Hvem er jeg?

Titt dei, jeg er Key...

Mamma sier at det er mange som er nyskjerrige på meg og som lurer på hvem jeg egentlig er…. Jeg er bare meg – Key. En vilter (sier mamma) liten tricolor bordercollie jente.

Nå er jeg fem en halv måned gammel – og kan fortsatt ingen ting (også i følge mamma…) Jeg har 5 søsken, 2 søstre i Bergen – de trenes på Fjellanger, en bror i Haugesund – som er bygutt, søster Pippi som skal bli redningshund og søster Gira som fortsatt bor hos oppdretteren min i Vikedal. Gira skal bli gjeterhund.

Begge foreldrene mine gjeter på gårder og mamma er også godkjent Lavinehund.

Jeg elsker å springe – og å gjete….. Hver kveld har jeg meg en liten gjeterrunde i stuen der jeg gjeter de andre hundene – og hver kveld prøver mamma og papp å stoppe meg. Jeg er faktisk blitt litt flinkere nå, for mamma og pappa prøver hele tiden å hindre meg i denne gjetertrangen min. Grunnen til at de prøver å hindre meg er visst at jeg tar helt av. Jeg «koker» rett og slett over. Det gjelder i grunnen alt jeg gjør, derfor trenes jeg lite, men mamma og pappa vektlegger miljøtrening og jeg får godbitsøk nesten hver dag. Jeg får selvfølgelig også trene, men det er korte økter slik at jeg stoppes fra å gire meg for mye opp. Vi trener også ganske variert. På den måten klarer mamma og pappa og bryte mønsterene som jeg ellers lett lager meg.

Jeg elsker å leke med leker også – og drakamp er utrolig gøy, men også her tipper jeg fort over, så variasjon og kontroll fra menneskenes side er visst viktig.
Jeg er glad i godbiter, men ser jeg en leke så detter gjerne godbiten ut av munnen min – uten at jeg merker det….
Likevel bruker mamma og pappa en del godbiter når de trener meg – det roer meg mer en når de bruker leke og jeg klarer derfor å konsentrere meg bedre.

Keys siste påfunn.... - her var det helt ok å ligge..... ;)

Hva jeg kan…., tja…

- Jeg kan springe galmann på treningsbanen, jeg elsker tuneller, jeg søker feltoppganger, jeg søker slalominngangen – og har gått alle 12 portene, jeg kan hoppe høøøøyt (men ikke på agilitybanen… - det får jeg ikke lov til enda).
- Jeg kan sitte og vente på «versegod» når vi får mat.
- Jeg kan sitte og vente i hagen til mamma er kommet frem til inngangsdøra (ute av syne for meg) og til hun roper «kom».
- Jeg kan sitte – og dekke – og tilbyr også både stå og kontakt når mamma går bakover - under trening.
- Jeg kommer stort sett på innkalling (så lenge jeg ikke er overtent – eller mamma/pappa står ved bilen…..)
- Jeg hopper forresten glad inn i bilen selv – og jeg legger meg gjerne i buret mitt – både i bilen og ellers.
- Jeg er så smått begynt å tilby «gå fint i bånd» - når jeg går alene vel og merke…., og jeg er begynt å tilby kontakt i stedet for å buse frem for å hilse på alle mennesker, vogner, joggere, sykler, biler ol..
- Jeg kan hoppe opp på ting og gå på alle slags underlag som mamma presenterer for meg.
- Jeg kan plage Dewey og Ficus – og stjele pinner fra Kahrma…. ;)
- Og jeg kan leke med dem – og med Mist og Savi ;)
- Jeg hilser pent på amstaffen, Herman
- Jeg kan både sitte og ligge - og sove, i vinduskarmen. Og på benken på hunderommet….
- Jeg stjeler tilbake lekene mine (som menneskene legger vekk for meg)
- Jeg tygger ved - så mye og ofte, jeg kan…. – og skor (møblene er jeg sluttet å tygge på – mamma ble så sint…)
- Jeg ligger gjerne alene nede på rommet – eller ute i hagen, mens alle de andre er oppe i stuen.
- Jeg leker «rabiat» med meg selv….  (I går knuste jeg nesten en blomsterpotte da jeg hold på med balleken Kahrma hadde vunnet på den uoffisielle konkurransen i Bergen – jeg hadde det knallgøy!)

Kahrma og Key leker

Key stjeler pinnen til Kahrma

Tror vel dette beskriver hvordan jeg er. Mamma og pappa sier at jeg har en god del stress i meg, men at jeg er en veldig mental sterk, sunn og frisk hund – og det er sikkert bra….? Det var i alle fall det mamma og pappa ville ha da de lette etter meg ;)