Gå til hovedinnhold

Hverdagen slik den er nå

Skjer lite om dagene. Jeg sliter med å trene noe som helst pga helsa, klarer nesten ikke å stabbe meg avgårde på tur engang :( - og Eivind er litt opptatt med jobben.... Så hundene får stort sett bare mindre turer – noe de ikke er helt fornøyde med..... I tillegg har jo været ikke akkuratt vært det beste kan man vel si....

Ficus har fått en overværsøkt denne uka, som var knallbra. Lange overvær, flotte meldinger – og avleveringer.... - og påvisning, som bare vitnet om at dette er gøy! :) Hun peip og hylte hos ynglingsfigurantene sine – og stjal..... ;)

Prøvde meg på ett feltsøk med hundene på onsdagen. Det var masse is over alt og det endte selvfølgelig med fall, sånn at jeg ikke klarte å gå på Nrh-treningen. Grrr... :(
Ellers så var det faktisk KEY! Som var den første som slo og plukket en gjenstand. Hun er bare rå den lille valpen – ett utrolig bra redningshundemne – men det skal hun jo ikke bli..... Jeg får nesten vondt i magen fordi jeg ikke kan trene to hunder... Hun er nemlig sååå utrolig bra!

Vi trener som sagt lite, likevel så virker hundene i fin form – og Ficus utnytter enhver sjangse til å forsøke å tilby en atferd. Nå er hun til og med begynt å plukke alle mulige gjenstander som lukter folk når vi er ute på tur. Stakkars liten – hun er sulteforet på trening. Key har det greit nok, men Dewey sukker tungt... Han er likevel så voksen nå at han tåler å være uten trening i noen dager. Dette er nok uten tvil verst for Ficus. Samme hvor mye hun får springe, så vil hun mye heller trene.....

I dag ble det godbitsøk i hagen, og ellers så ble det en liten tur rundt i nabolaget. En normal 20 minutters tur brukte vi 1 time på – for mammas syke knee er nesten dobbelt så stort som det andre.... og i og med at jeg prøver å avlaste kneet, så ødelegger jeg ryggen i stedet (kjenner tendens til prolaps igjen :( Åååå altså! Kan jeg ikke snart få den hekkans operasjonen og bli «normal» igjen. Ikke kjekt å bli gammel nei – tåler jo ingen ting!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...