Hverdag...

Hundene

Vi er inne i en stille og rolig tid – hundemessig. Hundene får sine turer, men treningen begrenser seg. Vi har rett og slett ikke tid akkuratt nå, men slik er det alltid i august måned. Er så mye som alltid skal ordnes etter ferie, og klargjøres før skolestart. Dette året er det ekstremt mye som skjer – i tillegg til at jeg skal hente valp....

Jentene ser ut til å ha godt av denne pausen – det ser ut som om de slapper skikkelig av og nyter livet, men Dewey er ikke helt fornøyd. Han plukker som vanlig alt han kommer over her hjemme – på kveldstid – når det ikke er trening. Bare for å ha noe å gjøre.....

Vi prøver likevel å få gitt Dewey litt mer en jentene. Eivind er også begynt å sykle så smått med han. Men han burde nok hatt mer mentaltrening. Han fikk to gode lydighetsøkter forrige uke – i tilegg til noen agilityøkter, men skulle nok gjerne hatt det hver dag....

I går satt han i vinduet og ventet på pappa da klokka nærmet seg fire (jeg begynte å nynne på sangen «venter på far» - eller «3 søte småbarn», som den vel egentlig heter.....), men ingen pappa kom – for det er overtidsjobbing for tiden... - Eivind må bli ferdig med en del gulv før skolestart = travelt. Trist la Dewey seg ned og ventet til neste aktuelle klokkeslett – trening kl. 19.00. Heller ikke da skjedde det noen form for aktion. Dewey sukket tungt og la seg ned igjen. Så da det nærmet seg mattid, bestemte han seg for å hjelpe til med dette i alle fall – og kom med målbegeret til hundematen! Den gutten er bare ikke sann :) Dum er han i alle fall ikke! :D

Har ellers begynt å merke at virkningen av kastrerings sprøyten er på vei ut. Så mye for at den sprøyten skulle vare 6 mnd - den varte 6 uker!!!! Litt surt siden vi venter løpetid på begge tispene snart, men vi får klare oss som vi pleier da. Noen ny runde med sprøyte eller lignende blir det i alle fall ikke!

Dewey var forresten i sin første «slåsskamp» i går. Vi var på tur i Bråstein da det kom en hissig liten terrier. Først hilste hundene ganske ok. - Så ble jeg litt uoppmerksom da eieren av hunden spør oss om hundene våre er greie. Ja.... sier jeg, og pang så smeller det :( Jeg så faktisk ikke hva som skjedde og ble ganske satt ut. Oppdager så at Kahrma og Mist var på vei til å blande seg inn. Helen fikk ropt på Mist og jeg fikk unna Kahrma. Da så jeg at det ikke var så alvorlig egentlig. Dewey stod og dempet og dempet mens den lille hissigproppen angrep og angrep. Eieren av hunden tok den i halen og slang den vekk...... (Helen fortalte meg etterpå at dette er en hund som bråker litt, så da tar jeg det ikke så tungt...)

Ingen kjekk opplevelse uansett, men jeg er likevel glad for at Dewey tross alt ikke virkelig slåss. Han kunne jo veldig lett ha skadet den lille tassen.

Benjamin

Ellers har jeg en par små søte historier om Benjamin.

Benjamin og Veronica kom inn på soverommet til meg, og der hang dressen til Eivind på en kleshenger. Den hang litt «på halv tolv», og det første Benjamin gjorde var å gå bort og rette på dressen så den hang pent! Sånn, sa han. Hallo!!! Han er bare 2 år!!! :D

Samme kveld var det familiebesøk (vi feiret Even og Eivinds bursdag) og jeg hadde laget middag til hele gjengen. Mens vi satt og spiste så pekte Benjamin på sausen og ville ha mer. Da oppdaget vi at han regelrett drakk saus (med skje)! Han skulle ha mer hele tiden, og Veronica sa at han pleier ikke engang å ville ha saus til middagen. Så det var koselig. (Vi gikk faktisk nesten tom for saus denne gangen, så det var visst flere som likte den ;) Dette hadde min pappa likt :D

Maia

Det er vel flere som har fått med seg at Maia skal flytte hjemmefra i år. Vi visste ikke om det ble til Klepp eller Bergen, da hun ikke kom inn på førstevalget i Bergen med en gang. Det er fryktelig å gå slik i uvisse!!! Fordi hun kom fra et annet fylket mistet hun 100 poeng, men sånn er det visst..... Uansett så stod hun på venteliste og kom til slutt endelig inn. I sommerferien fikk vi beskjed om at leiligheten hun egentlig hadde fått, ikke kunne brukes likevel pga vannskader, så nå startet jakten på hybel/leilighet for fullt. Maia var fortvilt og amper der hun pløyde nettet for alt som fantes. Mange venner i Bergen, kunne tilby henne overnatting en kortere periode, men hun skal tross alt også ha med seg Kahrma. Til slutt var det en hundefamilie som forbarmet seg over Maia og lar henne bo hos dem. Tusen takk til familien Brunsvik! Er en lettelse for Eivind og meg at Maia kommer til noen vi vet hvem er :) Maia kommer nok til å lete videre etter leilighet, da det er lang vei til skolen, og hun tross alt skal gå der i 3 år – hvis alt går etter planen.... men det er veldig snillt å hjelpe oss ut av uføret på denne måten. Tusen takk!!!

Kan fortelle at fra å være anspendt, hissig, irritert, amper m.m. Forvandlet Maia seg til en solstråle da hun fikk vite at hun hadde en plass å bo. Hun slappet av i kroppen, smilte, lo og sang. Rart å se den forvandlingen bare på sekunder ;)) Men jøss jeg skjønner henne såååå godt!!!

Resten av denne uka er det blant annet pakking og flytting for Maia (- er så smått begynt), 75 års feiring og henting (av mamma), henting av Ficus (i helgen), klargjøring av dåpskjole – og dåpspresang (til Sebastian), rydde og vaske campingvogna (som skal til Stord neste helg...) - i tillegg til alle vanlige oppgaver, - og Eivind må jobbe overtid hver dag.... Hm, blir travelt dette....