Gå til hovedinnhold

«Fest» på kjøkkenet.

Siden jeg kjeder meg litt for tiden, så kan jeg jo oppdatere bloggen med litt små hverdagsting ;)

I går for eksempel så hadde Dewey og Kahrma «fest» på kjøkkenet. Maia hadde glemt å lukke kjøkkendøra (som er den eneste døra Dewey ikke har åpnet enda...) da hun gikk på skolen, og jeg orker ikke stå opp tidlig for tiden (ja, dere leste riktig!!! - dagene blir så lange da..... + at jeg er temmelig «groggy» for tiden...)

Så mens jeg var på badet (som er i første etasje) hørte jeg at Dewey åpnet stuedøra og så var det fritt frem på kjøkkenet..... Jeg hørte et rabalder oppe... og forstod med en gang at det var Kahrma som var på ferde. Grrrr.....! Likevel var det ikke noe jeg kunne gjøre for det går treigt med meg akkuratt nå..., og jeg ville aldri ha rukket opp for å «ta henne på fersken».

Derfor gjorde jeg meg bare ferdig, og da jeg kom ut fra badet lå begge hundene fint nede i gangen (som de pleier....) Begge så litt skyldige ut og Kahrma lå og slikket seg rundt munnen – som hun alltid gjør når hun har spist ;) Uskyldige - nada!! Likevel var de jo litt søte da..... Jeg snakket til dem med litt sint stemme, men inni meg lo jeg litt ;) De visste veldig godt at de hadde gjort noe de ikke hadde lov til, det fortalte hele kroppsspråket meg.


Oppe på kjøkkenet lå stekepannen - og spaden, godt gjemt under noen tomme poser (som hadde falt ned) på siden av kjøleskapet. Det var nok tilfeldig, men det så faktisk ut som om hun hadde prøvd å gjemme dem ;) Opprinnelig stod pannen på komfyren med kjøttsaus..... fra dagen før. (Dumt av oss!!!)

Jeg tror jo egentlig bare det er Kahrma som har forsynt seg. Hun er ram når det gjelder mat, og jeg tror faktisk ikke hun har delt med seg. Dewey unngår jo alltid bråk – hvis han kan, så han trekker seg fort hvis de to andre brummer til han. Der pannen lå, ville det heller ikke ha vært plass til to hunder, derfor er jeg temmelig sikker. Men Dewey vet likevel godt at når mamma er sint i stemmen er det best å «skygge banen»... Derfor så han nok skyldig ut likevel.

Tara var ikke involvert, for hun er innelåst på «hunderommet» for tiden pga. løpetid. Det hender at vi «glemmer henne ut», men da gir hun høylytt beskjed om at «her er jeg - og jeg vil være med». Så det er ingen fare ;)


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer