Gå til hovedinnhold

Da var det min tur igjen.

Jeg får ikke skrevet så mye som jeg vil, mamma har ikke tid :( Derfor blir det bare sporadisk oppdateringer fra min side. Jeg vokser i alle fall – og jeg trives. Er fortsatt full av spillopper og ugangn – i følge mamma.... Begynner å kunne kommandoer – når jeg gidder å høre etter.... Er god på innkalling på tur – men ikke når vi trener på det – og i alle fall ikke hjemme..... Det nytter heller ikke å rope på meg hvis mamma er sint i stemmen eller irritert, da gidder jeg ikke komme til henne – hvorfor skal jeg det? Jeg skal nok gi mamma noen utfordringer her ;))

Denne helgen begynte mamma og jeg å trene på «på plass» og «hold apporten - på plass» Det har gått ganske bra. Mamma klarte å shape meg til å komme inn på plass, ved først å lære meg «bildet» av «på plass» så brukte hun avstandsbelønning, og vips så finner jeg plassen min – sånn noenlunde i alle fall. Jeg klarer det også med apporten i munnen – av og til, men det er et lite stykke igjen før mamma mener jeg kan hele øvelsen. Det jeg kan er: løpe ut, plukke apporten komme inn til mamma, sette meg på plass og levere i hånden til mamma, men jeg klarer det ikke alltid – og jeg kan ikke «sitt og bli» enda. Det hender også at jeg tygger, men da tar mamma aporten fra meg – sånn at jeg ikke får belønning :( Ganske dårlig gjort!!

Ellers tror jeg nok mamma er tåelig fornøyd med meg – stort sett. På Nrh-treningen lørdag som var fikk vi ufrivillig trent på forstyrrelse av en annen hund etter at vi egentlig var ferdige med treningen. – For Hugo og Fox brukte MEG som forstyrrelse mens de trente «fri ved fot». Først ville jeg selvsagt bort å hilse, men etter hvert forstod jeg at det fikk jeg ikke, og da overså jeg dem bare totalt. De kom helt bort til meg. Passert rett ved, og en gang snuste Fox til og med på meg mens jeg lå i dekk og trente mamma til å belønne meg... :) Jeg brydde meg ikke i det hele tatt, men det er bare sånn jeg er. Jeg gjør det som lønner seg for meg. Nå er jeg jo vant til å trene med andre hunder i nærheten – av og til, så bare mamma får meg til å fokusere, så går det som regel greit.

Ellers i helgen har Tara, mamma og jeg vært alene hjemme. Det er rart når ikke pappa og Dewey er her. Vi har gått mange små turer, og har også trent litt miljø og søk. Mamma fant en metalltrapp som hun shapet meg til å gå i – i går. Det var gjort på en, to, tre – selv om jeg var litt skeptisk med en gang ;) Og så hadde vi ballsøk etterpå. Mamma var faktisk imponert, for jeg fant ballen oftere en Tara! Ingenting i veien med søkslysten min i alle fall :) Den ene gangen lå ballen godt gjemt under en trerot. I tillegg kom jeg helt bort til mamma med ballen – og la den i hånden hennes. Et par ganger mistet jeg den, men da var jeg lynkjapp med å plukke den opp igjen. Jeg vet jo at jeg ikke får belønning hvis jeg ikke leverer fint ;)

Mamma mener at jeg har en utolig luktesans. Hun ser det på hvordan jeg oppfører meg i en del situasjoner. Jeg er kjapp med å bruke nesen. En dag fant mamma meg mens jeg prøvde å komme meg opp på kjøleskapet, for på toppen der lå det en godbit.... Jeg er ganske god på å lokalisere hvor tingene er ved hjelp av nesen min – og mamma sier hun håper dette fortsetter ;)

Nå trener vi bitte litt «skikkelig» lydighet hvær dag. Foruten sitt, dekk, stå, vent/bli, på plass, apport og innkalling er vi også så smått begynt å trene fri ved fot. Det er kjempekjekt å trene, men i går ble det nok. Vi trenet dekk og bli, og jeg syntes jeg hadde vært flink lenge nok – så da stakk jeg....., mamma var ikke blid på meg, men jeg ville bare ikke mer. Men da mamma så ignorerte meg helt og bare trente – og belønnte Tara, ville jeg være med likevel..... Vi trente ikke så lenge etterpå, men jeg tror mamma vant tilbake kontrollen.... (- søren og, hun lurte meg...)

I dag formiddag var vi en liten tur på Vaulen. Her sklei jeg ned en rusjebane for første gang. Det er visst laget for unger, men det var gøy!!! Jeg ville bare skli mer og mer, til mamma sa at vi måtte løpe – vi skulle være figuranter på problemhundtrening. I dag var jeg bare med en liten økt, ellers var det Tara og mamma som ble brukt – men det var kjekt likevel :)
Etterpå var vi en time i hagen. Der bjeffet jeg litt (noe jeg ikke pleier...) Mamma var ikke fornøyd med at jeg gjorde det, så nå vet jeg hvordan jeg kan plage henne ;p
Så var vi med i butikken. Det kjekeste var da jeg fikk «leke» med sønnen til Runar. Han var kuul. Vi løp etter hverandre rundt i butikken ;) Tara lå og sov det meste av tiden, men hun hilste på menneskene som kom innom – når det passet henne...

Til slutt var vi i bilen mens mamma var på rallytrening. Hun hadde egentlig tenkt å trene Tara litt i dag, men så orket hun ikke likevel. Vi har vært på beina siden 08.00 i morges, så mamma var litt sliten...
Mamma fikk forresten en blomst (Alpefiol med en nydelig potte) av rallygjengen – og det gjorde henne veldig glad. Hun var sååå glad i stemmen sin etterpå :)
Vi fikk hilse litt – og tisset litt da alle var ferdige med å trene. Det er kjekt å hilse på folk, nesten alle har godbiter – og da er det bare å prøve seg frem for å finne ut hva som gjør at de belønner deg – og de som ikke har godbiter kan man få kos og klapp av :)

I natt kommer pappa og Dewey hjem, så da får jeg noen flere å plage i morgen ;P Jeg har faktisk savnet dem litt....

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...