Da var det nockout på meg – igjen.....
Etter søndagens tur sammen med Nina og John, er jeg ikke lenger funksjonabel. Jeg har lenge slitt med mer smerter en vanlig, faktisk det siste halve året. Jeg var derfor i dårlig forfattning da jeg stillte opp for å trene på kart og kompass denne søndagen.
Likevel så startet det bra – selv om jeg kjente ryggsmertene, så var det utholdelig. Men på slutten av turen måtte jeg bite tennene sammen for ikke å skrike. Jeg visste jeg gikk ut over de grensene jeg burde, denne gangen – det kjente jeg på kroppen. Likevel fortsatte jeg uten å si noe, for nå måtte jeg «teste ut» hva jeg tålte.... Jeg har alltid full kontroll over hva jeg kan og ikke kan, det er nemlig et must for å fungere noenlunde normalt. Jeg kjenner på kroppen hva jeg kan tillate meg før jeg vet at jeg blir satt helt ut av spill.
Da vi skulle kjøre hjem kjente jeg svetten sile av redsel for hvordan det ville gå. Det gikk heldigvis bra. Jeg satte bilen på kruskontroll og da klarte jeg å komme hjem uten å måtte bruke mye krefter på bilkjøringen.
Jeg var redd denne søndagen - og med god grunn. Jeg kjente at jeg hadde tøyd strikken langt ut over det jeg burde. Nå er det onsdag og jeg er fortsatt lenket til senga. Jeg klarer ikke engang å snu meg uten at tårene spretter - og jeg går på ganske sterke medisiner..... I dag måtte jeg derfor ta turen til legevakta – for fastlegen klarer jeg ikke komme meg til, ikke engang med hjelp. Her konstanterte de - etter grundig undersøkelse, at jeg har fått prolaps i ryggen. De ville egentlig legge meg inn, men jeg sa at jeg klarer meg selv hjemme. Det finnes ikke noe kjedeligere enn å ligge på sykehus, synes jeg. Så nå får jeg bare ta tiden til hjelp og håpe på at jeg snart er på beina igjen, for dette har jeg ikke tid til!!!
PS. Det blir nok en stund til neste trening..... :(
Kommentarer
Håper uansett at du blir raskt bedre! Ettersom jeg husker fra paul sine prolapser, så forsvant de med en gang han fikk time til operasjon, så jeg krysser fingre og tær, armer og bein for at det samme skjer med deg også, veldig raskt! God bedring da, og beklager igjen!
Du må høre på kroppen !!
God bedring !!
Jeg syntes dessuten det var en veldig kjekk og lærerik tur!! Har fortsatt planer om å "bytte med Nina" å gå den andre turen også. Må bare bli "litt" bedre først ;)
Hadde ikke i min villeste fantasi tenkt på prolaps engang, men jeg får håpe på rask bedring. Har skjønt at det er veldig variabelt hvor fort man kommer seg på beina igjen. Så flott at du mfl. krysser fingrene for meg ;)
Takk for gode ønsker!
Takk Renèe:)
Selv om det føles som om denne bloggen handler mer om meg en om hundene etter hvert.....!
Ja, ja ting man ikke kan styre skjer, sånn er det jo bare.
Klem
Hjelper å vite at "noen der ute" tenker på en - og som Nina skriver; at jeg kommer til å bli savnet. Det varmer ;)