Kor ska eg begynne.....?
Sitter med så utrolig mange inntrykk at jeg ikke vet hvordan jeg skal få alt sammen ned på papiret....
Det hele begynte egentlig som en spøk.... Johnny Aas (med Cindy) ville ha med Eivind til VM i Belgia for belgere. Nå har jo ikke Eivind belger selv – så da måtte han låne Kahrma av Maia.
Snart ble ”spøken” til alvor. De søkte NBFK om å få delta i VM, og Merethe Nilsen (Johnny sin samboer) ble utnevnt til lagleder, - og hun gjore en super jobb!! Ikke bare ordnet hun opp i alt – hun var ”barnevakt” også ;P - og passet på at alle fikk med seg brifingene og de løpene de skulle ;) Tror det var verre å passe på denne gjengen enn 12 unger!! :P Merethe sukket i alle fall veldig tungt noen ganger ;)
Etter litt frem og tilbake ble Irene Heggen med Targa og Kristin Monsen med Athena spurdt om de ville være med. Disse hundene (og Kahrma) ble tatt ut med tanke på lag. Vi visste godt at ikke alle våre hunder ville være gode nok individuelt (pga farten), men håpet at vi hadde ett bra nok lag (- det var tross alt 3 hunder som vant NM på lag med her ;)
Rune Monsen og Pearl ble også med, så da hadde vi reservehund og Pearl hadde en reell sjangse individuelt i hoppløpene, så vi var en blandet agilitygjeng som dro. Jeg var bare med som vedheng – men kjekt var det likevel :)
Det var totalt 14 normenn som skulle avgårde – men vi ble 13.
Fra Agilitygjengen ble det:
Merethe Nilsen – Lagleder
Johnny Aas og Cindy
Eivind Fossum og Kahrma
Irene Heggen og Targa
Kristin Monsen og Athena
Rune Monsen og Pearl
Ghita Fossum – medhjelper
Fra IPO gjengen var det:
Gert Vandersmissen – Lagleder
Trine Lundem & Avanti
Vidar Albriktsen & Fenrik
Tom & XO - Disse to ble hjemme pga skadet hund :(
Fra Mondioring gjengen var det:
Therese Støa & Indi
Kees Verbunt & Gun
Neal Wallis & Dark
Klokken 03.45 natt til tirsdag 31 mai, startet vi hjemmefra – båten gikk fra Kristiansand tidlig tirsdag morgen. Vi var for en gangs skyld ute i veldig god tid ;) Overfarten gikk fint, og i Danmark møtte vi Irene – som kom med båt fra Oslo. Så bar det sørover. På denne turen var jeg innom 3 land som jeg aldri før har vært i. Kjekt bare det! Vi kjørte et godt stykke inn i Tyskland før vi overnattet på et hundevenlig hotell der. Veldig bra! Neste dag bar det videre gjennom Nederland og inn i Belgia – til Nieuwpoort. Det var langt å kjøre..... huh! MEN det var verd reisen :)
Onsdag skulle vi møte de andre norske, fordele jakker/t-skjorter (- som for øvrig var ett kapittel for seg...., siden vi stod ute på gata og gjorde dette - pga så fullt i hotellet. Dermed var det folk som ville kjøpe av oss ;P) og være med på innmarsj gjennom byen, med hornorkester i spissen. Utrolig stemningsfullt! Her ble vi hyllet av lokalbefolkningen og publikum. Politiet var overalt i gatene, bilene ble stoppet, presidenten for FMBB holdt tale da vi alle sammen stod oppstilt under flaggene våre. Jeg fikk helt ”klump i halsen”. 29 land fra hele verden og 608 (eller var det 680? – jeg er ikke så stø i flamsk ;) hunder deltok.
Torsdag var det vetrinærklarering (samtlige hunder måtte til helsesjekk før konkurransene startet), trening og lagledermøte.
Treningen var jo ett kapittel for seg selv. Norge hadde fått 7,30 minutter til disposisjon – og gjett om de ble utnyttet! 3 hunder i banen samtidig – noe våre hunder ble litt satt ut av med en gang, men så kom de seg. Førerne var helt peste da de var ferdige – de er jo ikke vant til å løpe så lenge – så fort – og uten pause ;) Eivind hadde ikke pust igjen i det hele tatt – han sliter jo med astmaen sin...., men tror dere han ville gi seg – no way!
