I går var hele gjengen på tur på Hellestø med Helen, Tommas, Oliver og Mist. Hundene tok helt av allerede hjemmefra.
Etter først å ha lett etter bilnøkkelen – som Eivind hadde «gjemt».... hadde vi et møte med en ny nabo (en mastiff av en eller annen slags – fin hund!) rett før vi skulle i bilen. Hun kom sammen med eieren sin mellom noen biler så jeg så dem ikke – dermed møttes hundene i det jeg skulle putte mine i bilen. Heldigvis gikk det bra. Til og med Tara oppførte seg fint – enda hun «eier» området rundt her og ikke liker at andre hunder kommer inn på «hennes tomt» (Vi har jo vært de eneste med hund i mange år, men nå kryr det i annet hvert hus... Så vi må være mer påpasselige nå – siden Tara vokter sånn.) Uansett så måtte jeg la hundene få hilse ferdig når de nå var kommet så tett på – og dermed kom jeg litt seint avgårde....
Vel fremme på parkeringsplassen på Hellestø ble vi overfalt av en New Foundlender. Den prøvde å komme inn i bilen – mens jeg kjørte.... Måtte derfor stoppe helt opp og da hoppet den opp på bilen – ikke så kjekt :( Mannen som eide den fikk til slutt tak i hunden og fikk den i bånd – slik at jeg kunne få parkert og ta ut mine hunder, så gikk vi sammen ett stykke og slapp alle hundene. Etter noen bjeff fra Ficus gikk det bra. Da lekte de litt sammen, før vi skilte lag igjen.
Helen med familie var kommet ned på stranda da vi tok dem igjen – så det ble ett voldsomt leven da hundene oppdaget hverandre – og Helen. Etter hvert fikk vi roet dem ned. Dewey bjeffet litt mer enn de andre (nå er han voldsom i utgangspunktet, men jeg tror nok også det var pga ungene – det er lenge siden vi har gått tur sammen nå) jeg så at han stresset litt, men etter hvert som turen gikk, roet han seg og var faktisk veldig forsiktig med Tommas da han passerte han på smale stier. Dewey reagerte etter hvert ikke på Tommas i det hele tatt – noe som var veldig kjekt å se :D
Må bare takke Helen sååå mye for at hun stoler på meg og Dewey og lar han få lov til å være med. Helen er også utrolig flink til å forholde seg rolig, slik at hun ikke skremmer ungene. Takk, takk takk!!! Må også si at jeg aldri hadde utsatt en unge for noe – hvis jeg hadde trodd Dewey ville ha gjort noe – og ja, jeg har desverre erfaring i å lese dette hos hund :(
Det Dewey gjør er at han hopper, veldig nært (rundt barn – og voksne, og bjeffer) dette gjør han både når han er overlykkelig og når han er litt usikker – det kan derfor være vanskelig å se hva som er hva. Det som er tydelig er at hvis man bare avfeier han - eller ikke bryr seg, så kutter han ganske fort ut den oppførselen og blir den kosebamsen han egentlig er. Litt ambivalent dette... Og bare så det er klart, jeg forstår veldig godt at noen kan bli redde av den oppførselen hans. Likevel, alle som kjenner han godt vet at det ikke finnes noe vondt i gutten.
Videre på turen – på stranda, fant vi en skadet – ganske stor, fugl (tror kanskje det var en måke – jeg studerte den ikke, hadde nok med å holde øye med hundene...). Det vil si Dewey fant den først. Han var borte og luktet på den, så gikk Ficus bort og undersøkte og til sist Thommas og Helen. Jeg er så glad for at ingen av hundene viste tegn til å ville drepe den. De var bare nyskjerrige på hva det var for noe. Jeg må innrømme at jeg ikke vet hva Tara hadde gjort, så derfor er jeg glad hun ikke oppdaget den....
Vi burde nok ha drept den, men jeg klarer ikke det – ikke hadde vi noe å drepe den med heller...
Mist og Ficus hadde noen småkonflikter. De lekte sammen, men det var litt røff og hardhendt lek, så Helen gikk inn og stoppet Mist et par ganger. Likevel ga ikke Ficus seg – hun er en liten tøffing. Det endte uansett med at hun ble løpt overende noen ganger, (det så ikke så ille ut – hun rullet avgårde, reiste seg, ristet seg – og så var det på`an igjen....) men da vi gikk hjemover igjen haltet Ficus....
Utover ettermiddagen og kvelden hold vi Ficus mest mulig i ro (ikke så lett....!) Eivind smurte henne inn med en «muskelsalve» som har hjulpet Dewey når han har haltet, før han la seg. Så krysset jeg fingrene for at Ficus skulle være klar til trening i dag.
