Gå til hovedinnhold

Uoffisielt Agilitystevne til inntekt for landslaget.

Da vi var og så på uttaket til landslaget tidligere i sommer, så fikk vi vite litt om hvor dyrt det er å sende folk til VM. Landslagledelsen ønsket derfor at alle i troppen må delta med dugnader, slik at egenprisen blir så minimal som mulig. På den måten kan alle som kvalifiserer seg bli med selv om de kanskje ikke har økonomi til det. Dette syntes vi var så flott at vi ville være med å hjelpe – selv om vi ikke er kommet helt opp på det nivået. Ingen tar skade av å hjelpe andre ;))

Dermed ble ideen født om å holde et uoffisielt stevne til inntekt for landslaget. Pga. at vi ikke har så mange ledige helger selv «måtte» vi bare bestemme oss for en helg. Desverre klarte vi å treffe en helg der mye annet skjer, slik at veldig mange fra klubben var bortreiset. Likevel var det mange flotte folk som støttet opp om tiltaket. Mange debutanter og flere helt unge deltakere. Det ble et veldig kjekt stevne syntes jeg. Værgudene var med oss og tilbakemeldingene vi har fått så langt er utelukkende positive ;)

Eivind hadde – etter mitt skjønn, laget fine baner - med litt utfordringer, alt etter klasse og nivå på deltakerne. Han var heller ikke veldig streng, men han var rettferdig – og det synes jeg er det viktigste.
Veldig mange ekvipasjer disket likevel, så at vi har godt av denne type «treningskonkurranse» er helt tydelig. Nybegynnerne får se at også «guruene» kan diske, og at det faktisk ikke er så veldig farlig om det skjer ;) I tillegg fikk alle som gikk - og som var igjen til slutt, premie. Så alle var vinnere til syvende og sist :))

Premiene var sponset av Agilityshop og private, som: Hans Valter, Marit/Jan, Johnny og oss selv.

(Håper noen kan sende meg et bildet eller to fra stevnet ;)
Etiketter:

Kommentarer

Unknown sa…
Ja det er ingen tvil om at hundesporten skulle blitt mer sponset. VM skulle jo vært gratis for de kvalifiserte! Er foresten artig å følge med bloggen din. Håper vi kan møtes en gang på stevne eller lignende. Vi vurderer å dra sørover på stevne neste år så kanskje vi møtes da. I år blir det "bare" stevner innenfor 70 mils radius ser d ut som,hehe =)
27. juni 2010 kl. 21:12
Ghita sa…
Enig med deg.
Så bra at jeg skriver noe som faller i smak ;) Jeg skriver mest fordi jeg liker å skrive - og fordi jeg alltid har hjort det. Forskjellen er, at nå er det offentlig ;)
Vi satser på Vaw-11 (Fagernes om jeg er riktig oppdatert...) neste år, og kanskje hvis det er noen andre stevner oppover mot/i nærheten av Trondhjem, da ferien sansynligvis blir lagt den veien i 2011. Så da er det kanskje ikke umulig at vi treffes??
Ellers får vi nok med oss en del stevner på vårparten nederst i landet på vårparten, vil jeg tro :)
29. juni 2010 kl. 08:17
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer