2012 og hverdag igjen

Da er jul og nyttår over for denne gang. Det er både godt og vondt... Jeg synes alltid hverdagen er veldig velkommen etter sånne helligdager, men det er også veldig vemodig når de du er glad i reiser hjem.....

I år har det vært en veldig anderledes jul her. Vi ble ikke helt klare med kjøkkenet, og dermed hang alt annet også etter – men jul ble det på ett vis likevel ;)

Jul for meg er samvær med familie og venner. I år ble det kun den nærmeste kjernefamilien (ungene våre med familie) da alle andre var bortreiste. Vi kunne heller ikke invitere folk, da alt står på hue her fortsatt...

Men vi hadde en koselig juleaften hos Veronica og Marius. Noen dager før jul fikk vi også vite at vi i 2012 skal bli besteforeldre til nummer 4, så vi har jammen noe å glede oss til allerede - i 2012 også :)

Vi fikk til en julemiddag 2 juledag – og da ble vi jammen 12 til bords. Koselig – og slik Eivind og jeg elsker å ha det :))

Benjamin og Ronja

Sebastian og Ronja

Benjamin og Sebastian (som absolutt skulle ha strikk i håret ;)

Som dere ser - kaos, men vi koser oss likevel ;))

Eivind, Einar, Lene og May Christine

Einar trives som pappa og Dewey er blitt veldig glad i de små :)

Key elsker alle :)

Hundene har vært ett kapitel for seg selv denne jula. Det har vært vanskelig å få ting til å fungere. Ikke nok med at det har vært travelt, men så skulle det tas hensyn til de forskjellige hundene også – det var 7 stykk på det meste. Og midt i byen – uten kjeller er det ikke så lett å da få tingene til å fungere optimalt. På toppen av det så kom både Kahrma og Ficus med løpetid – og Amie og Ficus fløy i synet på hverandre igjen. Grunnen er at de begge vokter på ting inne – har vi endelig oppdaget. Desverre var det jeg som trigget dem da vi endelig trodde alt gikk bra igjen. Jeg satte fra meg en pose med matvarer i gangen – og da smalt det. Irriterende, men jeg hadde ikke tid til å holde øye med dem hele tiden, så da måtte de bare holdes avskildt.

Ute leker alle kjempefint sammen :)

Ficus har vært litt «på høgget» også de siste ukene – jeg antar det er en kombinasjon av løpetid, alder og lite aktivitet som er årsaken. Hun er kjempegrei det er ikke det, men hun bjeffer mer en ønsket – heldigvis ikke inne da :)

Key er en trivelig krabbat fortsatt. Hun har ikke fått noen trening før nå nylig, men hun er i alle fall sosialisert på både mennesker og hunder :) Hun er ganske reinslig av seg, men det hender vi glemmer å følge med i kaoset – og da går det galt...

Dewey har oppført seg kjempefint hele jula. Selv med en annen hanhund i huset har han ikke vist tegn til bråk – de har vært på tur sammen, men inne har vi holdt dem avskildt. Han har også tolerert alle ungene på en veldig ok måte. Han har invitert Benjamin (3,5 år) til lek og passet på de to små (Sebastian på 18 mnd og Ronja på 8 måneder). Han har til og med hentet – og levert tutten (smokken) når de har mistet den. Jeg er imponert over han – med tanke på hvor redd han har vært barn – etter at han desverre «ble strømmet mot dem». Han har nesten ikke bjeffet når folk kom og gikk heller – det er akkuratt som om han skjønnte at nå hører disse menneskene – og hundene til her. Jeg er superfornøyd med utviklingen. Noe må vi ha gjort riktig med han enten vi har prøvd på det eller ikke ;) Jeg blir mer og mer fornøyd med denne store, herlige karen.'

Trening har det blitt lite av, av forskjellige årsaker, men jeg tror jo ikke hundene har vondt av en pause heller da...

Ett par ganger har vi vært på lengre turer med dem og et par ganger har vi trent litt, men langt i fra så mye som vi pleier.

Nyttårsaften tok jeg med meg Ficus og dro på tur sammen med Cristin Waage og Co. Lene var også med og hun hadde med seg Ruby og Cola. Det fikk springe løse og hadde en herlig tur, Tror vi talte 9 forskjellige raser som var på tur sammen :) Men da to andre hanhunder også kom – oppdaget jeg at Ficus var kommet lengre i løpetiden enn jeg trodde.... så da måtte vi bare snu og gå hjem igjen – i bånd....

