St. Hans. 2010 i Emmaus

Etter en lang fin dag som jeg startet med en god tur med hundene, før jeg var sjåfør for Even - noen timer, pakket vi alt rotet vi «trengte» for en lang ettermiddag og kveld i Emmaus. Jeg hadde klargjort alt i løpet av dagen. Gjorde det enkelt i år. Laget en salateske til hver av oss, marinerte kjøttet i en sipp- plastpose, kjøpte ferdig potetsalat (den grønne – for den liker Eivind også ;)) og brukte barbequesaus på flaske. Enkelt og greit. (Ja Maia skal jo ha de evendelige hamburgerne sine da.... - men det er jo ikke akkuratt så vanskelig ;) Så det var bare å pakke i sekken og gå :)

Vi vet jo av erfaring at det kryr av folk i Emmaus når det er St. Hans nå, så de siste årene har vi ikke giddet å ta med oss hundene. Det blir bare mas å måtte sitte og passe på dem hele kvelden. Nå derimot kunne vi bare sitte og titte på det yrende folkemylderet - og nyte livet... Rart å være der med sååå mange folk. De første årene var vi vel bare 5-8 familier, men det begynner å bli noen år siden..... - Nå er det snakk om flere tusen mennesker! Det er ganske stor forskjell på enmannsgitar, lekende unger, fotball, bading m.m. Og frem til nå - med lydannlegg, kulisser, skuespill, folk som står og går i kø, osv. Da kvelden var slutt var det et helt lite berg av søppel! Tror nok det var en meter høyt og nesten 3 meter i diameter! Skremmende!!! (Vi tok med oss søpla vår hjem – slik arrangøren ba oss om.....)

Eivind, Maia og jeg fant oss en plass litt i utkanten, vi var ganske tidlige (- til å være oss ;) men det krydde likevel allerede av folk. Jeg ville ikke sitte midt inne blant folkemengden – der liker jeg meg ikke....

Vi spredde oss godt utover fordi vi ventet flere familiemedlemmer, men fant snart ut at vi måtte være litt fleksible og dele plassen med andre ;)

Maia ville ikke «vær me oss» hun fant seg en egen plass i nærheten. Kom og spiste og det var vel det vi så til henne hele kvelden ;)) Hun oppfører seg nå stort sett bra, og er med kjekke venner så da er jeg/vi egentlig ikke så bekymret ;)

Fikk etter hvert igang grillen og det ble faktisk et ganske godt måltid :) (Jeg synes egentlig grilling er ganske så oppskrytt.....;) Etterfulgt av oppskåret frukt til dessert og kaffe og kake etterpå – kan man ha det bedre ;))

 Senen

 Vanntårn hører med i en vesternby....

Banken som ble til bål..... 

Sheriffens kontor

Det var laget en hel liten Cowboylandsby i Emmaus dette året. (Jeg hadde sett når de bygget den, siden jeg ofte går tur med hundene der). Og etter et lite skuespill ble bålet endelig tent. Vi hadde fin utsikt til senen hele kvelden – helt til rett før båltenningen, da kom det et par og stilte seg rett forran oss, så vi bak ikke så noen ting. Jeg ble litt irritert for vi hadde tross alt sittet i mange timer for å få med oss dette bålet! Likevel gadd jeg ikke lage noe bråk om det - flyttet meg bare, men det gikk jo også ut over alle de andre som satt bak meg. Synes det er rart hvor egoistiske noen mennesker er :(

Joda stemningsfullt er det!

Fikk en melding om at lillesøster med familie lå i båt på sjøen rett ved oss, så da «måtte» vi jo prøve å finne dem ;) Etter at folk var begynt å gå hjem gikk vi nærmere sjøen for om mulig å få øye på båten, men det var vanskelig. I det vi står der – på motsatt side av bukta og ser rett på bålet, hører vi plutselig et kjempestort smell. Det kommer fra bålet, samtidig ser vi en liten unge som detter rett om – ned i steinene. Det var fryktelig å se. Folk stimlet sammen, mens fortvilte vakter prøvde å få folk unna. Foreldre hadde heldigvis vett nok til å rive ungene sine vekk fra ulykkesområdet – for det var nok ikke noe fint syn..... En dame var førstemann fremme hos gutten. Vi så at hun snudde gutten over på ryggen så reiv hun opp mobilen og ringte.... Folkehjelpen – som var til stede, var raskt fremme hos gutten, og tok seg av førstehjelpen (slik det så ut fra der jeg stod). Etter ca 10 minutter kom lege/ambulanse og rett etter kom også politiet.Her kan dere se hva stavanger aftenblad skriver om saken.

Her er legebilen endelig kommet - ventetiden virket lengre en den var......

Foreldrene fikk hoppe inn i legebilen med gutten og den satte avgårde med fulle sirener, men den stakkars bestefaren stod igjen og gråt..... Det gjorde vondt langt inni hjerterota å se fortvilelsen hans. Ingen hyggelig slutt på en ellers aldeles nydelig dag.

Vi pakket sammen like etterpå – stemningen var jo likevel ødelagt. Maia ble igjen sammen med naboen vår (som sammen med familien sin er arrangør av hele greiene) slik hun pleier, men hun kom hjem ikke så lenge etter oss - da var alle blitt «jaget» av politiet fordi de skulle etterforske ulykkesstedet. Det ble derfor en forholdsvis tidlig kveld på alle her denne St. Hanskvelden. Heldigvis sier avisoverskriftene at det ser ut til å gå bra med den lille gutten!