen før….?)

(Kari Anne beskriver veldig godt i bloggen sin, hvordan man kan gi hunden medisiner)

De to andre var også enkle å ha med å gjøre. Tara fikk skrøyt av tennene sine denne gangen også – og han så to ganger på meg da jeg sa hun var 8 år ;-)

Etterpå måtte hundene våre være i bilen noen timer. De fikk en liten luftetur før LP-treningen. Bare 3 stk møtte opp med hund, men alle fikk litt å trene på likevel. Bizzo og Ritva er blitt så flinke nå :-)

To ekvipasjer har meldt seg på lp-konkurranser denne høsten, det blir spennende ;-)

En møtte uten hund – fodi hunden har kennelhoste. Tror likevel han også fikk litt nytt å jobbe videre med, selv om han ikke hadde hund med seg. Håper det i alle fall ;-)

Neste gange er siste gang denne kjekke gjengen har trening alene med meg, deretter er de på egenhånd. Selvfølgelig er de hjertelig velkomne til å spørre om hjelp uansett!

Etiketter:

Kommentarer

Kari Anne sa…
Hvilken medisin fikk du til Dewey?
Og det høres ut som om du må ha hatt forferdelig samvittighet! Men du hadde jo aldri trent hvis du hadde visst om det, og du hadde jo en magefølelse som du tross alt fulgte! Nemlig å få ham sjekket grundig. Ikke alle hadde hatt hodet med seg og tenkt sånn på det :-)
15. oktober 2009 kl. 16:33
Ghita sa…
Fikk Rimadyl og så skal han også gå på Artroflex i en måneds tid.- Rekker akkuratt å bli ferdig til NM ;-) Hvis han altså er symtonfri da...

Takk for trøsten!
15. oktober 2009 kl. 17:18
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer