Endelig har mamma tatt seg tid til å skrive for meg igjen. Jeg klarer jo ikke å skrive selv – enda ;p
Vi har hatt mange travle dager siden sist, men jeg har det stort sett bare kjekt.
Tara er blitt min nye firbeinte mamma – hun er bare snill med meg. Jeg kan gjøre nesten hva jeg vill med henne – hele tiden. Det hender vi sover sammen i buret vårt – eller vi raser rundt i vill lek.
De siste dagene er Dewey også endelig begynt å bry seg om meg :) Han inviterte meg til og med til lek i forgårs – og jeg kan ta både leker og bein ut av munnen på han – noen ganger ;)
Mamma sier jeg er ganske grei, men at jeg er litt rampete. Skjønner ikke hva hun mener med det? Det er da min rett å spankulere på stuebordet, stjæle matrester (eller annet) som måtte ligge en eller annen plass, rive ned alle leker (som mamma akkuratt har ryddet på plass i de nye hyllene våre), tygge på vedkubber, rive sundt papir, dra ned alle skoene fra skohyllen m.m, – er det ikke?
Når vi er utenfor hender det at jeg ikke gidder komme selv om mamma roper. Jeg har en del ting jeg bare må sjekke opp først – kan ikke mamma forstå det? På tur er jeg stort sett grei. Da gjør jeg som de andre hundene stikker innom mamma og får en godbit under veis på turen, og hvis mamma en sjelden gang roper så vet jeg at det alltid vanker en godbit, så da er det ikke så vanskelig å ta en tur innom henne – hun blir jo så glad... :)
Vi har ikke trent så mye som jeg ønsker – mamma sier at hun vil vi skal ta det rolig, og at det er med vilje hun ikke trener meg. Likevel noe gjør vi hver dag – om ikke annet så trener vi sosialisering og miljøtrening. Mamma sier at dette er det aller, aller viktigste for meg det første året – så da er det vel det da...
Pappa har tatt meg med på agilitytrening av og til. Det er kjempegøy! Vi trener på felt, slalominnganger og føring rundt og mellom hopp (uten stangen på). Han sier at jeg er flink til å tilby atferder og lett å shape – men at jeg er en hund som ikke gidder å terpe lenge på en og samme ting. Mamma sier akkuratt det samme ;)
Søndag var vi forresten på utstilling. Det var rart. For det første var det mange rare/forskjellige hunder der – og mange folk. Jeg ble kjent med noen unger som ville hilse på meg. De klatret jeg opp i fanget på – de trodde jeg var en flat – i passe størrelse ;)
Vi trente litt lørdag. Jeg boffet faktisk litt da vi kom inn i hallen, for jeg har aldri vært i en hall før. Det var også mange hunder og mye lyd der inne, så de første minnuttene måtte jeg jo bare gi meg til kjenne. Men så roet jeg meg. Mamma gjorde som hun alltid gjør – hun belønnet meg for ønsket atferd. I dette tilfellet – at jeg var rolig. Så sprang vi i en ring, jeg skulle stå pent - og sånne ting. Etterpå – da alle var gått, og mens mamma og co satte opp standen sin, fikk jeg leke litt med Key til Tone. En tervurenvalp ( – som Kahrma faktisk er tante til ;) Det var kjekt!
Søndagen var det alvor. Dommeren sjekket meg i alle bauer og kanter, målte hodet mitt, så på tennene og kjente på hele kroppen min – også beina. Etterpå skulle vi trave frem og tilbake, og stå fint mens dommeren studerte meg. Jeg bare stod der og fikk godbit. Noen ganger prøvde jeg meg på å legge meg, men det fikk jeg ikke noe for. Det var bare ståen mamma ville ha. Mamma hadde jo glemt helt bort å trene på dette, så dagen før vi skulle i ringen begynte vi å trene :p Det gikk nå bra. Jeg lærte meg kommandoen «stå» (stopp) – men klarer ikke å «bli» så lenge enda. Vi jobber videre med det ;)
Uansett så gikk det bra. Jeg ble Bir og fikk en bra kritikk, men fikk ingen plassering i gruppen. Kanskje ikke så rart når jeg hoppet og gallopperte inn i ringen – mens andre oppførte seg som konger og dronninger ;)
Onsdag var vi på Nrh trening igjen. Vi skulle rundere. Det var veldig kjekt. Jeg fikk være 3 mann ut, så jeg sneik i køen forran Packy. Det var ganske mørkt, så vi måtte etter hvert frem med lyktene. Vi startet med at Steffen gikk ut – mens jeg så på. Jeg peip av iver mens han gikk ;) Så gikk vi noen meter fremover og mamma sa «runder». Jeg fløy ut og søkte fint etter figuranten. Han hadde gode godbiter å gi meg :)
Da jeg kom tilbake på midtlinja var Paul forsvunnet. Mamma stilte meg opp og så fikk jeg en lyd ute i mørket. Jeg jobbet langt ute og lenge, men fant ingenting, derfor løp jeg inn til mamma igjen. Mamma stilte meg opp på nytt og jeg fikk en ny lyd. Nå klarte jeg å lokalisere Paul og fant han nesten med en gang. Jeg hadde bare kommet feil i forhånd til trekken og derfor fikk jeg han ikke på overvær første gangen. Også her fikk jeg gode godbiter. Så var det Steffen igjen (mamma hadde sendt han frem – noe hun etterpå fikk streng beskjed om ikke å gjøre....) og denne gangen lå Steffen laaaangt ute – ca 120m (fra der mamma sendte meg), så mamma tok med seg den lærdommen... Jeg hadde måttet jobbe litt også for det var bratt ned den ene hauen. Da peip jeg litt, men jeg fant veien ned og jobbet meg frem til figuranten. Mamma var kjempeglad ;) Denne gangen prøvde figuranten også å leke litt med meg – men jeg vil nå helst ha godbiter..... Neste figurant var Runar. Også nå fikk jeg en lyd og jeg jobbet bra for å finne han. Så var Steffen forsvunnet igjen. Han fant jeg fint nesten med en gang. Siste funn var på Runar igjen. Det gikk også helt fint.
Alle figurantene lå på rundt 50 meter – bortsett fra det ene slaget på Steffen.
To av figurantene (Runar og Paul) var nye for meg, så mamma er veldig fornøyd med dagens økt.
Da vi var ferdige bar det inn i bilen igjen, men før vi dro hjem slapp mamma meg ut så jeg fikk leke med Otto, Teisen og Dino. Vi fant tonen kan man vel si – og mamma skrøyt i alle fall ikke på seg noen innkalling ;) Men da hun til slutt fikk kontakt med meg, kom jeg i en rasende fart og hoppet rett inn i buret i bilen. Heldigvis stod burdøren åpen ( – hvis ikke hadde jeg nok slått meg, med den farten jeg kom i !)! Mamma ble helt satt ut. Jeg pleier da aldri frivillig gå inn i bilen!
Vi har hatt mange travle dager siden sist, men jeg har det stort sett bare kjekt.
Tara er blitt min nye firbeinte mamma – hun er bare snill med meg. Jeg kan gjøre nesten hva jeg vill med henne – hele tiden. Det hender vi sover sammen i buret vårt – eller vi raser rundt i vill lek.
De siste dagene er Dewey også endelig begynt å bry seg om meg :) Han inviterte meg til og med til lek i forgårs – og jeg kan ta både leker og bein ut av munnen på han – noen ganger ;)
Mamma sier jeg er ganske grei, men at jeg er litt rampete. Skjønner ikke hva hun mener med det? Det er da min rett å spankulere på stuebordet, stjæle matrester (eller annet) som måtte ligge en eller annen plass, rive ned alle leker (som mamma akkuratt har ryddet på plass i de nye hyllene våre), tygge på vedkubber, rive sundt papir, dra ned alle skoene fra skohyllen m.m, – er det ikke?
Når vi er utenfor hender det at jeg ikke gidder komme selv om mamma roper. Jeg har en del ting jeg bare må sjekke opp først – kan ikke mamma forstå det? På tur er jeg stort sett grei. Da gjør jeg som de andre hundene stikker innom mamma og får en godbit under veis på turen, og hvis mamma en sjelden gang roper så vet jeg at det alltid vanker en godbit, så da er det ikke så vanskelig å ta en tur innom henne – hun blir jo så glad... :)
Vi har ikke trent så mye som jeg ønsker – mamma sier at hun vil vi skal ta det rolig, og at det er med vilje hun ikke trener meg. Likevel noe gjør vi hver dag – om ikke annet så trener vi sosialisering og miljøtrening. Mamma sier at dette er det aller, aller viktigste for meg det første året – så da er det vel det da...
