Gå til hovedinnhold

Desember

Denne måneden ble det litt forandringer her hjemme. Det kom plutselig frem mange, nye, rare «leker» – som jeg ikke får lov til å røre.... Likevel sniker jeg meg til å tygge litt på noen av dem. Bare litt – forsiktig..., sånn at mamma ikke skal merke det. Men hun merker det...., selv om hun er i stua og jeg er i gangen. Jeg sniker meg opp trappa, tar tak i den nissen som står midt i trappa og drar den med meg ned. Nissen er omtrent på størrelse med meg – men siden han ikke gjør så mye motstand så takler jeg han ganske greit :) Det som er surt er at mamma oppdager meg hver gang – enda jeg lister meg så stille jeg kan. Det er nok nissen som ikke er like stille – for når jeg drar han ned trappene så bråker det litt....

Desember har vært en ganske kjedelig måned. Kjedelig fordi vi har måttet være en del alene hjemme. Det lengste var på 8 timer, og så lenge har aldri jeg vært uten menneskene mine før.... Ikke har vi vert på Nrh trening heller. Jeg ble plutselig noe mamma kaller «mørkeredd», derfor har vi tatt en pause fra kveldstreningene – og lørdagene har mamma brukt til andre ting.

Den ene gangen vi var alene hadde mamma og pappa stengt oss inne på hunderommet, men heldigvis så har vi Dewey. Han åpner dørene for oss andre – og så har vi fri tilgang til hele huset. Den første gangen det skjedde (nå fredag) gjorde vi faktisk ingenting galt, men da vi også måtte være alene på lørdag, så jeg mitt snitt til å ta den aller største nissen til mamma og herje vilt med den. Han tålte mer en jeg trodde (noe mamma var veldig glad for!) så det var «bare» en lykt og en kaffekanne, samt en pinne som han hadde i hånden, som var ødelagt. Slik som dette så nissen ut i fjor, nå er remediene hans - og gavene i sekken, litt redusert.....


En annen dag fant jeg ut at jeg skulle undersøke sekken som mamma og pappa hadde hatt med seg, det kunne jo være noe spennende der;) Den stod i gangen og oppi fant jeg en boks med Munkholm. Gjett om den var kul å leke med! Etter å ha herjet og kastet den rundt litt, så klarte jeg å bite flere hull i boksen, og da sprutet det ut noe som smakte ganske godt. Det var så kuult når strålene stod rundt meg – helt til pappa kom og satte en brå stopper for hele leken...... - da var hele det nye teppet (nettopp lagt på gulvet!) fullt av dette brune flytende som smaker godt.

Jeg var forresten blitt ganske flink på innkomster, fri ved fot, apport og bakpartskontroll om jeg selv skal si det.... – helt til mamma i forgårs tråkket på meg flere ganger. Så nå «vet» jeg ikke hva «sitt» betyr engang (- i det minste later jeg som om jeg ikke vet det....) For mamma vil jeg skal sitte ved siden av henne, men hallooo. Tror hun jeg er dum eller? Da tråkker hun jo på meg og det gjør faktisk vondt!
Så fra å ha en kjempefornøyd mamma, fikk jeg en halvsur en – på null komma niks. Mamma prøvde å få meg igang igjen, men jeg lar meg ikke lure.... – da må hun i alle fall frem med bedre belønning en det hun har hatt til nå, så skal jeg kanskje vurdere saken på nytt.

Det har forresten vært litt kjekt i desember også. Vi har gått noen litt lange turer, der jeg bare har fått herje vilt. Det er bare såååå gøy å springe – springe – springe! Av og til har vi truffet andre hunder som jeg har fått leke litt med, men de er sjeldent like kjappe som meg ;)

Pappa har et par ganger tatt meg med på agilitytrening – det er gøy!! Jeg har tatt alle hinderne nå – frivillig ;) Slalom kan jeg ikke, men jeg søker inngangen. Vippa føyk jeg over før pappa forstod hva som skjedde, men jeg gjentok det etterpå – og da fikk pappa belønt meg på feltet. Mønet er bare kuult å løpe over, men tunellene er jeg ikke så glad i. Sist trening fikk jeg lov til å hoppe litt også – siden jeg såååå gjerne ville det ;) Derfor førte pappa meg i 8-tall på noen hopp :) Skamkjekt!

Ellers trener jeg mest med mamma. Vi trener masse på søk etter gjenstander, og jeg begynner å bli like flink som de andre nå – men det er ikke alltid jeg vil komme til mamma med dem, noen ganger må de bare tygges litt på først... ;)) Derfor får jeg masse belønning av mamma hver gang jeg kommer med noe som jeg egentlig ikke har lyst til å gi ifra meg. Mamma skal alltid sjekke det jeg tygger på. Noen ganger får jeg det tilbake og andre ganger bytter hun med meg. Det er egentlig en ganske kjekk lek :) I dag tilbød jeg faktisk gjenstanden jeg fant til mamma – helt av meg selv. Mamma sa at det var ett lite gjennombrudd ;)

Pappa har vært figurant for meg, den lørdagen alle andre skulle være i Vigreskogen – og det ikke var plass til oss. Da trente vi på melding. Jeg hadde en perfekt melding, der jeg hentet bittet hos pappa, leverte hos mamma (med innkomst) og løp på påvisning hos pappa. Men dumme mamma ga seg ikke mens det gikk bra – og etterpå bare rotet vi det til.... Mamma kom frem til at det var litt for tidlig enda, så vi legger meldingstreningen på is til over jul.

Tara driver forresten og lærer meg opp til å bjeffe – til mammas store fortvilelse...., det skal bli spennende å se hvem som «vinner» duellen om meg.... – Tara eller mamma ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...