Gå til hovedinnhold

Treningssamling på Evje

Fredag etter å ha fått sendt Eivind og de to eldste hundene avgårde i retning Bergen, var vi endelig klare til avgang. Så da Helen kom og hentet oss var Ficus og jeg helt klare, og jeg gledet meg masse til endelig å få være med på en treningshelg igjen. Det er balsam for både kropp og sjel – for mitt vedkommende ;)

Jeg var ganske spent da vi kom frem – både på reaksjoner og tilbakemeldinger fra resten av gjengen. Mange hadde jeg aldri truffet før...., og andre vet jo hva jeg sliter med.....

Det varmet godt i hjerterota å høre at man var velkommen tilbake fra «gamle» treningskammerater. Noen små kommentarer fikk jeg...., men jeg tror de var godslig ment – ut fra hvem som sa det, hvordan det ble sagt og hvordan jeg kjenner disse personene.

Jeg kjente med en gang på magefølelsen, at dette kom til å bli en fin helg. Derfor slappet jeg av og bare storkoste meg hele helgen :) Alle jeg snakket med var positive. Tror nok Ficus gjorde sitt for å sjarmere folk :) Jeg har kun fått gode/positive tilbakemeldinger når det gjelder henne – og det er selvfølgelig utrolig kjekt :D

Nå er det egentlig litt tilfeldig at jeg ble med på denne samlingen. Det skyldes Kjetil som sendte en mail om at det var mange valper påmeldt – og plass til oss, hvis vi ville være med. Etter et par Nrh-treninger med Ficus synes jeg det har gått såpass bra med henne, at jeg tok sjangsen og meldte oss på. I tillegg var Helen så snill at hun lot meg sitte på - ellers hadde jeg nok ikke dratt, for man kommer ikke så langt uten bil.... Tusen takk Helen!!

Det var ganske bra vær på Evje, men kaldt om natten. Det kan jeg si med sikkerhet – siden jeg vandret ute i pysjen ca 1,5 time den første natten – oppdelt i flere økter.... for Ficus var ikke helt frisk...., - hun peip flere ganger om natten - så jeg var livredd for at vi skulle vekke Helen, og hun avsluttet litt over 05.00 med å spy – både inne og ute..... Om dagen merket jeg likevel ingenting på henne – men jeg kan ikke si det ble mye søvn på meg når man må opp hver halvannen time..... Og etter siste «omgang» sovnet jeg selvfølgelig ikke igjen... Derfor var jeg egentlig ikke helt «fit for fight» den første dagen.

Ficus og jeg kom på et lag bestående av nybegynnere og valper. Det var et kjekt lag – med Kaare som instruktør. Vi var en herlig blanding av 2 valper, noen ganske ferske og noen litt trente ekvipasjer, hvorav alle hadde sitt de sleit med. Vi startet første dag med at alle sammen tok en egnethetstest (den man brukte i Nrh før). Nå var jo valpene litt unge, men man fikk likevel en grei pekepinn på hva som bodde i dem og hva man kanskje bør trene på/vektlegge i tidlig trening. Jeg syntes det var kjekt. Alle de andre deltakerne var helt ukjente for meg, men det fører bare til at jeg lærer mer selv også av å observere - så det gjorde ingen ting.

Her er noen bilder fra egnethetstesten - som Hilde har tatt. Vi var forresten 9 ekvipasjer som tok testen hos Kaare, men så flyttet to stykker over til Paul sitt lag etterpå - for at de skulle ha like mange deltakere etter at B-prøvene var ferdige.

Vi ser på egnethetstesten. Bildet er tatt av Hilde.

Ficus leker med instruktøren
Foto: Hilde

Her tror jeg egentlig hun skal søke...... ;)
Foto: Hilde

På laget mitt var det: 1 Schæfervalp, 1 Saluku, 1 Amerikansk Bulldog, 1 Engelsk Bullterrier, en Labrador, en Toller og en Rotweiler i tilegg til lille Ficus og Kaares Border Collie. Så man kan vel si det var en lett blanding her ;)
Hele laget vårt samlet ;)
Fotograf: Helen

Vi ble delt i grupper på 3 og 4 = valpelag og litt viderekomne, så figurerte vi for hverandre. Det var kjekt. Spesielt kjekt var det 2 dagen, da vi fikk se en enorm fremgang hos alle hundene, og der omtrent alle førerne bare gikk rundt og gliste :))