Resten av torsdagen tuslet vi rundt, så på de andre, shoppet litt i standene, slappet av koste oss, osv... Det var meningen vi skulle være med de andre norske ut og spise denne dagen, Neal visste om en god restaurant, men så var det noen som ikke hadde kommet enda – og andre trakk seg, dermed ble det avlyst – vi skulle jo også tidlig opp og løpe neste dag.
Nieuwpoort var tydelig en turistby – med flott badestrand og leilighetshoteller. Det var mange folk der da vi var der nede og derfor vanskelig å få parkering. Hotellet hadde ingen egen plass, så den ene kvelden (torsdagen) kjørte vi rundt i ca ¾ time uten å finne noen steder å stoppe. Til slutt fant Eivind en parkering laaangt unna – det ble langt å gå neste morgen – og vi feilberegnet tiden litt. Derfor måtte jeg hive Eivind av ved stevneplassen og selv kjøre og parkere. Det gikk greit, men var langt å gå her også. I tillegg måtte jeg tilbake etter astmamedisinen til Eivind – jommen fikk jeg trimmet litt den dagen ;P
Så til selve konkurransene.
Her var det enten vinn eller forsvinn – for det var en helt sinnsyk fart på de mallene som var med. Jeg har aldri sett så kjeppe hunder – ikke engang border colliene er så kjappe! Her var nok noen av de beste i verden ja – ingen tvil om det! Så nå er det minst en fra Rogaland som ønsker seg malle som neste hund – ikke sant Johnny? ;) Hele 128 hunder deltok i konkurransen – og jeg tror ca 90% var maller..... Så bare det å ha vært med her er STOOORT!
Jeg husker ikke alle resultatene, men Irene og Targa kom igjennom absolutt alle løpene, ganske vist med tidsfeil noen steder – og en og annen feil ellers, men bra jobba! Johnny og Cindy var vel de med best tid hos oss – og de hadde også noen feilfrie løp. Med Eivind og Kahrma var det enten disk eller feilfritt – men med tidsfeil :( hun hadde forresten en vegring i ett løp. Diskene kom fordi Kahrma rett og slett ikke ville løpe. Vi aner ikke hvorfor. Den siste dagen vegret hun seg da vi strakk det ene bakbeinet – og hun spøy, så hun kan jo ha hatt vondt, men vi vet ikke om noe – og veterinærsjekken var ok. Skal i alle fall sjekke dette med veterinæren her hjemme også.
Kristin og Athena hadde noen feil og noen disk, det samme hadde Rune og Pearl.
Lagløpet var så som så. Kristin trakk seg pga vond ankel, så da måtte reserve ekvipasjen gå - og Norge endte på 16 plass totalt. Forventningene hadde nok vært noe høyere enn dette, men sånn er det jo i dette gamet. Det er rett og slett ”vinn eller forsvinn” – og det skjer på sekunder....
Individuelt så fikk norge 2 ekvipasjer med til finalen: Johnny med Cindy og Irene med Targa.
Johnny og Cindy disket første løp men kom på 15 plass i andre – vet ikke det sammenlagte resultatet.
Irene og Targa kom igjennom med feil i det første løpet og feilfritt (med tidsfeil) i det andre. De endte til slutt som beste norske ekvipasje med plass nr. 28 i finalen. 63 hunder deltok i finalen.
Det var flere skader i agilitybanen under dette VM`et – det var skummelt.... Det verste jeg så var da en av hundene reiv ut kloen i det den gikk over mønet og kloen satte seg fast i overgangen mellom mønet og feltet. Det var grusomt, og hunden stakkar – som den hylte! Utrolig synd for ekvipasjen som var knallflink, og som nok hadde vært i finalen hvis ikke dette var skjedd.
Så må jeg jo skrive litt om IPO og Mondoring også.
Dette er sporter jeg ikke har så god greie på, men utrolig kjekt å se ekvipasjer i verdenstoppen her også.
Det var Trine med Avanti og Vidar med Fenris som deltok i IPO Her var det 3 grener: Spor, Lydighet og Bitearbeid. De hadde en dag med hver disiplin.