Pappa har tatt meg med på agilitytrening av og til. Det er kjempegøy! Vi trener på felt, slalominnganger og føring rundt og mellom hopp (uten stangen på). Han sier at jeg er flink til å tilby atferder og lett å shape – men at jeg er en hund som ikke gidder å terpe lenge på en og samme ting. Mamma sier akkuratt det samme ;)
Søndag var vi forresten på utstilling. Det var rart. For det første var det mange rare/forskjellige hunder der – og mange folk. Jeg ble kjent med noen unger som ville hilse på meg. De klatret jeg opp i fanget på – de trodde jeg var en flat – i passe størrelse ;)
Vi trente litt lørdag. Jeg boffet faktisk litt da vi kom inn i hallen, for jeg har aldri vært i en hall før. Det var også mange hunder og mye lyd der inne, så de første minnuttene måtte jeg jo bare gi meg til kjenne. Men så roet jeg meg. Mamma gjorde som hun alltid gjør – hun belønnet meg for ønsket atferd. I dette tilfellet – at jeg var rolig. Så sprang vi i en ring, jeg skulle stå pent - og sånne ting. Etterpå – da alle var gått, og mens mamma og co satte opp standen sin, fikk jeg leke litt med Key til Tone. En tervurenvalp ( – som Kahrma faktisk er tante til ;) Det var kjekt!
Søndagen var det alvor. Dommeren sjekket meg i alle bauer og kanter, målte hodet mitt, så på tennene og kjente på hele kroppen min – også beina. Etterpå skulle vi trave frem og tilbake, og stå fint mens dommeren studerte meg. Jeg bare stod der og fikk godbit. Noen ganger prøvde jeg meg på å legge meg, men det fikk jeg ikke noe for. Det var bare ståen mamma ville ha. Mamma hadde jo glemt helt bort å trene på dette, så dagen før vi skulle i ringen begynte vi å trene :p Det gikk nå bra. Jeg lærte meg kommandoen «stå» (stopp) – men klarer ikke å «bli» så lenge enda. Vi jobber videre med det ;)
Dommeren går grundig til verks....
(Foto: Carsten Flo)
Ficus har lært å stå....;)
(Foto: Carsten Flo)
Ingenting i veien med kontakten :)
(Foto: Carsten Flo)
Uansett så gikk det bra. Jeg ble Bir og fikk en bra kritikk, men fikk ingen plassering i gruppen. Kanskje ikke så rart når jeg hoppet og gallopperte inn i ringen – mens andre oppførte seg som konger og dronninger ;)
Onsdag var vi på Nrh trening igjen. Vi skulle rundere. Det var veldig kjekt. Jeg fikk være 3 mann ut, så jeg sneik i køen forran Packy. Det var ganske mørkt, så vi måtte etter hvert frem med lyktene. Vi startet med at Steffen gikk ut – mens jeg så på. Jeg peip av iver mens han gikk ;) Så gikk vi noen meter fremover og mamma sa «runder». Jeg fløy ut og søkte fint etter figuranten. Han hadde gode godbiter å gi meg :)
Da jeg kom tilbake på midtlinja var Paul forsvunnet. Mamma stilte meg opp og så fikk jeg en lyd ute i mørket. Jeg jobbet langt ute og lenge, men fant ingenting, derfor løp jeg inn til mamma igjen. Mamma stilte meg opp på nytt og jeg fikk en ny lyd. Nå klarte jeg å lokalisere Paul og fant han nesten med en gang. Jeg hadde bare kommet feil i forhånd til trekken og derfor fikk jeg han ikke på overvær første gangen. Også her fikk jeg gode godbiter. Så var det Steffen igjen (mamma hadde sendt han frem – noe hun etterpå fikk streng beskjed om ikke å gjøre....) og denne gangen lå Steffen laaaangt ute – ca 120m (fra der mamma sendte meg), så mamma tok med seg den lærdommen... Jeg hadde måttet jobbe litt også for det var bratt ned den ene hauen. Da peip jeg litt, men jeg fant veien ned og jobbet meg frem til figuranten. Mamma var kjempeglad ;) Denne gangen prøvde figuranten også å leke litt med meg – men jeg vil nå helst ha godbiter..... Neste figurant var Runar. Også nå fikk jeg en lyd og jeg jobbet bra for å finne han. Så var Steffen forsvunnet igjen. Han fant jeg fint nesten med en gang. Siste funn var på Runar igjen. Det gikk også helt fint.
Alle figurantene lå på rundt 50 meter – bortsett fra det ene slaget på Steffen.
To av figurantene (Runar og Paul) var nye for meg, så mamma er veldig fornøyd med dagens økt.
Da vi var ferdige bar det inn i bilen igjen, men før vi dro hjem slapp mamma meg ut så jeg fikk leke med Otto, Teisen og Dino. Vi fant tonen kan man vel si – og mamma skrøyt i alle fall ikke på seg noen innkalling ;) Men da hun til slutt fikk kontakt med meg, kom jeg i en rasende fart og hoppet rett inn i buret i bilen. Heldigvis stod burdøren åpen ( – hvis ikke hadde jeg nok slått meg, med den farten jeg kom i !)! Mamma ble helt satt ut. Jeg pleier da aldri frivillig gå inn i bilen!
Kommentarer