Gå til hovedinnhold

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....


Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag.

Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!)

Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???

Etiketter:

Kommentarer

Kari Anne sa…
Huff.. nå begynner jeg snart å mistenke at du gjør det med vilje, bare for å få medlidende kommentarer i bloggen din, altså.. Eller at du, når kroppen ellers er sånn halvveis, så bare MÅ du kjenne vondt andre steder ;-)

Neida..

Du er så uheldig at jeg skjønner ikke det er mulig!
La oss håpe det var siste gangen for i år, så kan du begynne på ny omgang til neste år? ;-)
10. desember 2009 kl. 11:48
Kari Anne sa…
P.S. Jeg ble nesten litt lettet da jeg så det ikke hadde noe med bilkjøring å gjøre :-)
10. desember 2009 kl. 12:26
Krissi sa…
Kjære dæ! Ska det aldri ta slutt! Æ trur du bør pakkes inn i bomull eller nokka sånt, sånn at du kain beskyttes mot dæ sjøl!! :-)
10. desember 2009 kl. 20:00
Ghita sa…
Ja Kari Anne - skjønner godt at du lurer! (Begynner snart å lure selv også.... ;-)

Er nok ikke derfor jeg skriver det i bloggen, nei. Det er bare ment som en slags forklaring på hvorfor jeg ikke var på trening. (- Men når det er sagt, så er det klart det er koselig med medlidende kommentarer også ;-D)

Nei, jeg er nok bare født under en litt uheldig stjerne. Har hatt noen sånne "uhellsår" opp igjennom livet, men det pleier å vare et par år og så får jeg en pause noen år frem til neste gang.... - så nå regner jeg med en sånn laaaang pause..... :-))

He, he. Tror ikke det heller hjelper Krissi, det er nemlig utrolig hva jeg klarer ;))
10. desember 2009 kl. 21:24
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer