A-sporet er bestått.

Nå er den firbeinte delen av ekvipasjen godkjent etter NRH-programmet, så er det bare den tobeinte igjen da…....

Tara og jeg dro seint av gårde til Tjørn i dag. Vi hadde så god tid før prøven at jeg sov leeenge – til 08.00…… ;-)

I det vi passerer skiltet med ”Tjørn” begynner det å dryppe fra himmelen. Å nei, tenker jeg. Det er ikke så veldig kjekt på Tjørn når det regner….. – og i alle fall ikke når det blåser godt i tillegg…. – det ble med de små dryppene så lenge jeg var der oppe.

Da vi kom frem til Tjørn-hytta, var de fleste på plass. Sporleggere, prøveleder og dommer Paul, hadde vært der siden før jeg stod opp i dag. De satt inntullet i jervenduker i ly av en stor stein. Man kunne nesten ikke se dem fra veien. Bare noen små fjes og luer viste at det var folk der;-)

Etter hvert kom alle andre som skulle være med også, og da Tone kom ble det bestemt at vi heller skulle sette oss i skistallen til hytta på Tjørn. Det var litt lunere der inne ja….

Kai-Erik, Frode og jeg ”måtte” sitte på ”pinebenken”, mens vi ventet på at klokka skulle bli mange nok til at vi kunne gå sporene.

Tara og jeg fikk spor nr. 2, men kom ikke i gang før som 3 mann – sikkert fordi jeg ”plutselig” bare måtte tisse….

Mens vi stod og ventet på å få gå, så kunne vi se de andre jobbe, vi passet på å stå sånn at ekvipasjen (hunden) nærmest oss ikke skulle få fert av oss, derfor var vi litt seine på plass der vi skulle starte. Det var visst like bra, for mens vi gikk nedover veien dit sporoppsøket vårt var, så jaget Paul en gjeng med sauer vekk fra terrenget ”vårt” – det var visst andre gang i dag at han var sauegjeter…..

Så ble jeg anvist to sløyfer (dvs en sløyfe og ett tre – der det hang en sløyfe noen meter bak), og så var vi i gang. Jeg gikk av gårde og lot Tara styre sitt løp, mens jeg fulgte med på henne. Jeg ga henne ingen kommandoer, da det fungerer best (har jeg lært meg… - hun kan nå kommandoen ”spor”, men jo minde jeg maser på henne jo bedre jobber hun). Omtrent midt på slår Tara på spor, uten antydning til bakspor. Jeg melder ifra, og får ”ja” til svar :-D Mens jeg venter på svar fra dommerne har jeg nok dratt litt i lina, for Tara kommer mot meg igjen. Dermed blir jeg bare stående til hun velger samme retning (nesten med en gang) og legger i vei på spor. Det er som sagt mye vind i dag, og jeg må si at jeg var spendt på hvordan dette ville gå, men Tara gikk sikkert. Hun hopper litt i sporet (sikk-sakk) når det er så mye vind, men bare en gang i løpet av hele sporet var hun oppe med nesa for å sjekke ut overværet, og det er jeg knallfornøyd med! Ellers gikk hun et helt utrolig bra spor. En eneste gang dro hun meg av, men da var jeg obs på det og passet veldig på å ikke dra i lina. Vi var på vei rundt ett lite myrvann da dette skjedde…. Da vi så kom opp på en liten topp, og hun ville tilbake (rundt vannet) for å finne igjen sporet, slapp jeg lina for at jeg ikke skulle styre henne. Hun jobbet seg ned igjen dit vi hadde gått. Her måtte hun jobbe litt. Så plutselig slår hun på spor (det er en liten vinkel her – så nå fikk vi nytte av ”vinkeltreningen” vår ;-) og legger i vei igjen. Jeg kommanderer ”stå”, går ned til henne og belønner henne, før hun får fortsette på sporet. Ikke lenge etterpå finner hun slutten!

Jeg tror dette er det fineste sporet vi har gått noen gang! Jeg klarte å lese Tara hele tiden. Hun gikk med logrende(ivrig) hale i hele sporet. Hun plukket 3 gjenstander, og markerte en plass der vi ikke brukte tid på å lete videre etter gjenstanden (mitt valg…) - slutten gikk hun rett på. Jeg er bare såååå fornøyd!!!!

Takk til prøveleder (og sporlegger) Krissi , dommerne Paul og Tone, ”vår eminente” sporlegger Johannes, og de andre frivillige figurantene: John, Ola og Dagny!