Etter først å ha lett etter bilnøkkelen – som Eivind hadde «gjemt».... hadde vi et møte med en ny nabo (en mastiff av en eller annen slags – fin hund!) rett før vi skulle i bilen. Hun kom sammen med eieren sin mellom noen biler så jeg så dem ikke – dermed møttes hundene i det jeg skulle putte mine i bilen. Heldigvis gikk det bra. Til og med Tara oppførte seg fint – enda hun «eier» området rundt her og ikke liker at andre hunder kommer inn på «hennes tomt» (Vi har jo vært de eneste med hund i mange år, men nå kryr det i annet hvert hus... Så vi må være mer påpasselige nå – siden Tara vokter sånn.) Uansett så måtte jeg la hundene få hilse ferdig når de nå var kommet så tett på – og dermed kom jeg litt seint avgårde....
Vel fremme på parkeringsplassen på Hellestø ble vi overfalt av en New Foundlender. Den prøvde å komme inn i bilen – mens jeg kjørte.... Måtte derfor stoppe helt opp og da hoppet den opp på bilen – ikke så kjekt :( Mannen som eide den fikk til slutt tak i hunden og fikk den i bånd – slik at jeg kunne få parkert og ta ut mine hunder, så gikk vi sammen ett stykke og slapp alle hundene. Etter noen bjeff fra Ficus gikk det bra. Da lekte de litt sammen, før vi skilte lag igjen.
Helen med familie var kommet ned på stranda da vi tok dem igjen – så det ble ett voldsomt leven da hundene oppdaget hverandre – og Helen. Etter hvert fikk vi roet dem ned. Dewey bjeffet litt mer enn de andre (nå er han voldsom i utgangspunktet, men jeg tror nok også det var pga ungene – det er lenge siden vi har gått tur sammen nå) jeg så at han stresset litt, men etter hvert som turen gikk, roet han seg og var faktisk veldig forsiktig med Tommas da han passerte han på smale stier. Dewey reagerte etter hvert ikke på Tommas i det hele tatt – noe som var veldig kjekt å se :D
Må bare takke Helen sååå mye for at hun stoler på meg og Dewey og lar han få lov til å være med. Helen er også utrolig flink til å forholde seg rolig, slik at hun ikke skremmer ungene. Takk, takk takk!!! Må også si at jeg aldri hadde utsatt en unge for noe – hvis jeg hadde trodd Dewey ville ha gjort noe – og ja, jeg har desverre erfaring i å lese dette hos hund :(
Det Dewey gjør er at han hopper, veldig nært (rundt barn – og voksne, og bjeffer) dette gjør han både når han er overlykkelig og når han er litt usikker – det kan derfor være vanskelig å se hva som er hva. Det som er tydelig er at hvis man bare avfeier han - eller ikke bryr seg, så kutter han ganske fort ut den oppførselen og blir den kosebamsen han egentlig er. Litt ambivalent dette... Og bare så det er klart, jeg forstår veldig godt at noen kan bli redde av den oppførselen hans. Likevel, alle som kjenner han godt vet at det ikke finnes noe vondt i gutten.
Videre på turen – på stranda, fant vi en skadet – ganske stor, fugl (tror kanskje det var en måke – jeg studerte den ikke, hadde nok med å holde øye med hundene...). Det vil si Dewey fant den først. Han var borte og luktet på den, så gikk Ficus bort og undersøkte og til sist Thommas og Helen. Jeg er så glad for at ingen av hundene viste tegn til å ville drepe den. De var bare nyskjerrige på hva det var for noe. Jeg må innrømme at jeg ikke vet hva Tara hadde gjort, så derfor er jeg glad hun ikke oppdaget den....
Vi burde nok ha drept den, men jeg klarer ikke det – ikke hadde vi noe å drepe den med heller...
Mist og Ficus hadde noen småkonflikter. De lekte sammen, men det var litt røff og hardhendt lek, så Helen gikk inn og stoppet Mist et par ganger. Likevel ga ikke Ficus seg – hun er en liten tøffing. Det endte uansett med at hun ble løpt overende noen ganger, (det så ikke så ille ut – hun rullet avgårde, reiste seg, ristet seg – og så var det på`an igjen....) men da vi gikk hjemover igjen haltet Ficus....
Utover ettermiddagen og kvelden hold vi Ficus mest mulig i ro (ikke så lett....!) Eivind smurte henne inn med en «muskelsalve» som har hjulpet Dewey når han har haltet, før han la seg. Så krysset jeg fingrene for at Ficus skulle være klar til trening i dag.
Kommentarer