Når man går sporet skal hunden gå med nesa i hvert eneste fotspor, den skal gå riktig i vinklene og markere gjenstandene og slutten. 600 meter og 1 time gammelt er sporet.
Lydigheten består av forskjellige momenter. Jeg husker nok ikke alt, men fri ved fot, fremadsending med dekk, innkalling, tungapport, hopp over hinder med apport, mener også det var en stå ett sted, dekk og bli med skudd (mener jeg også å huske..... - vet ikke om jeg kaller øvelsene ved riktig navn, men det var dette jeg så ;P)
Bitearbeidet bestod av en form for rundering, bevoktning og biting (tåle påkjenning fra figurant og slippe på kommando).
Håper jeg har fått med meg det meste.....
Vidar ble beste Norske, men jeg vet ikke hvilken plassering han fikk. Vi lærte mye av å se på dem, og fikk vite mye om hva og hvorfor det ble dømt som det ble. Veldig interessant å se.
IPO er jo en sport med mye skader på hund, har jeg forstått. Særlig nakke og rygg er utsatt for skader i forbindelse med bitearbeidet. Vi fikk høre om hunder som knakk nakken fordi figuranten ikke sviktet nok da hunden angrep. Huff, skummelt! Heldigvis hørte jeg ikke om noen skader mens vi var der nede nå. Men en fasinerende sport er det!
Så til Mondioring. En sport som er ”ulovlig” i Norge, men likevel hadde vi 3 ekvipasjer med: Kees og Gun, Therese og Indi, Neal og Dark. – Og hadde denne sporten vært lovlig, så gjett hvem som hadde drevet med det!? Eivind sa det; hadde vi bodd i Belgia, så hadde dette garantert vært noe for meg (Ghita). Det var utrolig gøy å se. Her var det bitearbeid og bevoktning som var i fokus – og her nyttet det ikke å ha en ”pysehund”! Hundene ble virkelig belastet både fysisk og psykisk. De visste aldri på forhånd hvilke momenter de fikk, og den ekvipasjen som startet trakk en ny ekvipasje. Man viste derfor bare 5 ekvipasjer frem i tid. Det ble derfor mye venting på ekvipasjene – de måtte jo være der. Jeg fikk bare sett Neal og Dark i ringen av de norske, men vi så en del andre ekvipasjer – utrolig å se på. Mondioring var delt inn i 3 klasser og jeg fikk sett noen i hver klasse – imponerende!!
Her var det også forskjellige momenter. Jeg legger ut en del bilder av Dark og Neal så ser dere noe av det vi fikk se. Det var i alle fall lydighet og bitearbeid, samt at hunden skulle tåle fysisk og psykisk belastning som var hovedmomentene. I tillegg skulle hundene søke både etter neseprøve og etter figurant som var mer eller mindre utilgjengelig. Neseprøven var nedgravd i sanden – og hunden skulle selvfølgelig plukke den riktige....
Hvorfor dette er en sport som er ulovlig i norge vet jeg ikke. Det sies at det er fordi det er lov å ”bite over alt” på figuranten, men så godt polstret som figurantene er, så ser jeg ikke at det skulle være så farlig (?) – hundeføreren lærer tross alt opp hunden sin til å bite og kan til en viss grad styre dette – vil jeg tro....? Nå så jo vi kontrollerte ekvipasjer – så jeg kan vel egentlig ikke uttale meg, men jeg stiller spørsmålet i alle fall. Eller er det fordi dette er en sport som sikkert hadde tiltrukket seg individer fra mer ”skumle” miljøer, mon tro.....?
Jeg aner ikke hvem som ble beste norske her. Vi måtte dra før de var ferdige, og fikk derfor heller ikke med oss avskluttningssermonien. Sorry til de vi sviktet, men jeg måtte rekke hjem for å dømme det oppsatte Rally stevnet mandag kveld!
