Dewey og Ficus. I bakgrunnen ser vi faktisk helt hjem ;)
Dagen i dag var så nydelig at jeg ga blaffen i alle «plikter» og tok med meg Dewey og Ficus på tur til Lifjell. Har tenkt på det lenge, men alltid kommer det noe i veien. Fremme ved Dale parkerte vi og la ivei. Jeg hadde ikke lyst til å gå den vanlige stien, og siden Helen før har tipset meg om en annen rute tenkte jeg å prøve den. Jeg hadde jo med meg kart og kompass, og det burde i prinsippet ikke være mulig å gå seg vekk her, på en fin solskinsdag – tror jeg.... ;P
Kameraet hadde jeg som vanlig glemt – så det måtte bli mobilbilder i dag igjen. Jeg er håpløs....Vi startet bra, fulgte en sti ett lite stykke før vi begynte på vår egen vei. Jeg stoppet et par ganger for å følge med på kartet – det var jo et av målene med turen ;) Synes selv jeg var ganske flink ;P Og gps`en lå hjemme ;)
Etter en stund kom vi inn på en slags sti, den fulgte vi ett stykke, men så så det ut som om vi måtte klatre for å komme videre og da valgte jeg min egen vei – det var nok ikke så lurt.... ;P
Det endte med at vi klatret oppover fjellet fra sjøsiden – både hundene og jeg. Heldigvis var det tørt og fint så det gikk bra, men jeg hadde ikke gått her i vått vær – no way! Kanskje også bra at jeg var kommet et stykke oppover før jeg ble oppmerksom på hvor bratt det var – og da var det bedre å fortsette opp enn å gå ned igjen ;)
Her er vi over det verste.....
Ved varden på Lifjell
Vel fremme tok vi en vanningspause før vi satte kursen hjemover igjen. Men nyskjerrig som jeg er, klarte jeg jo ikke å følge stien nå heller ;P Så vi endte i en steinrøys/ur, der til og med Dewey måtte klatre! Man kan trygt si vi hadde en utradisjonell tur til Lifjell i dag – og jeg vet ikke om jeg går den en gang til... det vil si jeg må kanskje...., for vi passerte ca. 7 orienteringsposter – jeg håper jo de er gamle, men syntes det var litt vel mange til å være fra i fjor..... - i så fall: søren òg at jeg ikke noterte ned kodene!!
Ficus syntes det var litt vanskelig med vaklevorne steiner, men klarte seg bra likevel
Her kryper Dewey bokstavelig talt på steinene!
Vi kom nesten hele ned til Dale, men jeg klarte jo å skli på en trerot, så fingrene var ganske blodige etterpå (og det var svinvondt der og da – men gikk heldigvis fort over ;) Så alt i alt en nydelig tur med hundene – der både de og jeg fikk god trimm – blandt annet balansetrening, og trening med kart og kompass :)
Ficus prøver å stikke av med kompasset ;)
Kommentarer
Dewey er helt uberørt av alle salgs miljø - og elsker sånt terreng, men han sleit virkelig med å klatre opp her - og jeg klarte å ta bildet i rett øyeblikk ;))