Gå til hovedinnhold

Hvem er jeg?

Titt dei, jeg er Key...

Mamma sier at det er mange som er nyskjerrige på meg og som lurer på hvem jeg egentlig er…. Jeg er bare meg – Key. En vilter (sier mamma) liten tricolor bordercollie jente.

Nå er jeg fem en halv måned gammel – og kan fortsatt ingen ting (også i følge mamma…) Jeg har 5 søsken, 2 søstre i Bergen – de trenes på Fjellanger, en bror i Haugesund – som er bygutt, søster Pippi som skal bli redningshund og søster Gira som fortsatt bor hos oppdretteren min i Vikedal. Gira skal bli gjeterhund.
Begge foreldrene mine gjeter på gårder og mamma er også godkjent Lavinehund.

Jeg elsker å springe – og å gjete….. Hver kveld har jeg meg en liten gjeterrunde i stuen der jeg gjeter de andre hundene – og hver kveld prøver mamma og papp å stoppe meg. Jeg er faktisk blitt litt flinkere nå, for mamma og pappa prøver hele tiden å hindre meg i denne gjetertrangen min. Grunnen til at de prøver å hindre meg er visst at jeg tar helt av. Jeg «koker» rett og slett over. Det gjelder i grunnen alt jeg gjør, derfor trenes jeg lite, men mamma og pappa vektlegger miljøtrening og jeg får godbitsøk nesten hver dag. Jeg får selvfølgelig også trene, men det er korte økter slik at jeg stoppes fra å gire meg for mye opp. Vi trener også ganske variert. På den måten klarer mamma og pappa og bryte mønsterene som jeg ellers lett lager meg.
Jeg elsker å leke med leker også – og drakamp er utrolig gøy, men også her tipper jeg fort over, så variasjon og kontroll fra menneskenes side er visst viktig.
Jeg er glad i godbiter, men ser jeg en leke så detter gjerne godbiten ut av munnen min – uten at jeg merker det….
Likevel bruker mamma og pappa en del godbiter når de trener meg – det roer meg mer en når de bruker leke og jeg klarer derfor å konsentrere meg bedre.

Keys siste påfunn.... - her var det helt ok å ligge..... ;)


Hva jeg kan…., tja…
- Jeg kan springe galmann på treningsbanen, jeg elsker tuneller, jeg søker feltoppganger, jeg søker slalominngangen – og har gått alle 12 portene, jeg kan hoppe høøøøyt (men ikke på agilitybanen… - det får jeg ikke lov til enda).
- Jeg kan sitte og vente på «versegod» når vi får mat.
- Jeg kan sitte og vente i hagen til mamma er kommet frem til inngangsdøra (ute av syne for meg) og til hun roper «kom».
- Jeg kan sitte – og dekke – og tilbyr også både stå og kontakt når mamma går bakover - under trening.
- Jeg kommer stort sett på innkalling (så lenge jeg ikke er overtent – eller mamma/pappa står ved bilen…..)
- Jeg hopper forresten glad inn i bilen selv – og jeg legger meg gjerne i buret mitt – både i bilen og ellers.
- Jeg er så smått begynt å tilby «gå fint i bånd» - når jeg går alene vel og merke…., og jeg er begynt å tilby kontakt i stedet for å buse frem for å hilse på alle mennesker, vogner, joggere, sykler, biler ol..
- Jeg kan hoppe opp på ting og gå på alle slags underlag som mamma presenterer for meg.
- Jeg kan plage Dewey og Ficus – og stjele pinner fra Kahrma…. ;)
- Og jeg kan leke med dem – og med Mist og Savi ;)
- Jeg hilser pent på amstaffen, Herman
- Jeg kan både sitte og ligge - og sove, i vinduskarmen. Og på benken på hunderommet….
- Jeg stjeler tilbake lekene mine (som menneskene legger vekk for meg)
- Jeg tygger ved - så mye og ofte, jeg kan…. – og skor (møblene er jeg sluttet å tygge på – mamma ble så sint…)
- Jeg ligger gjerne alene nede på rommet – eller ute i hagen, mens alle de andre er oppe i stuen.
- Jeg leker «rabiat» med meg selv….  (I går knuste jeg nesten en blomsterpotte da jeg hold på med balleken Kahrma hadde vunnet på den uoffisielle konkurransen i Bergen – jeg hadde det knallgøy!)

Kahrma og Key leker

Key stjeler pinnen til Kahrma

Tror vel dette beskriver hvordan jeg er. Mamma og pappa sier at jeg har en god del stress i meg, men at jeg er en veldig mental sterk, sunn og frisk hund – og det er sikkert bra….? Det var i alle fall det mamma og pappa ville ha da de lette etter meg ;)
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...
17 kommentarer
Les mer