Gå til hovedinnhold

Eventyrbryllupet

Brudeparet

Siden jeg har lovet å skrive litt om bryllupet kommer det her ett lite referat.....

Det ble som sagt i forrige innlegg, ikke mye tid til å slappe av etter hjemkomsten fra Danmark. Helgen gikk jo med til Karmøybesøk og mandagen til butikken. Så hadde jeg tirsdag og onsdag på meg til å klargjøre alt, før ferden gikk til Trondhjem – nærmere bestemt Rindal.
Ficus ble satt av i Aksdal – der Lene hentet henne. Litt rart å se at Ficus hoppet inn i bilen til Lene med logrende hale og full av forventning – hun luktet Kahrma fordi buret til Kahrma lå i bilen.... - utrolig å se hvor gode venner de to er blitt! (Det endte med at Lene var hundevakt for både Ficus, Kahrma og Bella – gjett hvem som er mest rampete?! ;P)

Benjamin koser seg ved ankomst fredag.

På Saga Trollheimen Hotel ankom vi fredag ettermiddag (vi hadde en overnatting på Dovre – da orket vi ikke kjøre lengre), Her ankom vi som første mann sammen med gjengen fra Stavanger (som hadde tatt oss igjen ;) og bruden med forlover, samt brudgommens mor ++ (som vi hadde stoppet innom på veien).
Åååå så idyllisk det var! Selv om jeg ble litt overrasket med en gang, fordi det ikke virket som om noen ting var klargjort (nå snakker jeg ute – inne var alle rommene i orden :)
Eivind og jeg fikk ett nydelig rom, med god plass – der Dewey også kunne være. Han var forresten kjempeflink hele tiden – til tross for at han nok ble litt forsømt denne helgen....
Jeg angrer på at jeg ikke tok bildet av rommet vårt, for jeg syntes nesten til og med at det var finere en brudeparets rom! :)
Alt var i gammel stil – akkuratt som jeg liker :) At Veronica og Marius skulle velge et slikt bryllup var ikke i mine tanker for 2 år siden – men det siste året har jeg jo visst det ;)

Etter å ha sett oss litt rundt, gikk tiden med til borddekning og blomsterarrangement. Veronica ville helst ha bare ville blomster, men da mange av disse dør når de plukkes, hadde hun prøvd ut hvilke sorter som kunne overleve minst 2 dager uten å visne. Eieren (eller i alle fall han som driver hotellet) advarte oss også mot at blomstene kunne komme til å visne. Men Veronica hadde gjort jobben sin godt. Alle blomstene holdt fint både fredag, lørdag og søndag!
Så flere veninner, lillesøster og forlover ble sendt ut for å plukke blomster, mens Veronica og jeg hadde overoppsynet. På slutten av kvelden kom også Tham Ahn (usikker på om jeg har skrevet rett) og ville hjelpe – og da gikk det fortere å få alt i boks. Hun gjorde også en god jobb da vi tok finpussen neste dag.
Og ja – dette bryllupet varte i 3 dager! Vi startet med kos og grilling fredag kveld. Brudeparet holdt maten og alkoholfri drikke. Det var kjempekoselig å treffe folk før bryllupet i en uformell atmosfære. Nå ble det mye til at vi satte sammen med kjente – det er jo lenge siden vi hadde truffet en del av dem også, men vi fikk da hilst på Marius sin familie og venner og hadde etter hvert noenlunde kontroll på hvem som var hvem. Det ble en uforglemmelig kveld med kjære, kjente og nye venner.

Tid for dypere samtaler...

Sang og musikk, samt koselig selskap

God stemning rundt bordet

Lørdag var det frokost helt til 11.00 for de som hadde vært seint i seng ;P Jeg tok det med ro under frokosten, men resten av dagen ble ganske travel – det var alltid noe – eller noen, som skulle fikses – og jeg hadde lovet å hjelpe til med å kle guttene til Marius og Veronica. Likevel kom jeg for seint. Vielsen skulle starte 14.30 og kl 14.00 var jeg klar til å kle dem, men da var de allerede ferdig kledd – brudgommen hadde kledd dem selv. Gjett om jeg fikk dårlig samvittighet! Men jeg klarte ikke å bli ferdig før. Skulle kle meg selv og hjelpe Maia og Eivind, så det gikk bare ikke (tok litt lengre tid en planlagt å komme i finstasen..... )

Benjamin

Sebastian

Vielsen foregikk i en av de åpne bygningene – med tak – jeg aner ikke hva det kalles. Marius var selv med å pynte bygningen før vielsen, men jeg tror han hadde fått mange ordre – og de ble nøye fulgt ;)

Her foregikk vielsen

Bruden kom sammen med pappaen sin i hestevogn – nydelig! Eivind hjalp henne ut av vogna og overleverte henne til Marius - før de sammen gikk opp til presten. Guttene deres – samt lille Ylva var brudesvenner og brudepike.

