Gå til hovedinnhold

I går fikk Ficus og jeg endelig en ordentlig Nrh- treningsøkt :)

Neida vi var ikke med på Nrh-treningen, det har jeg ikke samvittighet til. Jeg synes det er egoistisk av meg å gå på trening nå, når jeg bare kan forlange at andre skal hjelpe meg – og ikke kan gi noe tilbake. Derfor, blant annet, velger jeg å ikke gå på Nrh treninger for tiden. I tillegg får jeg jo bare mer vondt.... Men KAN jeg hjelpe med noe, så kommer jeg gjerne :) Lydighet for eksempel. Gi lyd hvis noen vil at jeg skal hjelpe, enten på mail eller mobil (- jeg kan hjelpe uten bruk av klikker også ;) - Blir kanskje litt travelt før jul (hvis det er mange som vil ha hjelp ;P), men fra januar stiller jeg gjerne opp :)

I stedet for kveldstreningen i går, hjalp Helen og jeg hverandre – og da synes jeg det er ok. Helen har små barn og kan ikke gå på alle treningene, og jeg... - ja det vet dere....
Jeg har jo tidligere hjulpet/trent med andre som trengte noe ekstrahjelp/trening, men det betyr ikke at jeg mener vi skal droppe å gå på Nrh treningene. Det medfører jo at vi ødelegger for dem som følger det obligatoriske opplegget – og det ønsker jeg ikke. Men akkuratt nå mener jeg at jeg er en «hemsko» mer en en «ressurs» for laget mitt. (Hele denne høsten går rett «i vasken» for meg – alle planer er ødelagte, ikke særlig kjekt.... :(

Helen og jeg går av og til turer sammen og da hender det at vi også tar en liten uplanlagt treningsøkt – om så bare en meldingstrening ;)
I går var det en lenge planlagt treningsøkt – som det hele tiden kom noe i veien for, eks. Syke barn og stormen «Berit».
Vi hadde planlagt et teigsøk/overværssøk på Regestranda. Helen startet med Mist og deretter var det Ficus sin tur. Det var noen mennesker – og hunder ute på tur, så jeg var litt spendt på om vi klarte å styre utenom dem. Ficus forstod tydligvis at hun var «på jobb» da hun fikk på seg utstyr – hun overrasket meg her :) Hun søkte bra, selv om jeg gjerne hadde sett at hun gikk noe lengre ifra meg , men jeg klarte å sende henne opp på et par hauger og på søk inne i – og rundt, bunkerser helt alene – og det er jeg godt fornøyd med.
Ficus fikk til slutt funn av Helen og Findly inne i en mørk bunkers. Hun slo på dem på god avstand, var litt «lav» i det hun gikk inn, men hadde ingen problemer med meldingen – bortsett fra at hun måtte slikke litt på figurantene før hun meldte ;)

Godt fornøyd med økta – sååå kjekt å endelig få trene litt ordentlig :D Takk for hjelpen Helen og Findly (baby på ca 4 mnd) :)

Kommentarer

helen sa…
takk i like måte, Ghita. Det var kjekt å endelig få det til... det var vel ca. en måned etter vi opprinnelig planlagte det!! Gleder oss til neste økt... :)

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...