Gå til hovedinnhold

Da er nesten enda en uke til endes.....


Bico - hvit gjeterhund, sammen med eieren sin


Jeg har ikke gjort noen ting i det siste..... (Sitter en del på dataen da – som noen sikkert har fått med seg ;) Er ikke så mye annet jeg får gjort – urørlig som jeg er. Likevel prøver jeg å følge litt med.....

En liten gjeng utøvere.

Eivind derimot har hatt det travelt. Ikke bare må han «varte opp meg» han hadde også treningshelg for alle medlemmer i agility på Sbk denne helgen - sammen med Johnny.



En noe betenkt "instruktør"......

Dette er noe de har startet med i år, og Eivind og Johnny er første par ut. Meningen er at alle de som går i klasse 3 - 2 og 2 skal holde treningshelg for de andre, 2 ganger i året - hvert sitt år. Dette året er det Eivind og Johnny som har fått jobben.....

Hans og Kate i funksjon, samt Rune og "pitbullen" Kiara...

Dette er noe de gjør i stedet for å ha 36 respitter. Disse er nå redusert til 30 fra og med i år.

De startet treningshelgen med å gå baner som henholdsvis Eivind og Johnny hadde laget. Så fikk hver enkelt tilbakemeldinger og hjelp ut fra det ståstedet de var på. Banene – i alle fall de Eivind hadde laget, (jeg kan ikke snakke for Johnny ;) inneholdt forskjellige «feller» som han ville de skulle fokusere på å mestre.

Tommy er fornøyd ser det ut som

Anders og Torkild er i sitt ess;)

På slutten av lørdagen hadde de respitt etterpå. Dette for å ta igjen noe av det som henger etter pga snøen som har ligget her i over 3 mnd. Disse to respittene var de to siste fra i fjord.

Da han kom hjem sloknet han på sofaen nesten før han fikk svelget maten.

Søndagen var det «på`an» igjen. Også denne dagen satte det baner som alle fikk bryne seg på. Denne dagen var det enda flere folk enn om lørdagen, så Eivind var helt gåen etterpå. Men han syntes likevel det var kjekt for han sa alle hadde hadde hatt fin fremgang (det han kunne se) – og da er det verdt det :)

Jan ser veldig fornøyd ut - har han også lært noe mon tro??

Maia var med som deltaker begge dager, og også Kahrma var helt skutt!

Søndagen fikk fjordårets klubbmestere endelig premien sin.

Etter søndagstreningen kom Maia og Eivind til Tasta for å være med på feiring av Raymond på 15 år. (Jeg hadde for første gang på en uke, våget meg utenfor døra – ble kjørt fra dør til dør) Vi ble der til seint på kveld og Eivind slapp å lage middag. Gjett om han var glad for det, denne dagen ;)

Ut på kvelden kom Kari Anne og Vetle en tur fordi de skulle hente rallyskiltene som lå i bilen, og da fikk jeg hilst på det nye håpet deres: en gul jaktlabrador på 9 uker, ved navn Emil. Han er virkelig så skjønn som Kari Anne sier. Jeg måtte nesten holde litt avstand for ikke å bli enda mer «valpesjuk» en jeg er..... Og Gro kunne «spist han opp» – tror jeg ;)

Lille skjønne Emil (bildet er stjålet av Kari Anne)

Resten av uken er bare gått..... Hundene har trent agility hver dag bortsett fra tirsdagen - og de har fått de turene de må ha. Eivind lufter dem før han går på jobb om morningen - og Maia når hun kommer hjem fra skolen. Er hun veldig sein så trår Even til med en tur, så det går på et vis. Men dette er ikke noen drømmesituasjon for noen.

Selv er jeg ikke mye bedre. Klarer å røre meg litt mer, men smertene gir seg ikke – og ikke nummenheten i beinet heller :( Dette er langtekkelig, vondt og kjedelig.....


Kommentarer

Tommy sa…
Føler med deg Ghita.. Er ikke en kjekk følelse å ha det slikt..
Kari Anne sa…
Smiiiler av dei fine orda om Emil :-)

Og så syns eg det er så urettferdig at du skal gå slik.. Ayla sympatiserer også med deg, ho fekk ei springerie på plenen i går som førte til at ho ikkje kunne stå på foten etterpå. Dermed må ho også halde seg fullstendig i ro...

Krysser det me har av armar og bein for at det brått går over for deg :-)

*klem*
Krissi sa…
Sympatiklæm! Æ har heldigvis ikkje prolaps, men veit litt om korsen du har det. Håpe at vi bægge e fit førr fight om ikkje længe. Klæm! :)
Unknown sa…
Skjønner godt at det ikke er lett å få aktivisert alle 3 hundene når du er sengeliggende. Vi har bare 2 men er en av oss syk så blir det en belastning på den andre med en gang da vi er vant med å dele på rutinene med hundene.

Er foresten missunnelig på dere som har fått utebanen bar og kan trene ute. Her er det LANGT fra vår =/
Ghita sa…
Takk Tommy, nei dette er ikke kjekt....

;D Klem Kari Anne, ordene om Emil er sanne! Takk og god bedring til stakkars Ayla også!

Ja Krissi, du kjenner nok desverre følelsen... Klem tilbake og så treffes vi "snart" på trening ;)) (Må være optimist - ikke sant??)

Renèe Ikke lett å gi hundene det de trenger nå nei, men heldigvis er jeg ikke alene.
Tror det har vært et mareritt for alle agilityinteresserte her i området denne vinteren, så jeg forstår dere godt. Vi får satse på at de får lånt en ridehall neste år.... - tips til dere også?? ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...