Gå til hovedinnhold

Første Nrh trening 2010

Fredag kveld var vi en (sein) tur innom søsteren min – og der var jammen lillebror også ;-)) Det ble derfor skravling uti de små timer.... :-) Så da jeg kom hjem var jeg ikke trøtt (klokka var passert godt over 24.00 – og da er jeg som regel klar for en ny dag ;-) tenkte derfor å se om det var noe spennende på pc`en (ca. 02.30 om natta...) – det var det jo.... – en mail fra Tone med bønn om at vi alle hadde med oss redskaper for å ”rydde veien” opp til treningsområdet på Sviland, slik at alle kunne komme opp. Derfor utstyrte jeg meg med hakke og lettspade i bilen.


Lørdag ankom jeg Sviland som 2 mann, bare Helen var kommet før meg. Hun hadde også med seg utstyr (krafse og lettspade), så vi gikk igang med å hogge opp en del av isen som lå i midten av veien. Vi jobbet jevnt og trutt – etter hvert kom andre også til, noen bidro, andre skravlet og prøvde å finne alternative løsninger. Hadde alle tatt i et tak så hadde vi fått opp alle bilene, men slik det ble nå ville det tatt for lang tid, med bare Helen, Nina, John og meg, som aktivt prøvde å utbedre veien..... – Vi kom vel ca 1/3 oppover før vi ga oss.


Selv var jeg ”innesperret” av alle bilene som ikke kunne komme seg opp – joda jeg hadde klart det med vår, men etter som tingene ble som det ble – og jeg ble spurd om jeg kunne trene med ”runderingslaget”(hadde satt meg opp på praksis...) så kunne jeg like godt bli stående der jeg stod.


Jeg sa ja til å rundere fordi: Tara aldri har rundert i snø, og det er ca. 2 mnd siden sist trening, så det gjorde ikke noe å få frisket opp litt i tingene ;-)) For meg er det ikke alltid avgjort hva jeg skal/vil trene på når jeg setter meg opp på treningene – men noe må man jo skrive..... Jeg liker egentlig å se an dagsformen både til meg selv og hunden før jeg bestemmer meg.


Det ble uansett en herlig dag!

Jeg trente med Ronny, Ola, Helen og Gro.

Tara var andre man ut, og hun fikk påvisning så hun nesten kokte over ;-)) Jeg fikk i alle fall rett i antakelsene mine om at hun snapper bittet når påvirkningene er så store (hun er ikke vant til noe særlig påvirkning i det hele tatt – har nesten aldri hatt det...) Jeg er likevel sikker på at når hun snapper, så er hun 100 % sikker på at det er noen der - og det er betryggende! Ronny observerte 2 ganger at Tara tok bittet for tidlig (Jeg er veldig fornøyd både med observasjonen og med tilbakemeldingen!!! Takk Ronny!!!). Den ene gangen kom Tara med bittet i munnen – og stakk tilbake til meg da hun så figuranten, den andre gangen meldte hun på for stor avstand (hun så figuranten) før hun retunerte til meg. Begge gangene sendte jeg på nytt. Dette skjedde på slutten av økta, så det har nok også noe med dyp snø (ufremkommelig) og at hun sikkert var sliten - å gjøre. Det er tross alt lenge siden vi har trent skikkelig – og Tara har hatt en del late dager..... (- i motsetning til meg, som til og med trente på ferie – ordre fra ”høyeste hold” = Eivind! ;-) Må forresten tilstå at det har hjulpet også. Skulderen er nesten resirkulert etter all svømmingen – eller er det dansingen.....??? Den er så bra at fysioterapeuten nesten ikke trodde meg – Hi, hi!!! :-))


I pausen var det bål og grilling av pølser. Knallkoselig – og for en gangs skyld hadde jeg med meg pølser også ;-)) Legger ut et par bilder av bålkosen – det er Tone sine..... Hun tok også et bilde av meg... - Jeg skulle liksom være "Jervensjeik"...... ;-)



Hadde også klart å få ferdig A- presangene til Krissi og John, så siden jeg ikke var med på festen passet det å levere dem i går – når begge var på trening, og vilikevel hadde det så koselig ;-)) – Tror de likte dem..... ;-))


Det ble med en økt på Tara og meg, men vi var med til siste mann – så alle fikk trent de de ville – og jeg sørget for å ikke kjøre før jeg så at Nina også var på hovedveien ;-)


Vel hjemme sladdet jeg opp veien her og fikk parkert. Da jeg kom ut av bilen hørte jeg en rar hvislende lyd – og der var det ene fremdekket flatt..... Grrrr!!!!!! Har sikkert vært borti en av issvullene som det er flust av – også her..... Godt jeg kom meg helt hjem i alle fall!! :-)

Kommentarer

John sa…
Tusen takk nok en gang for en utrolig flott gave Ghita. Du har gjort det veldig vanskelig å "toppe" gaven når vi skal ha A-fest for deg... ;-) Uansett kjempekjekt å ha deg tilbake på trening!
Ghita sa…
He, he John. For meg er det mer en nok "gave" hvis jeg klarer å komme til mål!! ;-))
(Jeg klarer det heller ikke alene, vet du ;-))
Krissi sa…
Igjen: Tusen takk for vesten! Den var utrolig fin! Og et flott minne fra godkjenning vår! :)
Kristin M sa…
Kjempefine vester. Du e så flinke.
Er kjempe misunnelig, jeg godkjente visst litt for tidlig.
KRistin
Ghita sa…
Takk Kristin ;-)
Du skal bli prioritert når du godkjenner med Gucci ;-))

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...