Gå til hovedinnhold

Ficus lengste spor hittil :)

Lørdagens sporlogg

Det var en kald og veldig våt dag da vi skulle avgårde på trening denne lørdagen. Jeg skal ærlig innrømme at det var fristende å bli hjemme...., særlig fordi vi fra før av ikke har gode erfaringer med å gå lange spor på Tjessheim – og det var målet denne gangen.

Ja, ja. Hadde jo sagt at jeg kom, og dukket derfor opp ved godt mot – og en plan om å ikke gjøre tingene for vanskelige for vesle Ficus.

Det ble til at John la ut ett spor for oss, og jeg for han (og Odin). Jeg hadde sagt at jeg ville ha et B + spor, og Ficus sitt spor ble i følge Gps`en på ca 750 meter. Så langt spor har hun aldri gått før. Sporet ble nesten 2 timer gammelt (ca 1 time og 50 min). Da regnet det i strie strømmer – og vinden var snudd fra da vi gikk ut sporene.... (Vi gikk ut sporene i medvind og nå var det sterk sidevind).

Her gikk vi spor....

Forventninger. Joa, jeg hadde faktisk litt forvetninger, og da Ficus tok sporoppsøk, satte seg på spor og durte avgårde – veldig sikkert, ble jeg ganske optimistisk. Helt til vi kom vi til reine dammer av vann, her begynte hun å slite, men så virket det som om hun slo på spor igjen og durte avgårde. Etter en stund forstod jeg at det var overvær av sporet vi hadde gått tilbake igjen – hun slo på. Derfor gikk vi ett stykke tilbake, og prøvde på nytt. Nå jobbet hun virkelig hardt. Jeg hadde en følelse av at hun gikk en del sekundært – for det var sterk vind, og når jeg ser på sporloggen i ettertid hadde jeg nok rett. Nå fikk hun ganske visst lang line å jobbe på, så sporloggen lyger litt (jeg gikk jo med gpsèn), men vi fant ingen gjenstander....
Vi hadde også kryssninger i sporet – de reagerte hun ikke på i det hele tatt (som jeg klarte å se...)
Det positive med dette sporet er at Ficus jobbet som en liten helt – helt uten noen form for belønning (bortsett fra å få gå sporet ;) - og at vi gikk hele 1,2 km (1200 meter), når jeg inkluderer sportapet. Jeg er derfor utrolig fornøyd med henne. På slutten hadde jeg egentlig gitt opp, men da gikk hun skråsikkert - rett på slutten! :) JUBEL!!! :D

Ficus storkoser seg i snøen på vei tilbake til bilene. 


«Må» jo også si at de 3 A-godkjente som jeg trente sammen med, gikk sporene sine etter 3 timer – og alle 3 sleit!! Jeg ble derfor (om mulig) enda stoltere over Ficusen min, da jeg forstod at dette virkelig var vanskelige forhold.

En "litt" våt Ficus demper mobilkameraet ;)

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer