Gå til hovedinnhold

Figurant på vinterens første snødag – og rundering uten funn….


Huset vårt. Bildet er tatt i går kveld.

I går var det 5 stykker som skulle opp til A og Re prøve – 4 skulle rundere. Jeg hadde derfor forberedt meg på en lang og kald økt som figurant – kan ikke fordra å fryse….. Så jeg hadde med meg både jervenduk, ekstra sokker – og såler, genser, sitteunderlag av reinsdyrskinn, varm te og matpakke, i tillegg var jeg godt kledd ;-) Med andre ord klar for 4 timer i ro i skogen…..

Slik så det ut inne i skogen der jeg lå figurant.

Jeg ”slapp” å ligge så veldig lenge for dessverre gikk 3 ekvipajer over den første figuranten. Derfor var det bare en som bestod. Desto større var gleden da Aud og Odin bestod 2 Re!

Jeg hadde vært sittende figurant for to ekvipasjer og gående for to. Veldig lurt å variere på hvilen figurant som gjør hva - særlig i så kaldt vær. Flinke dommere vi har!

Slik så det ut da jeg kom ut av skogen etter å ha vært figurant.

Etter økten tok vi lunch og så ville de fleste hjem. Jeg hadde tenkt å ta en liten økt med Tara, men mens vi ventet på at runderingsløypa skulle bli ledig, så økte det på både med snø og vind. Det ble kaldere og kaldere og stå å vente, så selv om jeg hadde figuranter til bruk, så syntes jeg synd på dem. Aud så blant annet blåfrossen ut. Derfor sa jeg at jeg bare lufter Tara litt i ”lilleskogen” - når Kaare var ferdig med å gå sporet som var lagt ut til Frode (og som han ikke fikk tatt pga. snø…) Så kunne de andre bare dra hjem.

Mens jeg stod ved bilen ombestemte jeg meg så plutselig. Jeg kledde på Tara ”runderings-utstyr” og så gikk vi inn i lille-skogen. Her startet vi å rundere med en gang, og Tara gikk som vanlig langt og fint. Forresten så gikk hun litt kortere de første 100 – 150 meterne (det er her det har vært figuranter den siste tiden….) Men så slo som ventet ”ulydigheten/selvstendigheten” inn. Tara dro lengre og lengre for å finne figuranter og hørte ikke på meg i det hele tatt. En gang var hun ganske lydhør og da fikk jeg belønnet henne med bitepølsene, men det var også alt.

Tara runderte helt uten funn i går, og hun så rart på meg da jeg sa vi var ferdige. Det jeg ville med dette er å si henne at det er ikke alltid hun finner figuranter selv om hun gjennomsøker alt som er av terreng, men kanskje hun finner dem når hun er litt mer lydhør og gjør som mamma sier…… ;-))

Jeg valgte med vilje å gjøre dette i Vigreskogen, for her har Tara altid hatt gode opplevelser og hun har derfor høye forventninger, noe som ikke er blitt mindre etter figurantkurset og kjekke treninger med kjekke figuranter.

Denne økta gikk egentlig helt som forventet, og det var det jeg ville teste. Resultatet sier meg at jeg må ha flere funn ”midt i runderingsøkta” fra ca 150 m – og utover. Og jeg skal legge figurantene mye nærmere midtlinja enn det som er ”normalt”. Jeg har observert dette før, og sist trening sa Tone og Hugo det samme – og nå har jeg altså blitt enda sikrere på at det er veien å gå fremover, så får vi se om jeg får noenlunde kontroll på det lille ”trollet” ;-)) Det med at hun slapp bittet på en økt på Dale, har ikke kommet tilbake, så da tror jeg ikke jeg vektlegger det noe mer. Kanskje var det nok at jeg ”rettet på henne” ved å sende på nytt den gangen det skjedde.

På kvelden gikk Even litt ammokk med kameraet, og han fikk da noen sjeldne fine bilder her fra nabolaget.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...