Gå til hovedinnhold

Litt blogging igjen

Onsdag var vi tidlig på beina – siden jeg fikk en telefon sånn ca 06.15 om morgenen (feilringing ;) Ok, da var det bare å stå opp, jeg var lys våken med en gang:) Fikk gjort unna litt nødvendige ting før trening av hundene. Denne dagen valgte jeg å dra på Åsen for å trene litt. Luftet først hundene på lufteområdet, det var for en gangs skyld ingen der – kan ikke skjønne hvorfor, i det nydelige søleværet ;P Tara løp rett til bilen da vi var ferdige og der fikk hun også lov til å være mens de to andre fikk trene.

I slaps, søle, regn og sludd, trente Ficus på selvstendige slalominnganger. Hun feilet et par ganger – ved å gå inn på feil side, men det blir det jo ingen belønning av. Så jeg lot henne feile og ganske snart var hun bestemt på hvor hun skulle gå – så lenge hun ikke ble forstyrret vel og merke ;)
Så ble det trening på hot target. Her var hun utrolig. Valgte riktig target med en gang og heiv seg i dekk. Jippi!! Planen min hadde lykkes ;)) Skrev jo sist at jeg hadde en plan... det gikk ut på å legge ut mange forskjellige targets (her hjemme) og rett og slett la henne feile. Når hun gjorde feil tok jeg vekk targeten, når hun gjorde rett ble det maks belønning. Vi kom ikke helt i mål på øktene hjemme, men på banen i går viste hun tydelig at dette hadde vært lærerikt likevel. De er sannelig ikke dumme disse dyra! Selvfølgelig masse belønning :)

Økt to ble litt apporttrening – forsøkte også med melding på gjenstand (termos), men det ble for vanskelig med unger som løp rundt, hunder som lekte og Malthusteltet som ble tatt ned.... – kanskje ikke så rart....? Vi fikk avsluttet med trening på vippa. Jeg er jo selv skyld i at hun plutselig ble litt redd for den, så da må vi bare få trent den inn igjen. Jeg fikk henne over, men det var med en blanding av lokking og shaping, så jeg er egetlig ikke helt fornøyd. Det dette forteller meg er at belønningen faktisk ikke er så bra som jeg trodde den var! En liten ahaopplevelse der, for dette var godbiter som avstandsbelønning!

Dewey ble også trent. Vi startet med litt fri ved fot og litt stå under marsj. Jeg kan ikke si meg helt fornøyd. Han går noen ganger kjemebra, andre ganger ikke. Vi sliter med å finne riktig posisjon rett og slett. Stå under marsj var bra, men innkalling med stå var jeg fortsatt ikke fornøyd med. Han stopper når han forstår hva det er jeg vil, men da er farten for lav. Vet jeg ikke ville trene fart her, men dette blir helt feil.... Så da jeg denne gangen hadde sjangsen til å trigge han skikkelig – ville jeg utnytte det og se hva som skjedde. Derfor gikk vi inn på agilitybanen og trente innkalling med stå. Jeg satte han i dekk og bli (han hadde for første gang i sitt liv ikke lyst til å dekke – det sier litt om forholdene....) gikk i fra, stilte meg ved et hinder og kaldte inn. I det jeg så sier stå, står han som en påle! Maks belønning ved at han får hoppe noen hindere :) Dette ble bra! Får ta noen sånne økter til, så kanske vi når også det målet før april ;))

Ellers var Dewey like flink som Ficus på hot target, så det er tydelig at det jeg har gjort her hjemme har fungert likevel – selv om jeg var ganske frustrert en stund ;)) Vi avsluttet med kommandoer på sitt, dekk og stå. Dewey visste tydelig hva han skulle, men han hadde ikke lyst til å dekke i dag, så jeg ga meg ganske fort. Vil ikke ødelegge en ellers flott øvelse fordi jeg skal «tvinge» han til å dekke i «slusj» ;) Dewey avsluttet med litt freesby, men det var litt skummelt siden vi måtte være på agilitysiden (det var andre som var kommet på lydighetssiden). Planen var egentlig et par økter til, men de som kom på lydighetssiden ble for mye forstyrrelser for oss. Der løp hundene og lekte og det var også en hel haug med unger rundt omkring, derfor valgte jeg bare å avslutte og dra hjem. Litt sur var jeg nok, da jeg syntes det var uhøflig oppførsel av de som kom. Åsen er en treningsplass, ikke en plass der man kan lufte hundene sine løse. Jeg lar også mine leke der – etter å ha luftet dem, men aldri når det er andre som trener.

Vel hjemme ser jeg at øyet til Ficus er blitt verre (hun voknet med hovent øye i går morges), så da måtte jeg ringe dyrlegen. Vi rakk akkuratt siste time før de tar vinterferie – flaks? Ikke fullt så kult at vi ikke fikk lov til å trene på 2-3 dager. Selv om det ikke var noen rifter i øyet (heldigvis) så var det hovent. Han mente derfor at hun ikke skulle utsettes for fysiske belastninger og vind/vær. (Ups! Og vi som allerede hadde trent i dag! Godt det bare ble med en times trening da!) Måtte dermed sende melding om at vi ikke kom på Nrh-trening likevel. Æsj! :( Jeg som var såååå innstilt på å trene!

Kommentarer

IKS sa…
Krysser fingrene for at Ficus blir raskt fin igjen på øyet :)

Som fast leser av bloggen din, har jeg et ønske. Kunne du skrevet kort om innlæring av feltsøk slik som du har med enkelte temaer under treningstips?

Synes du forklarer på en veldig forståelig måte for oss "dødelige" :)
Ghita sa…
Takk Isabelle.

Så kjekt at du liker treningstipsene mine, målet mitt er å skrive så forståelig at "alle" forstår det, så dette var kjekk tilbakemelding å få :)

Ja, jeg skal skrive om feltsøk, men det blir nok ikke i dag, tankene mine er litt opptatt med Japan akkuratt nå....

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...