Vi kjørte derfor fra Nieuwpoort i 13.00 tiden søndag, hadde en bensinstopp i Nederland – der vi også luftet Kahrma litt (- og hun spøy igjen...) samt byttet sjåfør. Så kjørte jeg i 5 timer i strekk – det var slitsomt, når det mange steder gikk i 130 kilometer i timen – og biler fortsatt suste forbi.....! Jeg har i alle fall aldri kjørt så fort før – og jeg likte det ikke..... Så stoppet vi, spiste, luftet Kahrma og byttet sjåfør igjen i Tyskland. Deretter hjørte Eivind hele veien nesten til Hirtshals (ca.30 km før). Ca klokken 01.30 fant vi en rasteplass og stoppet mellom to trailere. Her prøvde vi å sove noen timer – men det gikk ikke så bra.... Det var hele tiden forstyrrelser – og vi lå heller ikke så godt heller... Før 08.00 dro vi vider. Nå hadde vi jo sinnsykt god tid, men vi torde ikke ta sjangsen på å stoppe før Ålborg pga morgentrafikken. Vi bare måtte rekke ferja vi skulle ha hjem. Det ble til at vi tuslet litt rundt i Hirtshals, før vi kjørte litt tilbake til en bensinstasjon og fikk oss litt ”morgenmad” ;)
Ferjen var ca 15 minutter forsinket, men turen hjem fra Kristinansand gikk helt fint, så vi rakk hjem og jeg var på stevneplassen 18.30 :)
Takk for en fin og opplevelsesrik tur alle sammen! :D
(Eneste bildet jeg selv er med på ;)
Sitter med så utrolig mange inntrykk at jeg ikke vet hvordan jeg skal få alt sammen ned på papiret....
Det hele begynte egentlig som en spøk.... Johnny Aas (med Cindy) ville ha med Eivind til VM i Belgia for belgere. Nå har jo ikke Eivind belger selv – så da måtte han låne Kahrma av Maia.
Snart ble ”spøken” til alvor. De søkte NBFK om å få delta i VM, og Merethe Nilsen (Johnny sin samboer) ble utnevnt til lagleder, - og hun gjore en super jobb!! Ikke bare ordnet hun opp i alt – hun var ”barnevakt” også ;P - og passet på at alle fikk med seg brifingene og de løpene de skulle ;) Tror det var verre å passe på denne gjengen enn 12 unger!! :P Merethe sukket i alle fall veldig tungt noen ganger ;)
Har du kontrollen nå, Merethe ;P
Etter litt frem og tilbake ble Irene Heggen med Targa og Kristin Monsen med Athena spurdt om de ville være med. Disse hundene (og Kahrma) ble tatt ut med tanke på lag. Vi visste godt at ikke alle våre hunder ville være gode nok individuelt (pga farten), men håpet at vi hadde ett bra nok lag (- det var tross alt 3 hunder som vant NM på lag med her ;)
Rune Monsen og Pearl ble også med, så da hadde vi reservehund og Pearl hadde en reell sjangse individuelt i hoppløpene, så vi var en blandet agilitygjeng som dro. Jeg var bare med som vedheng – men kjekt var det likevel :)
Det Norske Agilityteamet
Det var totalt 14 normenn som skulle avgårde – men vi ble 13.
Fra Agilitygjengen ble det:
Merethe Nilsen – Lagleder
Johnny Aas og Cindy
Eivind Fossum og Kahrma
Irene Heggen og Targa
Kristin Monsen og Athena
Rune Monsen og Pearl
Ghita Fossum – medhjelper
Fra IPO gjengen var det:
Gert Vandersmissen – Lagleder
Trine Lundem & Avanti
Vidar Albriktsen & Fenrik
Tom & XO - Disse to ble hjemme pga skadet hund :(
Fra Mondioring gjengen var det:
Therese Støa & Indi
Kees Verbunt & Gun
Neal Wallis & Dark
Klokken 03.45 natt til tirsdag 31 mai, startet vi hjemmefra – båten gikk fra Kristiansand tidlig tirsdag morgen. Vi var for en gangs skyld ute i veldig god tid ;) Overfarten gikk fint, og i Danmark møtte vi Irene – som kom med båt fra Oslo. Så bar det sørover. På denne turen var jeg innom 3 land som jeg aldri før har vært i. Kjekt bare det! Vi kjørte et godt stykke inn i Tyskland før vi overnattet på et hundevenlig hotell der. Veldig bra! Neste dag bar det videre gjennom Nederland og inn i Belgia – til Nieuwpoort. Det var langt å kjøre..... huh! MEN det var verd reisen :)
Tog gjennom gatene i Nieuwpoort
Onsdag skulle vi møte de andre norske, fordele jakker/t-skjorter (- som for øvrig var ett kapittel for seg...., siden vi stod ute på gata og gjorde dette - pga så fullt i hotellet. Dermed var det folk som ville kjøpe av oss ;P) og være med på innmarsj gjennom byen, med hornorkester i spissen. Utrolig stemningsfullt! Her ble vi hyllet av lokalbefolkningen og publikum. Politiet var overalt i gatene, bilene ble stoppet, presidenten for FMBB holdt tale da vi alle sammen stod oppstilt under flaggene våre. Jeg fikk helt ”klump i halsen”. 29 land fra hele verden og 608 (eller var det 680? – jeg er ikke så stø i flamsk ;) hunder deltok.