Bruden ankommer sammen med pappaen sin

Far og datter

Eivind følger Veronic opp til Marius

Benjamin hadde ett lite uhell da han snublet over et av tauene som bandt melkespannene sammen – midt under vielsen, så spannet datt – og blomstene fløy.... – men det hører vel med når man har barn ;)) Ellers var han kjempeflink da han skulle finne ringene til mamma og pappa – og overlevere dem til foreldrene sine. Han måtte ganske visst lete litt etter dem i posen, – men.... ;))

Godt med bestemor når uhellet har vært ute....

Benjamin leter i posen etter ringene til mama og pappa

Presten var bare råflink (hvis man kan si sånt om en prest) Han hold en tale for brudeparet, som ikke bare var sann – flere gange brølte vi (tilhørere) av latter. Utrolig bra!! Presten hadde for øvrig både døpt og konfirmert Marius, så det var veldig stas. Han hadde også mange veldig gode poeng med som passet perfekt til Veronica og Marius. Det er tydelig at de har snakket sammen på forhånd :)
Det var i det hele tatt en helt nydelig vielse, både innholdsmessig og synsmessig. Jeg har aldri opplevd noe så fint.

Presten taler til brudeparet

Benjamin følger nøye med.....

Etter vielsen fikk brudeparet hjemmelaget mjød i horn, av Ørjan (Marius sin kammerat, som også spilte og sang en egen laget låt til brudeparet på slutten av vielsen).

Brudeparet skåler i mjød

Så kom hestevognen tilbake og hentet hele familien – sånn at også de to små guttene fikk kjøre hest og vogn – Det var egentlig ikke planlagt, men Eivind ordnet opp – og kuskene var bare velvillige :)

Hele familien i hestevognen

Deretter var det gratulasjoner og fotografering. Eivind sneik seg til noen ekstra bilder av brudeparet mens fotografen stilte dem opp. Det tok noen timer...., brudeparet ble så vidt ferdige med fotograferingen til middagen skulle starte – og da var de nok sultne, siden de ikke hadde hatt tid å spise hele dagen.

Brudeparet med brudesvenner (sønner) og brudepike (tante/onkelbarn)

Romantisk....


Her er Eivind og jeg også...

Middagen bestod av fenalår med frisk aspares, elgsteik med tilbehør og karamellpudding. «Noen» ;) fikk spesialforpleining med kalkun - marinert i ett eller annet, det var også sinnsykt godt!

Kø for å kysse brudgommen ;)

Etter middag (og en haug med nydelige taler – tårer, samt noen sanger) ble det laget småbord mens vi strakk litt på beina, tittet på gavene – og fikset på sminken ;)

Så ble det dans, leker og brudevals (i omvendt rekkefølge..) Da brudevalsen ble spilt, silte tårene mine. Veronica hadde sagt at jeg måtte være forberedt på at den var spesiell, og det var den også. Det var morfaren hennes sin ynglingssang – han spilte og sang bestandig. Veronica sa at på denne måten fikk han også være med i bryllupet hennes (hun var veldig glad i han – men han har vært død i 11 år nå).

Brudevalsen

Bryllupskaka skjæres

Så fortsatte dansen, og etter hvert ble det kaker «all mass». - ca 14 stk – tror jeg.... Brudeparet åpnet som seg hør og bør med bryllupskaken. Langt på natt ble det også nattmat = kjøttsuppe – nam!

Jeg skiftet til sist kjole – for det var sinnsykt vanskelig å danse noe med fart i i den kjolen jeg hadde på meg – men jeg ventet likevel til bruden og andre gjester hadde skiftet først ;)
Eivind og jeg var vel de siste av vår generasjon som gikk hjem – da var kl ca 04.00....

Problemer med kjolen...

Vi svinger oss i dansen

Neste morgen var det frokost og tidlig avreise for noen, mens andre rakk kakebord også – før avreise (det gjorde vi – og nå hadde jeg mye mer plass til kaker en kvelden før ;P )

Vi var de siste gjestene som dro – vi skulle jo ikke så langt, så vi hadde god tid. Likevel var det litt rart å dra fra Veronica og vite at nå var også hun en gift kone ;P

Takk for et helt fantastisk bryllup Veronica og Marius – det er det nydeligste bryllupet jeg noen gang har vært i!

Noen flere bilder finner dere her

Kommentarer

Anonym sa…
Tusen takk for at du delte dette med oss, for et fantastisk flott eventyrbryllup!! :-) Ble helt rørt av å lese og se på de fine bildene. Nydelig brud, og det samme var du! Hilsen Renate
Ghita sa…
Tusen takk for de fine ordene Renate :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...