Gå til hovedinnhold

Ficus dagbok 17.08.2010

Da har jeg vært vekke fra den ordentlige mammaen min, søsknene mine og de andre kjente hundene i 1,5 døgn. I denne tiden har jeg opplevd mye rart.
Først kom det en dame hjem til oss hun snakket masse med meg og matmor - men også med de andre i familien min. Så etter at hun hadde vært hos oss en natt, ble jeg midt på dagen puttet oppi en bag og kjørt avgårde til noe som kalles flyplass. Her var det maaaange folk og mye bråk. Jeg klarte ikke å være helt i ro, ble litt redd og satt og skalv litt.
Den nye mammaen min satte seg ned ved siden av meg – hun sa at vi hadde god tid. Så bare satt vi der og så på livet..... Etter hvert roet jeg meg ned – det var visst ikke så farlig i denne nye rare verdenen ;) Til slutt la jeg meg ned og tok en liten høneblund ;)

Denne nye mamman prøvde å få meg til å tisse - «det blir lenge til neste gang» sa hun, men først tok hun på meg noe som kalles halsbånd og lenke. Det var ekkelt! Jeg nektet å gå ett skritt!! Ikke ville jeg tisse heller. Her gjaldt det å være så usynlig som mulig, og da skulle i alle fall ikke jeg legge fra meg noen spor i denne rare og ukjente verdenen vi var i. Men det var varmt, så da mamma kom med vann til meg ble jeg veldig glad og drakk masse ;)

Livet denne dagen/ettermiddagen bestod i å vente, se på folk og alt det rare de hadde med seg, sove litt, bli bært avgårde i bagen og kose med den nye mammaen min. Ellers trente vi litt på noe mamma kaller «dekk og bli» og «kontakt» ;) Det fungerer slik: Jeg bare legger meg ned og ser på mamma - og det får jeg små godbiter for ;)) Veldig enkelt :D

Det ble en lang dag med veldig mange inntrykk. For eksempel så var det mange mennesker med en stor bag med hjul på. Den dro de avgårde og så laget den masse lyd. Noen hadde flotte spennende farger, andre var kjedelige og mørke. Men jeg syntes disse tingestene var veldig spennende og skulle gjerne ha sjekket dem ut litt mer ;) Det var også noen med litt større hjul på og disse satte det små menneskevalper oppi, så det er ikke bare hundevalper som blir bært i bagger.

Etter en lang reise kom vi til sist til noe den nye mammaen min kaldte Sola. Her skulle jeg visst «fortolles». Jeg fikk stikke hodet opp av bagen min og så kom det en stor mann med en rar tingest i hånden. Denne holdt han over hodet mitt og så peip det. «Det er i alle fall riktig hund du har med deg» sa han til mamma. Og så fikk vi dra «hjem». Den nye pappaen møtte oss på Sola. Han var visst veldig glad for å se meg ;) Jeg fikk godbiter av han ;) igjen prøvde de nye foreldrene mine å få meg til å tisse, men det ville jeg ikke. Her var det jo bare asfalt jo! Så da kjørte vi et lite stykke til en stor mark – det var kuult! Nå kunne jeg springe fritt omkring – og tisse.... - leeeenge :)

Da vi kom til det nye hjemmet mitt var det en jente som kom ut og hilste på meg. Hun var så kul – og hun syntes visst jeg var kul også ;) Ville i alle fall «ha meg med til Bergen», sa hun :) Så kom det en stor gutt. Han var knallkul. La seg på gulvet sammen med meg og herjet. Det var gøy!!! Men deretter skulle jeg få hilse på alle de firbente som bodde i huset. Det var skumelt. Ingen av dem lignet på de jeg kjente fra før, så for sikkerhets skyld knurret jeg skikkelig til dem. Jeg fikk treffe dem en og en. Først en som heter Tara hun var en voksen dame, men jeg synes hun var så skummel og knurret så dypt jeg kunne. Tara ble stiv i kroppen og knurret litt tilbake, men da fikk hun beskjed om å gå vekk. Så løftet mamma meg opp og Tara fikk lukte på meg. Deretter var det Dewey jeg skulle hilse på. Samme prosedyre, men han overså meg totalt. Han brydde seg ikke engang om at jeg knurret litt til han. Til slutt var det Kahrma. Hun svarte meg ikke bare luktet litt på meg, ellers så var hun helt rolig. Men seinere knurret hun hvis jeg kom for nære henne.

Jeg var litt utrygg på alle disse nye hundene, men jeg er blitt tøffere og tøffere etter hvert. I dag var det like før jeg brukte Dewey som krakk for å komme opp i sofaen - men så turde jeg ikke likevel ;)

Om natten sover jeg i bur – det er helt ok. Pappa legger meg og mamma står opp med meg. Jeg er ganske flink til å gi beskjed når jeg skal på do – men det er ikke alltid menneskene hører meg..... så jeg har hatt to uhell inne i går.

Jeg var forresten på agilitybanen i går. Mamma hadde ikke planlagt det, men pappa og Maia hadde vakt og siden Maia var reist, ble mamma med i stedet – og da måtte jo jeg også være med! Mamma mente at jeg takler miljøforandringene bra, så hun trodde ikke det var så farlig om jeg var med. Jeg bearbeider tingene ganske fort – mener hun :) Det var litt skummelt på agilitybanen med en gang, så ble det ganske kult – og så var det litt skummelt igjen. Det skumle var lydene og alle de rare hundene som dukket opp. Jeg har aldri sett sånne før!! Det var Pinchere, terrier, selskapshunder, bokser, border collier, dansk/svensk gårdshund og groenendal for å nevne noen..... Noen bjeffet masse og det likte jeg ikke – men folkene var kule! De satte seg ned og ville hilse på meg - og da krabbet jeg opp i fanget på de fleste av dem, noe som resulterte i at jeg fikk masse kos og godbiter - men på slutten var jeg sliten av alle inntrykene så da lå jeg bare under benken til mamma og tittet. Etter en stund ble jeg puttet i buret i bilen og så sov jeg litt. Jeg fikk ikke hilse skikkelig på noen av hundene i går – men jeg hadde veldig lyst (etter å ha knurret på dem og funnet ut at de ikke var så veldig farlige likevel.....) Mamma har sagt at jeg skal få leke med noen en dag – det skal bli gøy!!!

Kommentarer

Høres ut som at du har hatt noen innholdsrike dager, Ficus:-)
Ghita sa…
Ja Liv, det har jeg. Derfor sniker jeg meg til mye søvn innimellom ;))

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...