Bildet er tatt under innmarsjen
Torsdag var det vetrinærklarering (samtlige hunder måtte til helsesjekk før konkurransene startet), trening og lagledermøte.
Treningen var jo ett kapittel for seg selv. Norge hadde fått 7,30 minutter til disposisjon – og gjett om de ble utnyttet! 3 hunder i banen samtidig – noe våre hunder ble litt satt ut av med en gang, men så kom de seg. Førerne var helt peste da de var ferdige – de er jo ikke vant til å løpe så lenge – så fort – og uten pause ;) Eivind hadde ikke pust igjen i det hele tatt – han sliter jo med astmaen sin...., men tror dere han ville gi seg – no way!
Resten av torsdagen tuslet vi rundt, så på de andre, shoppet litt i standene, slappet av koste oss, osv... Det var meningen vi skulle være med de andre norske ut og spise denne dagen, Neal visste om en god restaurant, men så var det noen som ikke hadde kommet enda – og andre trakk seg, dermed ble det avlyst – vi skulle jo også tidlig opp og løpe neste dag.
Nieuwpoort var tydelig en turistby – med flott badestrand og leilighetshoteller. Det var mange folk der da vi var der nede og derfor vanskelig å få parkering. Hotellet hadde ingen egen plass, så den ene kvelden (torsdagen) kjørte vi rundt i ca ¾ time uten å finne noen steder å stoppe. Til slutt fant Eivind en parkering laaangt unna – det ble langt å gå neste morgen – og vi feilberegnet tiden litt. Derfor måtte jeg hive Eivind av ved stevneplassen og selv kjøre og parkere. Det gikk greit, men var langt å gå her også. I tillegg måtte jeg tilbake etter astmamedisinen til Eivind – jommen fikk jeg trimmet litt den dagen ;P
Kahrma på hotelrommet
Det endte med forholdsvise seine middager, i 20.30 – 21.00 tiden, og tidlig i seng hver dag (mellom 23 – 24). Frokosten fikk vi før den egentlig åpnet for vi måtte være på stevneplassen rett over 08.00. De ble ikke mye byliv, men vi hadde sammenkomster på ”Fossums terasse” på hotellet flere ettermiddagger/kvelder. Det var koselig :D Siste kveld hadde vi også ”filmfremvisning” av flere av løpene. Interessant – og lærerikt å se.
Så til selve konkurransene.
Her var det enten vinn eller forsvinn – for det var en helt sinnsyk fart på de mallene som var med. Jeg har aldri sett så kjeppe hunder – ikke engang border colliene er så kjappe! Her var nok noen av de beste i verden ja – ingen tvil om det! Så nå er det minst en fra Rogaland som ønsker seg malle som neste hund – ikke sant Johnny? ;) Hele 128 hunder deltok i konkurransen – og jeg tror ca 90% var maller..... Så bare det å ha vært med her er STOOORT!
Jeg husker ikke alle resultatene, men Irene og Targa kom igjennom absolutt alle løpene, ganske vist med tidsfeil noen steder – og en og annen feil ellers, men bra jobba! Johnny og Cindy var vel de med best tid hos oss – og de hadde også noen feilfrie løp. Med Eivind og Kahrma var det enten disk eller feilfritt – men med tidsfeil :( hun hadde forresten en vegring i ett løp. Diskene kom fordi Kahrma rett og slett ikke ville løpe. Vi aner ikke hvorfor. Den siste dagen vegret hun seg da vi strakk det ene bakbeinet – og hun spøy, så hun kan jo ha hatt vondt, men vi vet ikke om noe – og veterinærsjekken var ok. Skal i alle fall sjekke dette med veterinæren her hjemme også.
