Lørdagens sporlogg
Det
var en kald og veldig våt dag da vi skulle avgårde på trening
denne lørdagen. Jeg skal ærlig innrømme at det var fristende å
bli hjemme...., særlig fordi vi fra før av ikke har gode erfaringer
med å gå lange spor på Tjessheim – og det var målet denne
gangen.
Ja,
ja. Hadde jo sagt at jeg kom, og dukket derfor opp ved godt mot –
og en plan om å ikke gjøre tingene for vanskelige for vesle Ficus.
Det
ble til at John la ut ett spor for oss, og jeg for han (og Odin). Jeg
hadde sagt at jeg ville ha et B + spor, og Ficus sitt spor ble i
følge Gps`en på ca 750 meter. Så langt spor har hun aldri gått
før. Sporet ble nesten 2 timer gammelt (ca 1 time og 50 min). Da
regnet det i strie strømmer – og vinden var snudd fra da vi gikk
ut sporene.... (Vi gikk ut sporene i medvind og nå var det sterk
sidevind).
Her gikk vi spor....
Forventninger.
Joa, jeg hadde faktisk litt forvetninger, og da Ficus tok sporoppsøk,
satte seg på spor og durte avgårde – veldig sikkert, ble jeg
ganske optimistisk. Helt til vi kom vi til reine dammer av vann, her
begynte hun å slite, men så virket det som om hun slo på spor
igjen og durte avgårde. Etter en stund forstod jeg at det var
overvær av sporet vi hadde gått tilbake igjen – hun slo på.
Derfor gikk vi ett stykke tilbake, og prøvde på nytt. Nå jobbet
hun virkelig hardt. Jeg hadde en følelse av at hun gikk en del
sekundært – for det var sterk vind, og når jeg ser på sporloggen
i ettertid hadde jeg nok rett. Nå fikk hun ganske visst lang line å
jobbe på, så sporloggen lyger litt (jeg gikk jo med gpsèn), men vi
fant ingen gjenstander....
Vi
hadde også kryssninger i sporet – de reagerte hun ikke på i det
hele tatt (som jeg klarte å se...)Det positive med dette sporet er at Ficus jobbet som en liten helt – helt uten noen form for belønning (bortsett fra å få gå sporet ;) - og at vi gikk hele 1,2 km (1200 meter), når jeg inkluderer sportapet. Jeg er derfor utrolig fornøyd med henne. På slutten hadde jeg egentlig gitt opp, men da gikk hun skråsikkert - rett på slutten! :) JUBEL!!! :D
Ficus storkoser seg i snøen på vei tilbake til bilene.
«Må»
jo også si at de 3 A-godkjente som jeg trente sammen med, gikk
sporene sine etter 3 timer – og alle 3 sleit!! Jeg ble derfor (om
mulig) enda stoltere over Ficusen min, da jeg forstod at dette
virkelig var vanskelige forhold.
En "litt" våt Ficus demper mobilkameraet ;)
Kommentarer