Så kjekt for hundene med en sånn tur!

Fotograf: Sven Martin Helgeland  

Alle gikk kjempebra sammen.

Fotograf: Sven Martin Helgeland

Tess og Ruby fant tonen :)

Fotograf: Sven Martin Helgeland

Sånn skal hundelivet være :)

Fotograf: Sven Martin Helgeland

Må tilstå at jeg altid har vært av de som er litt sur på folk som slipper løpetisper på turer – og nå gjorde jeg det selv! Jeg trodde hun var på 2 dagen av løpetiden, og vi merket ikke på hverken Ruby eller Dewey at hun var kommet sååå langt – men gjett om vi har merket det etterpå! Så Dewey og Ficus har blitt holdt avskildt etter nyttårsaften. (Det er faktisk litt slitsomt denne gangen....)

Mandag var både Eivind og jeg på en liten treningstur med hundene. Jeg på dagen og Eivind på kvelden. Hundene var elleville over å få trene igjen. Ficus kokte helt over, mens Dewey klarte å ta seg sammen og utføre oppgaven. Det jeg blant annet trente på med dem begge var en rallyøvelse i klasse Elite der de skal gå «fri ved fot» på høyre side. Det er vel snar bare det Dewey ikke kan av rallyøvelsene – tror jeg.... (i alle fall som jeg kommer på i farta). Likevel var det med litt ambivalente følelser jeg gjorde det, for nå skal det kanskje bli trekk for lyd der også – og da har jo ikke vi noe på konkurranser å gjøre.... (Jeg gidder ikke å konkurrere hvis jeg ikke har sjangs til å bli blandt de beste. Sånn er det bare ;)

På kvelden hadde Eivind som sagt trent dem, og Dewey hadde vært helt rå på feltene til Eivinds store glede. Han husket alt de hadde holdt på med før han ble «sykemeldt».
Ficus hadde også gjort det bra, og siden jeg enda ikke har hørt noe vedrørende operasjonen, har Eivind fått lov til å ta med Ficus til Moelven for å gå agilityløp der. Ja, jeg er ambivalent til dette, men jeg kan ikke stoppe Ficus fra alt for det om jeg ikke kan gå.

Key «trener» litt av hvert. Hun har fortsatt «teflonhjerne» og klarer ikke konsentrere seg lenge om gangen – det er litt uvandt at valpen er sånn, men de er jo forskjellige individer så det kommer nok med alderen. Key er rett og slett alt for nyskjerrig, og lar seg forstyrre av alt ;) Hun virker likevel veldig lærevillig, så at ting detter på plass etter hvert er jeg ikke i tvil om :)

I går introduserte jeg klikkeren for henne på dagen, og da kvelden kom og noen klikket reagerte hun synlig på det. Så noe læring skjer;) Hun løper nå gjennom tunneller – når det passer henne, og ellers trente vi litt på slalominngang. På kvelden gikk hun 4 porter – uten lokking :) Det så ut som om hun begynte å forstå at hun skulle søke porten – og det er bra! Nå vet jeg noen synes det er alt for tidlig å starte med agility med en så liten valp. Og jeg er ganske enig hvis man ikke vet hva man driver med og trener og belaster valpen. Men sånn som vi gjør det ved å bruke dette som miljøtrening, ved lek og ved å bruke shaping tror jeg ikke det skader. Vi trener jo også stort sett når vi er alene og da unngår vi stresset som er på banen – for det er det som jeg synes er det verste. Key er i alle fall en uredd krabat. Hun hopper ned fra øverste trappetrinn ute og hun hopper opp i sofaen uten problemer (har gjort det fra første dag). Hun forsøker også å hoppe over Ficus og Dewey når de står i veien for henne – så hun er helt uten hemninger sånn. Underlag bryr hun seg heller ikke noe om. Tråkker og klatrer på alt :)

Merker ellers at hun er begynt å bli enda mer selvstendig nå. Hun går stadig lengre vekk fra oss på småturene og utenfor huset vårt – og det er ikke altid hun kommer på innkalling.... ;P

Hun var ellers med meg «på jobb» i Agilityshop i går, og der reiv hun ned flere ting – og pilte avgårde med dem. Til slutt gav jeg opp og lot henne få en leke..... Jeg prøvde å filme henne i aktion – ikke så bra med mobil + en som ikke kan film, men sånn ble det.