Jeg gidder ikke skrive så detaljert denne gangen, men jeg kan si at jeg er kjempefornøyd med pøbelen min. Hun har i alle fall gode annlegg :)) Vi på «valpelaget» trente på overvær denne helgen. På det meste slo Ficus vel på overvær på 45 – 50 meter. Hun overrasket også den ene gangen det var ganske vindstille og vi skulle ha lydpåvirkning. Tror dere ikke hun slo på figuranten mens vi gikk – og hun dro skikkelig i båndet, så til slutt bare slapp jeg henne. Hun ble nesten borte i det høye gresset, men hun jobbet kjempebra og var ivrig på å finne figuranten. Hun trenger noen flere syn og lyd påvirkninger, for hun reagerte av og til med litt varsling her, men så fort hun fikk fert var det ingen ting, og hun gikk selvstendig bort til figurantene. Jeg tror vi var kjempeheldig med det siste slaget i går for da fikk hun fert av figurant og så lyd rett etterpå noe som førte til at hun stormet rett ut til Kent som var figurant for henne - for første gang. Kjempekjekt!! Ellers så tror jeg at hun ikke helt forstod hva som var forventet av henne på lyd og synspåvirkninger. Regner med at det bare er trening som skal til, så blir hun sikker her også. Hun har hatt en flott utvikling når det gjelder overvær i alle fall ;)

 Jeg lar bildene snakke for seg selv.....




 
«Må» forresten fortelle om en av de første overværssøkene til Ficus. Hun slo på figurant, mistet ferten, men jobbet videre, fant igjen ferten og fulgte den rett forbi «de på midtlinja» før hun jobbet seg frem til figuranten. Det var knallkult å se på hvordan hun jobbet med vinden :D
 
Valpene fikk figuranter i mange "rare" innpakninger ;)

 Her er Eva figurant for Ficus


Her er det Jannicke som er figurant.

Hilde har også gjort en god jobb som figurant ;)

Ellers viste testen også at vi må trene litt på søk. Men det bekymrer meg ikke det minste. Jeg vet hun kan søke – og spore (hun gikk spor – og undersøkte gamle fertsgroper allerede første dagen ;) så det er bare å gi henne erfaringer også her, så detter nok tingene på plass :)

 En selvstendig liten frøken - her er hun "på jakt" etter figuranter ;)

Ficus fikk enda noen flotte og gode opplevelser – både med miljø, med folk og med mange forskjellige raser. Den siste hun hilste på før vi dro hjem var en diger Leonberger. Hun gikk frivillig bort til den og bare stod i ro mens han snuste på henne. Ellers fant hun seg noen lekekammerater: Speedy var kuuul å leke med, og det samme var Sindy (Salukuen) og Bob (Schæfervalpen) som begge var på valpelaget sammen med oss. Når det gjelder miljø så er i alle fall Ficus skuddsikker så langt. For nesten hele lørdagen hadde de skytetrening rett ved der vi trente, det ble derfor en «vane» å høre på skuddene som smalt;) Vi hadde også «besøk» av «grønne menner» med oppakning, joggere og orienteringsløpere, men de ble ignorert til fordel for figurantene. Kjempegøy!!

Ficus og Bob
Foto: Hilde

Ficus og Sindy

Skal jeg «klage» på noe på denne samlingen, så må det være at middagen kom litt vel seint. Lørdags kveld ble klokka nesten 22.00 før vi fikk mat – og da hadde vi desperat trøkket i oss litt usunne ting som sjokolade, chips og diverse flytende fyllstoff... Paul var til og med så «snill» at han laget en «drink» til meg bestående av 3 dl rødvin og 1 dl øl..... Ikke det beste jeg har smakt akkuratt...... Men alt går ned når man er skamsulten. Jeg hadde ikke spist siden lunch – i 13.00 tiden..... Når det er sagt så var maten kjempegod. Jeg aner ikke hvem som laget den, men ros skal de i alle fall ha :) Etter dette måltidet skravlet vi litt videre, så jeg kom meg ikke i seng før i 00.30 – tiden, men da skal jeg si jeg sov godt til klokka hadde passert 06.00 neste morgen. Jeg våknet helt utvilt - før Ficus, og måtte derfor prøve å holde meg i ro så jeg ikke skulle vekke Helen alt for tidlig ;))

Vil forresten også bare til slutt si at jeg synes Kaare var en flink instruktør(lærling), han kommer til å bli en god dommer også tror jeg :))

Kommentarer

Kari Anne sa…
Skal sei litle Ficus har vokst!! Nydelig er ho! :-)

Og det høyres ut som ei flott helg, ja, og eg kjente igjen ho som står på gruppebildet med rottweiler og amerikansk bulldog :-)

Nå venter eg spent på referat fra cupen i går kveld :-)
Ghita sa…
Takk for det Kari Anne. Vi stortrives sammen ;)

Det var en kjempehelg :))
Så du kjenner Jannicke med de to flotte hundene;)

Da er endelig Rally-resultatene lagt ut. Er litt travelt for tiden - og får derfor ikke ut alt jeg vil i bloggen - i alle fall ikke fort nok.... ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...