Kristin og Athena hadde noen feil og noen disk, det samme hadde Rune og Pearl.
Lagløpet var så som så. Kristin trakk seg pga vond ankel, så da måtte reserve ekvipasjen gå - og Norge endte på 16 plass totalt. Forventningene hadde nok vært noe høyere enn dette, men sånn er det jo i dette gamet. Det er rett og slett ”vinn eller forsvinn” – og det skjer på sekunder....
Individuelt så fikk norge 2 ekvipasjer med til finalen: Johnny med Cindy og Irene med Targa.
Johnny og Cindy disket første løp men kom på 15 plass i andre – vet ikke det sammenlagte resultatet.
Irene og Targa kom igjennom med feil i det første løpet og feilfritt (med tidsfeil) i det andre. De endte til slutt som beste norske ekvipasje med plass nr. 28 i finalen. 63 hunder deltok i finalen.
Det var flere skader i agilitybanen under dette VM`et – det var skummelt.... Det verste jeg så var da en av hundene reiv ut kloen i det den gikk over mønet og kloen satte seg fast i overgangen mellom mønet og feltet. Det var grusomt, og hunden stakkar – som den hylte! Utrolig synd for ekvipasjen som var knallflink, og som nok hadde vært i finalen hvis ikke dette var skjedd.
Så må jeg jo skrive litt om IPO og Mondoring også.
Dette er sporter jeg ikke har så god greie på, men utrolig kjekt å se ekvipasjer i verdenstoppen her også.
Vidar og Fenrik
Det var Trine med Avanti og Vidar med Fenris som deltok i IPO Her var det 3 grener: Spor, Lydighet og Bitearbeid. De hadde en dag med hver disiplin.
Når man går sporet skal hunden gå med nesa i hvert eneste fotspor, den skal gå riktig i vinklene og markere gjenstandene og slutten. 600 meter og 1 time gammelt er sporet.
Lydigheten består av forskjellige momenter. Jeg husker nok ikke alt, men fri ved fot, fremadsending med dekk, innkalling, tungapport, hopp over hinder med apport, mener også det var en stå ett sted, dekk og bli med skudd (mener jeg også å huske..... - vet ikke om jeg kaller øvelsene ved riktig navn, men det var dette jeg så ;P)
Bitearbeidet bestod av en form for rundering, bevoktning og biting (tåle påkjenning fra figurant og slippe på kommando).
Håper jeg har fått med meg det meste.....
Vidar ble beste Norske, men jeg vet ikke hvilken plassering han fikk. Vi lærte mye av å se på dem, og fikk vite mye om hva og hvorfor det ble dømt som det ble. Veldig interessant å se.
IPO er jo en sport med mye skader på hund, har jeg forstått. Særlig nakke og rygg er utsatt for skader i forbindelse med bitearbeidet. Vi fikk høre om hunder som knakk nakken fordi figuranten ikke sviktet nok da hunden angrep. Huff, skummelt! Heldigvis hørte jeg ikke om noen skader mens vi var der nede nå. Men en fasinerende sport er det!
Så til Mondioring. En sport som er ”ulovlig” i Norge, men likevel hadde vi 3 ekvipasjer med: Kees og Gun, Therese og Indi, Neal og Dark. – Og hadde denne sporten vært lovlig, så gjett hvem som hadde drevet med det!? Eivind sa det; hadde vi bodd i Belgia, så hadde dette garantert vært noe for meg (Ghita). Det var utrolig gøy å se. Her var det bitearbeid og bevoktning som var i fokus – og her nyttet det ikke å ha en ”pysehund”! Hundene ble virkelig belastet både fysisk og psykisk. De visste aldri på forhånd hvilke momenter de fikk, og den ekvipasjen som startet trakk en ny ekvipasje. Man viste derfor bare 5 ekvipasjer frem i tid. Det ble derfor mye venting på ekvipasjene – de måtte jo være der. Jeg fikk bare sett Neal og Dark i ringen av de norske, men vi så en del andre ekvipasjer – utrolig å se på. Mondioring var delt inn i 3 klasser og jeg fikk sett noen i hver klasse – imponerende!!
