Gå til hovedinnhold

Gårsdagens trening :D

Siden Ficus nå får lov til å trene igjen, har jeg «tusen ting» jeg vil trene med henne, så i dag (onsdag) dro hundene og jeg for å trene skikkelig for første gang på lenge. Med skikkelig, så mener jeg planlagt trening – som tar litt tid....

Jeg startet med å legge ut ett ca 300++ meter langt spor for Ficus, med 3 gjenstander og slutt. Så tråkket jeg et stort felt og la ut 12 gjenstander. Deretter luftet jeg hundene litt.

Dewey
Etter en kjapp luftetur gikk Tara og Ficus i bilen, så startet jeg treningen med Dewey. Det var *burlek* som var i fokus denne første – og andre, økta for Deweys vedkommende. Det gikk veldig bra. Vi hadde en grei fremgang, så nå ser det ikke helt håpløst ut lengre ;) Han tilbød ganske visst *sitte bamse* noen ganger, men det bare ignorerte jeg ;)
På slutten av andre økt var vi kommet så langt at han søkte buret – og la seg ned med alle labbene inne i buret, mens det lå en synlig avstandsbelønning ca 10 meter ifra han.
Vi begynte også så smått på *sitt inne i buret* (tegn på at han er klar til trening), så jeg føler vi er kommet noe videre nå. Sliter litt med å finne stort nok bur å trene med – til han, men det gikk da på ett vis i dag.
3 økt på Dewey ble *hot target* og i dag klarte han å diskriminere den ene fra den andre – men det sitter ikke 100% enda, følte likevel at det var en fremgang også her.
4 og siste økt på gutten var *innkalling med stå*. Vi startet med fri ved fot og stå under marsj, så jobbet vi litt med bare ståen før jeg la han i dekk og bli og gikk ifra for å kalle inn. Han hadde ingen forflytning i dag etter «stå» kommandoen så den er jeg super fornøyd med. Det som derimot ikke er like bra er at farten er gått ned.... - han galloperer ganske visst, men det går ganske seint... Blås i det akkuratt nå... – det er ståmomentet som skal være bra :)

Ficus
Også denne frøkna startet med burleken. Hun er ikke kommet like langt som Dewey, men jeg ser fremgang, så vi får bare jobbe videre. Ficus fikk bare en økt her, neste økt var apport for hennes del. Den er jeg knallfornøyd med i dag. Hun kom faktisk på plass med apporten. Jeg hjalp henne til å lykkes, dvs. Jeg gjorde det enkelt for henne ved at hun ikke måtte holde apporten så lenge, men ser at det nå er fremgang (hun har villet slippe når jeg skal ta imot apporten – hvis hun også må komme inn med den. Dette er jo en veldig vanlig problemstilling under meldingstrening, så det vil jeg ha vekk før vi begynner med melding – på ordentlig).
3 økt ble spor på Ficus. Da var det gått over 1,5 time siden sporet ble lagt og det var kraftig vind – som bare økte i styrke, i dag. Derfor valgte jeg å gå sporet nå (planen var egentlig å gå det helt til sist).
Ficus sjekket ut baksporet (jeg lar henne alltid ta sporoppsøk), snudde og durte avgårde. Hun hadde omtrent ingen problemer med å gå sporet, måtte jobbe litt over bekken der det var is, men ellers gikk det knirkefritt (jeg måtte stole på henne for jeg husket ikke hvor jeg hadde gått :P) Terrenget var skiftende.... fra dødt gress, steiner og frossen myr, til skogsbunn og frossent bekkefar. Hun plukket alle 3 gjenstandene og kom helt inn med dem. Inne hos meg slapp hun to av dem, men var så lynkjapp med å plukke dem opp igjen og legge dem i hånden min – tydelig at læring pågår også her :) Er superfornøyd med henne i dag. Sluttgjenstanden fant hun også helt uten problemer, og jeg kunne ikke ha dradd henne vekk om jeg hadde villet – tror jeg ;)
Det som jeg var spesielt fornøyd med var at mens vi gikk sporet, så var det en del lyder i terrenget (hunder som bjeffet, trær som knirket – og knakk m.m.) som Ficus reagerte på – med bjeffing (hun er veldig i «spøkelsesalder»). Men til tross for at hun bjeffet og var usikker i kroppen, så fortsatte hun å gå spor og lot seg ikke forstyrre til å gå av sporet. Supert!!! Det hadde jeg faktisk ikke trodd, men det viser i alle fall at spor er gøy! :)
4 Økt på Ficus ble overværssøk på gjenstand med melding!!! :D Jeg bare fant på å legge ut løsbittet på gjenstanden (som jeg hadde planlagt at hun skulle få på overvær), for å se hva som skjedde. Tror dere ikke frøkna plukket bittet og kom mot meg med det! Jeg jublet så hele Sviland må ha hørt meg :D Dette er jeg bare såååå fornøyd med! Tenk at *Trulte* bare koblet dette sammen selv. Knallbra!! Jeg håpet jo på at det skulle skje, men trodde det egentlig ikke. Nå er Ficus veldig glad i apporten derfor kunne jeg ta sjangsen på å prøve ut dette – hvis ikke ville det ikke ha vært noen vits i å forsøke engang. Og joda hun er så lik Tara at det bare er helt utrolig. Jeg brukte samme fremgangsmåten på Tara nemlig – men hun var tross alt mye eldre og mye mer erfaren.

Helt til sist fikk alle hundene gå feltsøk sammen. Det var for Tara jeg egentlig hadde lagt det ut, men hun stakk av.... - i alle fall en stund..., før hun endelig begynte å søke litt. Siden Tara er så løyen for tiden var jeg fornøyd med at hun i det hele tatt gadd søkte – og at hun fant 3 gjenstander. Dewey fant 4 og Ficus fant 5! Ficus kom helt inn til meg med gjenstandene og la dem i hånden min når hun fant dem. Yess!!! :D :D
Gjenstandene hun fant var: en bitteliten tøybit – helt flat, en plast flaskekork, en taustompbit, en bitte liten papirbit og en liten «dings» fra en radio eller noe annet elektrisk.

Det var en utrolig kjekk trening vi hadde i dag. Alt gikk bare såååå bra!!! Vips så var det gått 3 timer ;p
Eneste strek i regningen er at Tara ikke vil noen ting – jeg får så vondt i magen av at hun er som hun er....

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...