Her var det også forskjellige momenter. Jeg legger ut en del bilder av Dark og Neal så ser dere noe av det vi fikk se. Det var i alle fall lydighet og bitearbeid, samt at hunden skulle tåle fysisk og psykisk belastning som var hovedmomentene. I tillegg skulle hundene søke både etter neseprøve og etter figurant som var mer eller mindre utilgjengelig. Neseprøven var nedgravd i sanden – og hunden skulle selvfølgelig plukke den riktige....
Neal og Dark - 2 meter høyt (- så nå vet jeg hva Dewey gjør..... ;)
Langhopp. Treffes plata på slutten., så slår den tilbake!
Hvorfor dette er en sport som er ulovlig i norge vet jeg ikke. Det sies at det er fordi det er lov å ”bite over alt” på figuranten, men så godt polstret som figurantene er, så ser jeg ikke at det skulle være så farlig (?) – hundeføreren lærer tross alt opp hunden sin til å bite og kan til en viss grad styre dette – vil jeg tro....? Nå så jo vi kontrollerte ekvipasjer – så jeg kan vel egentlig ikke uttale meg, men jeg stiller spørsmålet i alle fall. Eller er det fordi dette er en sport som sikkert hadde tiltrukket seg individer fra mer ”skumle” miljøer, mon tro.....?
Bitearbeid og mental belastning
Bevoktning
Flere bilder finnes her
Jeg aner ikke hvem som ble beste norske her. Vi måtte dra før de var ferdige, og fikk derfor heller ikke med oss avskluttningssermonien. Sorry til de vi sviktet, men jeg måtte rekke hjem for å dømme det oppsatte Rally stevnet mandag kveld!
Vi kjørte derfor fra Nieuwpoort i 13.00 tiden søndag, hadde en bensinstopp i Nederland – der vi også luftet Kahrma litt (- og hun spøy igjen...) samt byttet sjåfør. Så kjørte jeg i 5 timer i strekk – det var slitsomt, når det mange steder gikk i 130 kilometer i timen – og biler fortsatt suste forbi.....! Jeg har i alle fall aldri kjørt så fort før – og jeg likte det ikke..... Så stoppet vi, spiste, luftet Kahrma og byttet sjåfør igjen i Tyskland. Deretter hjørte Eivind hele veien nesten til Hirtshals (ca.30 km før). Ca klokken 01.30 fant vi en rasteplass og stoppet mellom to trailere. Her prøvde vi å sove noen timer – men det gikk ikke så bra.... Det var hele tiden forstyrrelser – og vi lå heller ikke så godt heller... Før 08.00 dro vi vider. Nå hadde vi jo sinnsykt god tid, men vi torde ikke ta sjangsen på å stoppe før Ålborg pga morgentrafikken. Vi bare måtte rekke ferja vi skulle ha hjem. Det ble til at vi tuslet litt rundt i Hirtshals, før vi kjørte litt tilbake til en bensinstasjon og fikk oss litt ”morgenmad” ;)
Ferjen var ca 15 minutter forsinket, men turen hjem fra Kristinansand gikk helt fint, så vi rakk hjem og jeg var på stevneplassen 18.30 :)
Takk for en fin og opplevelsesrik tur alle sammen! :D
En sliten Kahrma - hjemme igjen ;)
Kommentarer
Og mondioring virker knall spanande! Har sett ein del klipp av det og, eg tenker vel at det krver så mykje å trena ein hund til å bli god i dette, at dei som skulle trena det av "feil" grunner aldri hadde gidda og lagt ned så mykje tid i det. Då er det jo lika "farlig" med C-arbeidet i IPO.
Jeg har også vurdert malle for noen år siden (men ikke si det til noen ;P)Det ble en aussie i stedet.... ;)
Du har helt rett Gunn, og begrunnelsen vi fikk i Belgia for at det var ulovlig med Mondioring i norge var at "det er lov å bite alle steder".